Mandagssukk

By , 23. mars 2015 09:34

mandagmorgenDette er en sånn dag. Jeg bare kjenner det på meg. En sånn crappy en som burde være over på en blunk, men som kommer til å vare en hel evighet.

En skulle tro at kroppen og huet var uthvilt første dagen etter helg, men sånn er det dessverre ikke for meg. Ikke denne gangen heller. Inni meg bor det en slem liten nisse som drar i alle nervetrådene mine, vrir dem rundt og slår blåknute på dem. Han går rundt fra rom til rom oppi huet mitt og roter – sørger for at ingenting ligger der det skal og alt er bare kaos. Han er en liten drittnisse, faktisk. mumle

Noen ganger lurer jeg seriøst på om det er noe galt med meg. Så husker jeg det; jeg er jo bipolar. *klaskipanna* Det er liksom ikke noe jeg går rundt og tenker på, ikke engang når jeg tar medisinene mine til tannpussen morgen og kveld. Det er blitt en refleks – akkurat som å gi fluortabletter til gullungen – det er «bare noe man gjør». Jeg glemmer at ikke alle gjør det. Ikke alle har behov for å knaske piller for å leve et tilnærmet normalt liv. Skjønt, normalt?

Det er dette jeg sliter med å forstå, men som kommer ramlende over meg en gang imellom: Er det et tilnærmet normalt liv? Går alle rundt med knuter i magen og vakuum i lungene? Griner alle når de tråkker på ellipsemaskina eller trener apparater på Impulse? Er det helt vanlig å våkne hver eneste morgen med hundreogørtogfjørti tanker i hodet og pustebesvær? Har alle «normale» mennesker sånne slemme nisser inni seg?

Eller er det denne nissen som er selveste Herr Bipolar? Og hvor mange gener har han eventuelt arvet etter sine slektinger Frøken Vanskelig Oppvekst og Herr Uflaks?

tantrumsmileyDet er slitsomt å være meg. Og fryktelig irriterende. Noen ganger har jeg bare lyst til å legge meg på bakken og sprelle i frustrasjon. Eller gå ut i skogen og brøle så høyt og sint at lungene eksploderer. Men det hadde vel tatt seg ut.

Hva med medisiner? Lamictal har forsåvidt gjort livet mitt bedre på mange måter. Jeg er ikke så ustabil lenger; jeg er ikke oppe om nettene for å male stua i en ny farge hver uke, og jeg ringer ikke mannen min i hysteri så han må løpe alt han kan for å komme seg hjem i redsel for at jeg skal gjøre meg noe, bare for å oppdage at jeg ikke er klar over at jeg har ringt engang… Sånn sett så har jo livene til dem rundt meg også blitt bedre.

Men Lamictal er ingen trylledrikk. Den tar ikke bort angsten. Den rydder ikke opp i hodet mitt. Den lar meg ikke gi slipp på det intense behovet mitt for å ha kontroll på alt til enhver tid. Den lar ikke magen min føle det hjernen min vet, nemlig at det jeg må slutte å føle at jeg har det hele og fulle ansvaret for folk, hendelser og faktorer jeg ikke råder over. Det kan heller ikke eliminere det faktum at jeg har fått servert mye mer crap enn de fleste andre her i livet.

Jeg hadde en lege som ville sette meg på flere medisiner en gang. Det var da jentene var små og jeg var alene med dem. Det var før Lamictal, og jeg hadde akkurat startet opp med Lithium. Legen mente jeg burde ta sovemedisiner for å få sove om natta, og angstdempende og beroligende piller for å holde ut dagene. Men jeg var alene med to små barn, og da ville det vært galskap å ta noe som fikk meg til å gå rundt som en zombie hele dagen og som gjorde at jeg sov så tungt om natta at jeg ikke ville våknet dersom noen av ungene trengte meg. I dag er jeg glad for det valget jeg tok. Sånne medisiner ville kanskje gitt meg ro, men de ville tatt fra meg så mye mer. Det å være helt tilstede for ungene, og det å føle at jeg ikke går glipp av barndommen deres, betyr alt for meg.

