Comments (4)

By Lene Pene, 22. januar 2012 11:41

Jeg holder på med Setesdalgenser i svart og grått til Andreas. Han skal på SU-seminar med Kjerstin førstehelga på mars, og iflge Kjerstin har alle SUere ullgenser, raggsokker og Palestinaskjerf.

Sokkene har han strikket selv. Se så fine de ble!

Palestinaskjerfet har jeg kjøpt, men genseren er fortsatt på pinnene.

Så til mitt dilemma; genseren blir for liten!

WHAT TO DO!?

Jeg har igjen ei arm. Jeg har montert den andre, bare for å se, og fikk mine mistanker bekreftet. Så tenkte jeg at jeg skulle demontere den igjen, rekke opp den siste borden og strikke bunnmønsteret litt lenger, men så er det det at bolen ble litt smal også.

Men den ser ut til å bli akkurat passe til Kjerstin, da.  Så da spørs det om jeg må krype til korset og strikke en ny genser. Innen førstehelga på mars.

Gaaahh!

Ellers så har jeg strikket ei ny rastalue. Andrea spurte så pent om jeg kunne strikke ei til en kamerat av henne, og da passet det jo fint at jeg hadde ei jeg allerede var halvferdig med.

Det siste prosjektet jeg holder på med er

ISLENDER

til Amundsen.

En sånn fin gammeldags en som vi brukte på 80-og 90-tallet.

Jeg har ikke mønster, så det blir litt prøv og feil, men jeg tror det blir bra.

Nå har jeg jo et lass med ufoer jeg burde bli ferdig med også, men livet er ikke bare burde burde. Hoho!

Ha en trivelig søndag der ute.

Comments (0)

By Lene Pene, 15. januar 2012 13:10

Som de fleste sikkert har fått med seg, så var det i går kveld utdeling av ymse

SPELLEMANNSPRISER.

Jeg så ikke stort av showet før vi zappet over på Tv3 og den evigskjønne «Notting Hill».

Som dere sikkert forsto av gårdagens innlegg, så er jeg i ferd med å bli ei gammel tante, og gamle tanter er altså ikke så glad i nymotens spetakkel. Man får for megen mavesyre av det, nemlig.

Nå er det noe av det jeg kunne tenkt meg å både se og høre, som for eksempel Siri Nilsen og Stein Torleif Bjella.

Problemet er at jeg måtte lidd meg gjennom ulyder fra diverse andre artister, og det tror jeg ikke ville være godt for noe. Da er det bedre å se gamle filmer. Selv om den er på den irriterende kanalen Tv3 med tusen avbrytelser og høylydte reklamer. (Hva er det forresten med volumet på reklamer? De SKRIKER ut i stua mi! Man må jo dempe flere hakk, og da får man ikke med  seg at filmen starter igjen. Urkh!)

Men nå snakket vi altså om SPELLEMANNSPRISEN her.

Og den fikk da min oppmerksomhet litt sånn utpå kvelden. Det har seg nemlig slik at jeg tilbringer noen (!?) timer per dag på twitter, og der var folk i full harnisk! Det forholdt seg nemlig slik, at Plumbo hadde tråkka i salaten. Driti på draget. Bæsja på leggen.

   CHECK IT OUT! 

Årets hit ble «Møkkamann» med bandet Plumbo. Der står gutta i Madcon og deler ut den gjeve prisen, og så kommer vokalist Lars Erik Blokkhus med Årets Pooper:  «Vet du hva. Når jeg ser på dere to får låta et nytt navn. «Mokkamann». Neida, bare kødda.»

Oioioi… Man sier ikke sånt, vettu.

Madcon-gutta forlot himmelfalne scenen. Plumbo prøvde å ro seg i land med en tåpelig vals. Publikum buet. Twitter og Facebook eksploderte. Kaizers-Terje tømte øl over Plumbovokalisten. Plumbovokalisten la seg flat. Skyldte på at Plumbo var et band fra landet, og insinuerte dermed at folk fra bygde-Norge er en gjeng med lavpanna idioter som ikke vet bedre, og som ikke greier å oppføre seg på fest i byen med siviliserte mennesker.

Han bæsja på leggen. Rett og slett. Og han slapp ikke unna før prinsessa og halve kongeriket hadde smurt det utover hele fyren og stempla rasist i panna på’n.

Jeg tror ikke Lars Erik Blokkhus er rasist. Jeg tror han er en dust med svært liten forstand, som burde sette bort takketalene til noen andre.