Jaja. Nok om det.

Jeg skal forsøke å komme meg gjennom dagen i dag med vettet i behold. Heldigvis står det nok på programmet til å holde meg i aktivitet, så dagen blir helt sikkert bedre etterhvert enn den startet.

Og i kveld er det syforening. Det er alltid en opptur! 

2015-03-22 12.12.31

 

Det våres der ute

By , 14. mars 2015 16:06

Spring_PNG_Clipart_Picture SoOol og helg – yeeey! 

Da er vi allerede langt uti mars måned, og det blir stadig varmere og lysere ute. Nå er det lyst nok om morgenen til at jeg våkner FØR vekkeklokka til og med! Det er så deilig å slippe å våkne i bekmørket, med blylodd på øyelokkene og ullhode. For ikke å snakke om hvor mye energi en får av dagslys!

tumblr_nejeu8xuTn1sik9i5o1_500De siste ukene har vært preget av sykdom her i huset. Først ble Kjerstin liggende med omgangssyke og ett eller annet virus som holdt henne i vannrett posisjon en ukes tid. Så var det Andreas sin tur til å få feber, hoste og snørring i ei drøy uke. Og forrige helg rakk jeg så vidt å få med meg 8.mars-toget i byen før kvalmen skyllet over mitt stakkars legeme, og etterlot seg ei natt på dass med bøtta i fanget, et par dager med feber og noen dager der det føltes ut som om jeg var blitt påkjørt av toget. Formen er fortsatt ikke helt bra, men jeg tok med meg family’n og min gode venn herr Nikon på tur i finværet i dag.

Rodriguez og Lahlum nyter også fraværet av snø is og minusgrader. De koser seg i hagen med musejakt og solslikking, og det er tydelig at de er lettet over at vinteren ser ut til å være så godt som over. (Selv om jeg må si at vi ikke har hatt mye vinter heller – det har nesten ikke vært snø å se hele sesongen.)

Strikkepinnene har ikke hvilt mye i det siste. Jeg fikk penger av pappa og gavekort på garn av et vennepar  i bursdagsgave i februar, og jeg investerte i deilig myk Sandnes alpakka til en lys og fin ulljakke som jeg kan bruke når jeg om et par uker starter hagesesongen. Da skal jeg kose meg i sola ute ved bekken; jeg skal nyte deilige vårdager med strikketøy, kryssord, en kopp te, pledd og den fine nye ulljakken min.

collage-2015-03-14 (1)

Ellers så holder jeg på med et lappeteppe i Nepal. Grønt og skjønt. Andreas blir så frustrert over at alle dynene og teppene i huset er alt for korte. Enten må han fryse på overkroppen, eller så stikker føttene ut. Så da er det bare å strikke lapper, og ikke gi seg før teppet er stort nok til at det er plass til hele gubben inni (og kanskje meg i tillegg?).

2015-03-14 12.24.36

 Dagens tur gikk ned til elva. Amundsen var ikke alldeles fornøyd med at turen ble så kort, for han syns det var så gøy å hoppe på isflakene som lå strødd rundt på steinene langs elva.

_DSC0039

Men, han skulle slutte å være sur dersom jeg lovte ham at vi drar tilbake i morgen og blir litt lengre. Da tar vi med oss nistemat og kakao, så trenger vi ikke dra hjem fordi vi er sultne, iallfall.

Andreas, Nora og Amund Elias ser på spor.

_DSC0002

hearts Nora, Amundsen og Kjerstin hearts

_DSC0011

hearts Søskenkjærlighet hearts

_DSC0012

_DSC0019

Turpost. Amundsen skriver navnet sitt i boka.

_DSC0025

Rock’n’roll!