Nå er jeg sterkt i tvil om det blir flere takketaler å holde på en stund, da, Lars Erik. Først må du få dusja av leggen din så du ikke lukter så vondt for folk flest, iallfall. Vi får se hvor lang tid det tar.

Jeg er ikke riktig sikker på at han rekker det før MGP om to uker, der Plumbo etter planen ironisk nok skal stille med låten «Ola Nordmann».

Comments (1)

By Lene Pene, 14. januar 2012 19:55

*******

Vær saa venlig at tale til mig på en höflig og elskværdig måde, uden at hæve stemmen og uden på nogen måde at irritere mig.

Hos mennesker i min alder kan modsigelser, indvendinger og anden taktlös adfærd fremkalde forhöjet blodtryk og for megen mavesyre, og da kan jeg meget let blive ubehagelig.

*******

Neida. Jeg er ikke sur. Ikke sint heller.

Disse ordene henger på veggen på gjesterommet hjemme hos min mor. Jeg har (Ynnsyll, mamma!) i mange år tenkt at de ordene der beskriver min mor ganske greit. Ikke at hun er ubehagelig. (Ikke alltid, iallfall. Eller, ikke så ofte… OMG! Nå må jeg passe meg her, så jeg ikke blir arveløs! Ro, ro…)

Min mor er altså ikke svært ubehagelig. Det er mer det der med lunta. Jeg har alltid tenkt at det er noe i det der med å ikke ville bli motsagt, og det med høye lyder rundt henne. Da kan hun (av og til) bli (litt) ubehagelig. (Joda, mamma. Det kan du.)

Dette har voldt meg litt hodebry til tider. Jeg har liksom aldri helt forstått det der; det at leven fra unger som leker høylydt, tett omgang med samme mennesker i mer enn tre dager i strekk og det å måtte forholde seg til andre menneskers mindre flatterende sider over tid, kan gjøre noe så drastisk med et menneske. At det får en til å veksle mellom å være et elskverdig og morsomt menneske og en sta og egen furie på et knips. (Ooops! Ynnsyll…)

Nå nærmer jeg meg 40. Jeg har riktignok to år, en måned og fem dager igjen til den store dagen (som jeg helst skulle se at blir en liten dag), men jeg må innse det; jeg begynner å dra litt på årene, får’n si.

Kroppen skranter. Det har den gjort siden tidenes morgen og litt utpå dagen, men nå synger den på siste verset. Vi får håpe det er et laaaaangt vers. (Til tross for at det blir et masete og slitsomt et.) Den vil ikke lenger være med på noe ekstra. Den holder ikke ut en hel fest. Den vil hjem og innta horisontal stilling før klokka elleve, og straffer med stive ledd og dunkende hode dersom jeg tvinger den til å fortsette kalaset.

Lunta er sliten, kortere og mer lefsete enn den har vært; unødvendige lyder irriterer meg, dunkende fjortis-»musikk» irriterer meg, krangling og heftige diskusjoner irriterer meg, dumme folk irriterer meg… Og jeg begynner  å forstå hva som ligger bak disse ordene.

Det er vel bare å innse det; jo lenger man kommer uti livet, jo kortere blir lunta.

Kjære mamma, du er så fin, atte! Jeg lover å prøve å holde meg i skinnet når jeg er på besøk. Jeg skal prøve å være høflig, elskverdig og så lite irriterende jeg greier (selv om jeg vet det kommer til å holde hardt det der med irriterende). Og om jeg glemmer meg, så får jeg jo en liten påminnelse når jeg entrer gjesterommet for natten, og når natten er over starter en ny dag med nye muligheter.

BTW:

Kjære gubbe og arvinger, dere er så fine, atte! Jeg har hengt opp et eksemplar av teksten på kjøleskapet, slik at dere har en sjanse til å skjerpe dere dersom dere glemmer dere og opptrer på en mindre elskverdig måte, og på den måten påfører meg for megen mavesyre.

Takk.

Comments (3)

By Lene Pene, 7. januar 2012 13:58

Hadde jeg abonnert på Aftenposten, ville jeg nok sagt opp i dag.

Media kan være brutale, umenneskelige og vise svært dårlig skjønn til tider. :( De grafser og mesker seg i folks ulykke, og i dag syns jeg de har gått langt over streken mtp unge, lidende menneskers personvern.

Tankene mine går til alle de som etter dagens artikkel blir gående rundt med en klump i magen i frykt for at deres svært private historier, avgitt i avhør for å hjelpe politiet, kan bli allemannseie på forsidene i alle landets aviser…

SKAM DERE!!!

Comments (1)

By Lene Pene, 3. januar 2012 12:58

Ja, da var 2011 over. Good riddance…

Det var et spesielt år, får’n si.