_DSC0028

flower-divider

Da får dere ha en fin lørdagskveld der ute!

Til Andreas

By , 10. februar 2015 09:11

pizap.com14235526037751

Tusen takk for at du vil være mannen min.

(Det er jeg utrolig stolt over.)

Tusen takk for at du ler med meg.

(Det er helt greit at du ler litt av meg også.)

Tusen takk for at du er mitt anker når stormen blir for sterk.

(Jeg vet det krever sin styrke.)

Tusen takk for at du limer meg sammen og ikke senker verdien min når jeg brister.

(Det er litt av en jobb å få alle bitene på riktig plass.)

Tusen takk for at du elsker alle barna våre like høyt.

(De setter så umåtelig stor pris på deg alle sammen.)

Tusen takk for at du gir meg en tupp i ræva for at jeg skal utfordre meg selv.

(Og for at du vurderer meg etter innsats og ikke alltid etter resultat.)

Tusen takk for alle kjærlighetserklæringer – hver dag!

(For alle gode ord og kjærtegn, og for alle klask på rumpa når du går bak meg i trappa.)

Tusen takk for at du ikke klager på alle garnnøstene som fyller halve stua.

(Du vet hvor lykkelig jeg er når jeg kan bade i ulltråd.)

Tusen takk for at du er så snill og god, raus og omsorgsfull, arbeidssom og flink.

(Og så er du jo så pen!)

flirtysmile

Jeg er like forelsket i dag som jeg var den dagen vi giftet oss. Tenk, nå er det åtte år siden, og jeg gleder meg til å fortsette denne reisen gjennom livet sammen med deg. Jeg vet ikke om jeg hadde greid det uten deg, men om det hadde vært så, ville jeg aldri gitt slipp på deg uansett.

Jeg elsker deg.kiss

GRATULERER MED BRYLLUPSDAGEN!

Godt nyttår, folkens!

By , 11. januar 2015 13:36

 

2015-3Da er vi godt i gang med et nytt år. 

Måtte det fare litt mer varsomt med meg og mine enn det foregående året. Det skal ikke så mye til…

Jula var stille og fredelig. Ungene fikk stort sett det de ønsket seg, og vi la på oss godt og vel de obligatoriske kiloene ved hjelp av god mat og unevnelige mengder godterier og julekaker.

Vi spilte brettspill, så tv og prøvde å utnytte fridagene så godt det lot seg gjøre.

SAM_0877

Julaften. Amundsen koser seg med pinnekjøtt og brus.

SAM_0883

Amundsen laget verdens fineste julepynt til meg.

SAM_0899

Lahlum raider juletreet.

SAM_0865

Rodriguez har tatt juleferie

SAM_0915

Amundsen ble fornøyd med nettbrettet han fikk av oss.

Nå er hverdagen tilbake, og de fleste av oss er tilbake på jobb og skole.

Forrige helg var vi i Oslo med et vennepar. Vi storkoste oss med deilige middager, hotellfrokoster og trivelige kvelder med kortspill og noe godt i skåla.

Amundsen tok toget ned sammen med oss, men ble hentet av broren min et par timer etter at vi kom frem. Han tilbragte helgen sammen med onkel, tante og søskenbarna på Løken, og hadde en kjempefin helg.

SAM_0920

Gutta mine på togtur.

SAM_0930

På Operataket! Det blåste så mye at Amundsen kunne lene seg på vinden.

Gutta Boys på Operataket.

Gutta Boys på Operataket.

Kunst og sånt...

Kunst og sånt…

Herr og fru Toillpeis.

Herr og fru Toillpeis.

Nuss nuss

Nuss nuss

trommis-amund

Nå blir det liv i huset!

Ellers så har Amundsen begynt å spille trommer på Kulturskolen. Han har nå investert i et digitalt trommesett, og kan ta helt av uten at resten av huset på flytte ut i telt.

Han har begynt å spille sjakk også, til farens store glede. En dag i uka er han på kurs, og får spille partier mot andre barn. Bra for det sosiale, bra for huet.

Huet mitt har ikke like godt av sjakk. Det har bedre av strikking, tror jeg. smiley knegg

Her er de to siste kjolene jeg har strikket.

setesdalkjole

Setesdalkjole str 2 år. Den sendte jeg til Emilia, som er tante-/onkelbarnet vårt i Stokke.

pusekjole

Pusekattkjole str 2 år. Strikket med utgangspunkt i Setesdalkjolen. Denne selger jeg.

pusekjoledetalj

Pusekattene.

Se min kjole…

By , 11. desember 2014 21:50

…eller, ikke min, da. rolleyes

collage-2014-12-11

Men SØT, det ble den!

Strikket i DROPS BabyMerino, pinne 3, størrelse 12-18 måneder.

Det er så nusselig med sånne korte kjoler, sånne som slutter såvidt under bleien. hearts

Jeg startet med oppskriften til Petrakjolen, men økte litt annerledes etterhvert for å få maskeantallet til å gå opp med sinnasaumønsteret til Pinneguri.

Den litt vimsete sauen nederst på skjørtet prøver å hoppe over gjerdet (i fall dere ikke så det, lizzm!). Den tegnet jeg selv, så spesielt lekker ble den ikke. Haha! smiley haha

Adventstid

By , 8. desember 2014 19:28

julepicJa, da var vi godt inne i desember og adventstid.

Det er ikke mye som minner om vinter utenfor huset vårt. Men, jeg klager ikke! Det er ikke akkurat fælt å slippe snømåking og brodder under skoene. Ungene, derimot, kunne nok tenkt seg at det falt noen centimeter med snø å boltre seg i. De fikk jo nesten ikke brukt skiene eller akebrettene sine i fjor, og det ser ikke ut til at det blir stort annerledes i år heller. Det regner ute.

Men, adventstid er adventstid. Det betyr pepperkakebaking, juleverksted og pynting. Vi har pyntet litt allerede; julestjernene og adventsstaken lyser så fint i vinduene, og dorullnissene har satt seg godt til rette rundt omkring på kjøkkenet og i stua. Og så har vi bakt pepperkaker. Verdens beste pepperkaker!

20141204_142530

julegaverJeg er heldigvis så godt som ferdig med julegavene.

De fleste har jeg laget selv, men noen måtte jeg vrenge lommeboka for å anskaffe. Søkke ta, altså – desember er en kostbar måned. Heldigvis har jeg greid å holde utgiftene på et minimum i år, men det har skuldrene mine fått betale for. Det er ikke barebare når man skal strikke de fleste julegavene.

Ellers så er jeg akkurat ferdig med en Mariusgenser med lue i størrelse 10 år. Planen var at Amundsen skulle ha det, men tror den ble alt for stor til ham. Mulig jeg selger det, eller så sparer jeg det neste år.

Her er Noramora modell.

20141207_153551 

20141207_153620

Andre ting jeg har strikket de siste ukene er: ti par uglepulsvanter, fire store, løse halser, en hals med bladmønster, to ugleluer og fire kjøkkenkluter.

hals-blå-eskimo

uglelue

Hva bedriver DU adventstiden med? 

Strikkemanien har visst tatt overhånd

By , 7. november 2014 00:44

20141103_235500-1Det kan se ut som at det har flyttet en strikkedemon inn i kroppen min. 

Den har visst ugledilla.

De siste dagene har jeg strikket maaange par pulsvarmere med ugler.

Jeg har brukt DROPS Eskimo og pinne 6, så det gikk i en fei, gitt!

Nå har jeg et par halser i anmarsj. Samme garn. Med ugler.

sml_owl

U-hu! 

Det ble to par røde, ett par lilla…

uglepulsvanter_2

…ett par brune…

20141103_235724-1

…to par hvite

uglepulsvanter_1

…og ett par lys grå.