Nå er vi altså et par dager inne i 2012, og jeg har kastet jula på huet og ræva ut for leeenge siden.

(Lenge og lenge; treet røyk i 2011, dorullnissene fikk bli til første nyttårsdag.)

Desember var litt av en måned.

For det første måtte det handles mat.

For det andre måtte det kjøpes, pakkes, sendes og leveres gaver i hytt og gevær.

For det tredje måtte huset ryddes. Og vaskes. Og ryddes igjen. Og vaskes igjen…

Og på toppen av det hele så var det dette viruset…

Det slipper jo ALDRI! Jeg er så møkk, hakke lei.

Jeg har ikke sluknet før mellom tre og fem en eneste natt de siste ukene, og nå er jeg dødssliten.

Det gikk forsåvidt greit nok i jula, for da sov ungene til langt utpå dagen, og jeg fikk iallfall 4-5 timer søvn før dagen startet. Men nå er hverdagen tilbake; Amundsen skal i barnehagen, Andreas skal på jobb og jeg må stort sett opp og starte dagen før sju.

I natt sov jeg hele 2 timer! Yeeey, lizzm.

INSOMNIA SUGER!!!

Jeg syns hele greia er så frustrerende; crp’n er så og si normal hver gang jeg er hos legen, så det er jo bare virus.

Men er det bare jeg som stusser på at jeg driver og fanger opp alle disse virusene?

Er det normalt å få – med overlapping! – absolutt all the germs som passerer min vei?

I nesten fem måneder!?

Fem måneder med stadig tilbakevendende nesetroll, halsnisser, tømmermenn og småfeber…?

Jeg gir snart opp. Legger meg ned, ruller rundt og spiller død. Det hjelper sikkert. 

Nei, dere får ha godt nyttår, folkens. Jeg har som forsett å få et bedre et.

Før jeg avslutter – her er noen bilder fra nyttårsaften, som til tross for at jeg lå sylte forkjøla og full av feber på sofaen stort sett hele kvelden, ble en trivelig kveld i godt selskap med en diger kalkun, verdens beste mann, tre av våre nydelige barn, en koselig kompis og den søte datteren hans som går i barnehagen med Amundsen.

Comments (0)

By Lene Pene, 28. desember 2011 13:11

Fjerde dags jul = Torbjørn har bursdag!

Torbjørn er broren min, og i år fyller han

17 år! Hurra!

Bare ett år igjen, så er han voksen.

VOKSEN…!!?

OMG! 

Tradisjonen tro, så drar vi dit på kaker og diverse småmat litt sånn utpå dagen. Det blir koselig.

Det blir sene morgener i jula. I dag kom lilleprinsen opp sånn utpå morgenkvisten, men han la seg bare oppi senga vår og sluknet som et lys igjen.

Vi sov vel til klokka var nesten ti, tror jeg.

DET var digg, det!

Far og sønn hadde ikke før satt beina utfor sengekanten, så var Lego Star Wars i full gang på PS3-maskina.

Amundsen kjøpte spillet igår for et gavekort han fikk til jul, og er helt i hundre.

Han har Lego Batman fra før, men det er jo kjekt å ha noe å bytte med.

Ikke minst for pappa’n sin skyld, som må spille sammen med knotten, og som sikkert nok er litt lei av å spille det samme hver gang.

Det spørs om han ønsker seg Star Wars lego også nå, da. Han er glad i legoklosser, og hittil har det gått i Batman-fly og Batmanbiler. Vi får se om nerden i ham dukker opp, og det neste nå blir Star Wars.

Snart er julen over, og vi vender tilbake til normal rytme igjen. Amundsen skal i barnehagen og resten skal på skolen.

Jeg tror ikke det frister så mye. De er rimelig i feriemodus hele gjengen. Amund Elias spør hver dag om han kan få fri idag også. Hehe..

Men det blir litt godt også. Jeg gleder meg mest til å hive ut julestæsjet. Det er koselig med julepynt, men vi bor liksom trangt nok fra før. Juletreet står jo bare i veien!

Jaja. Dere får ha ei fortsatt trivelig jul der ute.

Comments (1)

By Lene Pene, 25. desember 2011 16:06

Som @ktkjelsnes kommenterte så observant på Twitter her om dagen: «Jeg Har Skjønt Det Sånn At Man Ønsker God Jul Med Stor Forbokstav.»

Jau. Man kan eventuelt BRØLE det;

Julften ble en vellykket dag. Amundsen fant mandelen i grøten og vant ei julestrømpe med godteri, og delte med Nora og Andrea.