20141105_113714 - Edited

I tillegg til pulsvantene har jeg strikket en lys rosa hals i DROPS Big Merino…

quilted_lattice_ascot_1

…og en lue i Eskimo, med reflekstråd sammen med det hvite.

_DSC0100 - Edited

Alt i alt er jeg vel ganske fornøyd med ukas produksjon.

Hvem har vært flink?

 smiley methatswho

*klappesegselvpåbrystet*

Haust på Broen

By , 26. oktober 2014 17:06
På høsttur med Kjerstin og Nikon I og II.

På høsttur med Kjerstin og Nikon I og II.

Det er evigheter siden jeg ga lyd fra meg her inne.

Siden siste innlegg har jeg vært på sydentur med de to minste, det er blitt høst, Amundsen har lært å sykle uten støtte og strikke på ordentlig (med pinner), og jeg er ferdig med halvparten av julegavene (iallfall de egenproduserte).

Det har vært noen tøffe tak den siste tiden. Livet som tre-barnsmamma og student er tøft nok for alle og enhver. Når man i tillegg har en psykiatrisk diagnose som stikker kjepper i hjulene er det enda tøffere. Men det har gått på et vis etter at jeg bestemte meg for å redusere studiemengden kraftig, og jeg valgte å konsentrere meg om bare ett emne.

Jeg har fulgt alle forelesningene på det emnet jeg har valgt pluss et til (bortsett fra den uka jeg var på Kypros med de to minste), jeg har skrevet den obligatoriske semesteroppgaven (og fått den godkjent på første innlevering) og jeg har lest endel pensum (om ikke så mye som jeg skulle ønske jeg hadde fått til).

Men av og til er det ikke nok. Av og til dukker det opp ting som gjør at man må prioritere.

Å være mamma er ikke noe man prioriterer bort, spesielt når man har barn som er syke; når et av barna har behov for mamma’n sin på fulltid, så får skole være skole inntil videre. Det gjør ikke noe. Har skolen stått der i 100 år, så står den sikkert der sikkert til neste år også. Og om jeg er 40 eller 41 når jeg tar min første eksamen, det spiller ingen rolle. Det viktigste nå er at ungen min får hjelp, at jeg er tilstede, og at jeg greier å beholde kontrollen over egen psykdom mens det står på som verst.

 

16511457-jeu-de-l-ete-en-appreciant-les-enfants - EditedI månedsskiftet august/september tok jeg med meg Amundsen og Nora på en hopp-på-tur til Ayia Napa, Kypros.

Vi hadde en kjempefin tur, og brukte minimalt med penger – akkurat som planlagt! Vi smurte matpakker som vi tok med oss på stranda, lagde middag i leiligheten på hotellet et par dager, og spiste kun på fancy restaurant den siste kvelden. Ellers gikk det i burger.

 Her er noen bilder fra turen:

Klar for avreise

Snapchat-20140829070352

Snapchat-20140829072216

- Ja, det må dere.

Badetempen ble godkjent

20140829_171659

20140829_173533

Toillpeisa på tur.

20140829_201419

Sandy Bay

20140830_094937

SAM_0226

SAM_0202

SAM_0214 - Edited

SAM_0209 - Edited

Lekselesing på hotellet

20140829_220133

Diva i poolen

SAM_0298

SAM_0263

Waterworld

SAM_0445

SAM_0448

SAM_0459

SAM_0467

SAM_0503

SAM_0476

SAM_0527

Burger!

SAM_0317

20140831_175259

20140831_175314

SAM_0319

SAM_0320

Klosteret i sentrum av Ayia Napa

SAM_0328

SAM_0354

SAM_0358

SAM_0372

SAM_0347

Ungene ser på solnedgangen

SAM_0403

SAM_0393

Tivoli

20140901_205502

Kanutten viser dagens outfit.

SAM_0558

Landa Beach – Golden Bay

SAM_0680

SAM_0699

Viktig med dykkemaske og snorkel på do

SAM_0700

SAM_0702

Middag på hotellrommet

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

SAM_0385

SAM_0380

McDonald’s

SAM_0724

SAM_0725

Tivoli

SAM_0650

SAM_0645

SAM_0640

Amund tok bilde av mamma’n sin

SAM_0538

Pensumlesing på verandaen før kidsa våkner

2014-09-04 08.06.22

Vi traff en trønder på Landa Beach

SAM_0562 - Edited

SAM_0639

Uno!

20140904_211959

20140904_212006

Siste dag

20140904_110047

20140904_111315

20140904_113614

20140904_132822

20140904_175045

20140904_180127

20140904_180322

Som dere ser, så hadde vi en fantastisk fin tur. 

heart_divider


Nå er høsten her. 
Ikke mer basseng, strand og sommerkjole for i år. Men det er helt greit. Høsten er fin, den.

høstløvHøst er:

* fyr i peisen

* varm kakao

* tur

* foto

* tv-serier

* strikketøy

Her forleden dro Kjerstin og jeg ut på tur med speilrefleksene våre for å se om vi greide å fange noen farger. Som alltid var det Kjerstin som måtte hjelpe sin mor med det meste. Men noen bilder fikk jeg da til.

_DSC0128

_DSC0217

_DSC0182

_DSC0188

_DSC0150

Det var det for denne gang. Ha en fin ny uke!

Amundsen min <3

By , 23. august 2014 22:16

20140820_172919Hipp, hipp, hurra!

images (2)

Ja, da er verdens fineste, godeste, snilleste, tøffeste, kuleste, smarteste, godhjertede, lure, mest omtenksomme, store, lille toillpeisprins blitt hele

7 ÅR!

Og som hans mor spør jeg meg: Hvor i heite huleste all verden ble de årene av!!! 

Jeg syns ikke det er lenge siden han så sånn ut:

dsc00047

Nå er han 78 cm lengre, en god del kilo tyngre, noen hårstrå rikere, har begynt i andre klasse og er blitt et fint lite menneske.

Innsamlingsaksjonen hans har hittil fått inn imponerende 21.700 kroner, men jeg tror ikke han aner hvor mye penger det egentlig er. Det han vet er at folk syns at han er en fin liten fyr, at mange er stolte av ham og at han hjelper mange med det han gjør.

20140822_143838

julegaver

I går kom det pakke i posten til ham fra en dame som heter Hilda. 

Vi aner ikke hvem hun er, men i kortet skrev hun at hun er en norsk dame som opprinnelig er fra Gaza. Hun hadde kjøpt bursdagsgave til Amundsen fordi hun syns det var så fint av ham å tenke på barn som ikke har det like greit som ham.

Han fikk et pennal, et Palestinaskjerf, et perlearmbånd (som han syns er så fint at han har lagt det i smykkeskrinet sitt fordi han er livredd for at det skal gå istykker), 50 kroner og et utrolig koselig kort.

Gjett om han var stolt glad og takknemlig!

Og mora ble helt på gråten fordi hun var så rørt… 

Dersom du leser dette, Hilda, så vil vi bare si

TUSEN TAKK! 

Du gjorde en liten kar veldig glad og fryktelig stolt.

heart_divider

 

Nå er vi ferdige med tre selskaper, og det er et år til neste gang huset fylles med så mange unger skyhøye på sukker på en gang. Akkurat det syns mora er helt greit, men jeg må jo si at det er fint å se vesleprinsen sin kose seg sånn med alle vennene sine og familien sin.

Forrige helg hadde vi familien her. Han fikk klokke av farmor, lego av morfar og bestemor, penger av oldemor Nora og fiskestang av oldemor og oldefar på Frosta.