På kvelden spiste vi pinnekjøtt og vossakorv (bortsett fra Kjerstin som heller ville ha kveite). Vi hadde middagsgjester også; svigermor, lillesøstra til Andreas på 10, pappa’n hennes og hans sønn. Andrea spiste hos faren og Nora hos mora, så vi var åtte tilbords. Maten var nydelig (som alltid når Andreas kokkelerer), og vi ble mette og feite hele gjengen. Iallfall jeg. Fnis.

Det bugnet av gaver under treet. Amundsen var ikke spesielt nysgjerrig, egentlig; han var mest spent på hva vi skulle synes om det han hadde pakket inn på barnehagen. Jeg prøvde å spørre ham hva det kunne være flere ganger, men han var hemmelighetsfull og lur. «Kanskje det e klær?» sa han… Jeg spurte ham igjen før middagen. Er det klær? Er det gardiner? Men han ville ikke røpe noe. «Hm.. Vi får sje.«

Det var hverken klær eller gardiner.

  Istedet var det en skjønn duk, en nydelig telysholder, deilige peppernøtter og rognebærgelé.

Han var som sagt ikke så ivrig etter å pakke opp gavene sine, så det var overhodet ikke noe mas. Det han var mest spent på, det var om Julenissen ville komme. Han hadde nemlig sett ham utenfor hos farmor, hvor de hadde satt ut grøt til ham. Nissen hadde spist grøten, og Amundsen mente at han måtte ha sett hvor snill han er. Derfor kom han nok til å dukke opp. Med Batmandrakt til ham. Det var det som sto øverst på ønskelista.

Og etter en liten ettermiddagsdupp…

…så kom nissen.

Med Batmandrakt! 

Av oss fikk han blant annet et trommesett.

Lurer på hvor lang tid det tar før vi angrer på den investeringa…? 

Kjerstin fikk også mye fint; penger, gavekort, bøker, klær, parfyme…

Men jeg tror hun ble mest glad for ullsokkene.

Etter middag, pakker og julesnop, så var det tid for å teste ut julegaven fra nabo’n;

ISHOCKEYSPILL.

Ivrig gjeng…

******

Amundsen sov til nesten ti i dag.

Etter det har han sett Biler 2 sammen med pappa’n sin…

…flydd rundt med «rotta» si…

…eller er det et hamster?

…lekt med modelleire…

…og nå spiller han trommer og ishockeyspill med Kjerstin litt om hverandre.

I pysjen. Som seg hør og bør på 1.juledag…

Andreas og jeg ser Forreste Gump mens ribba står og koser seg i ovnen.

Det er jaggu deilig med juleferie!

Comments (2)

By Lene Pene, 23. desember 2011 15:10

Idag er det

lillejulaften!

Hvilket betyr at julaften er her i morgen allerede.

Det gikk fort!

Jeg føler nesten ikke at jeg har hatt noen adventstid, i og med at jeg har vært syk hele desember.

Men jeg er i julestemning likevel. Heldigvis!

***********

Andreas og jeg brukte dagen i går til å vaske hus, så nå er det så trivelig her i den notengske heimen! Det som ikke er gjort til nå, det blir ikke gjort.

Det blir nok jul selv om jeg ikke fikk bakt sju sorter og laget hjemmelaget marsipan. Tror jeg…?

Nå skal vi straks sette oss i bilen og forflytte oss bort til pappa & co. Der har vi, tradisjonen tro, invitert oss selv på lutefisk.

Lutefiskmiddag i Fossegrenda hører faktisk lillejulaften til, så der er vi skamløse. Fnis…

Jeg tror de syns det er ålreit at vi kommer, da. Vi har ikke fått et nei ennå, iallfall!

Når vi kommer hjem derfra, så skal vi bare slappe av og vente på julaften. Treet er allerede pyntet, og gavehaugen strødd under, så det er ikke mye annet å ta seg til enn å se hovmesteren og spise småkaker.

Da får dere ha en fin lillejulaften der ute. Ikke stress for mye!!!

Andrea er klar for julemiddag hos morfar.

Verdens fineste nisse.

Comments (2)

By Lene Pene, 19. desember 2011 18:06

Dette er verdens fineste fjortis for nøyaktig 14 år siden!

Takk for at du er så snill.

Takk for at du er så hjelpsom.

Takk for at du er så omtenksom.

Takk for at du er så tålmodig.

Takk for at du er så sjenerøs.

Takk for at du er den du er;

verdens fineste Kjerstin!

Gratulerer med dagen, go’jenta mi!