IMG_20140820_182421På selve dagen
– på onsdag – vekte vi ham med et mylder av gaver på senga. Han fikk det meste han ønsket seg fra oss; Dragetreneren-firgurer, en robothund, to bøker, en Lego Chima-film…

Pluss en liksombæsj fra Lahlum og Rodriguez. poop Fnis.

Etter skoletid kom hele klassen på bursdagsfest. De hadde satt inn penger til aksjonen hans hele gjengen, og alle syns det var en veldig fin idé. Jeg var litt spent på om han kom til å angre seg litt når de kom uten gaver, men det gjorde han ikke. Han var strålende fornøyd, både med at de innfridde ønsket hans og med at de ville komme på festen hans.

I dag hadde vi et lite selskap med vennene hans utenom klassen. Han storkoste seg! Han fikk fine gaver – lego, klokke, penger, spill – og de fleste hadde i tillegg satt inn penger til aksjonen hans. Etterpå dro vi til lekebutikken så han fikk kjøpt seg noe fint for gavekortet han fikk av mormora si, før kompisen hans kom for å overnatte. Han var temmelig sliten da han krøp under dyna i kveld, og sluknet som et lys.

Nå er mora sliten, og har tenkt å sitte i godstolen med beina høyt, strikketøy, snop og film. mumser

God lørdagskveld, folkens! 

Gæmlis på skolebenken

By , 16. august 2014 15:51

rullatorGæmlisalarm!

Nå er faktisk denne gamle røya blitt student.

Det er helt sant, altså! Jeg har hatt mine første skumle dager i korridorene (og i en forelesningssal) på Dragvoll.

Jeg har til og med kjøpt bøker.

Så nå skal jeg sitte der med alle rynkene mine og veive med hånda hver gang jeg lurer på hva i heite huleste all verden han der professorduden prøver å si meg.

Her har dere meg

smiley skole

Jeg skal prøve å holde meg på egne føtter noen år til, men dersom jeg ender opp med å ha behov for hjelpemidler underveis, så skal jeg iallfall sørge for at en eventuell rullator står i stil til min fargerike og noget intense personlighet. Det tror jeg mine medstudenter vil sette pris på.

Jeg kan jo eventuelt tilby dem skyss mellom forelsesningssalen og lesesalen på dager der de har det litt travelt fordi de er fem minutter for sent ute og er litt reduserte fordi de kom hjem til hybelen klokka fem om morgenen etter å ha vært på fylla på Studentersamfundet natta før. Da blir de nok glade.

prepared-not-scaredJeg må innrømme at dette er noe av det skumleste jeg har gjort noensinne. 

Jeg har prøvd utallige ganger å gå på skole, men det ender i grøfta hver gang. Og jeg sitter igjen med nok en bekreftelse på at jeg er for syk, for dum og for udugelig til å få til noe som helst.

Denne gangen skal bli annerledes. Ikke fordi jeg har mer trua på at det skal gå denne gangen. Tvert i mot! Faktisk så skal det bli annerledes fordi jeg har mindre trua på at det lar seg gjøre. Fallhøyden blir ikke så stor da. Dersom jeg ikke forventer så mye av meg selv, så blir presset mindre, jeg tør prøve meg mer fordi jeg ikke er så redd for å feile, og da er det jo en viss fare for at jeg ender opp med noen studiepoeng i den andre enden også.

panicsmileyDet gjelder å holde tunga rett i munnen, ha orden i sysakene, møte forberedt til forelesning, spise gærningpillen sin før man drar på skolen, og å aldri – aldri! – glemme strikketøyet hjemme. Hvis dette holder, så er alt mulig.

Om ikke annet, så blir det godt å ha noe å gjøre om dagene. Noe annet enn å sitte i en stol mens hjernen råtner bort.

Ikke er det sikkert jeg greier å komme meg ut i jobb etterpå heller. Jeg har prøvd det også. Lenge. Men hvem vet? Kanskje jeg med tiden blir friskere og sterkere; kanskje jeg greier å ta på meg noen vikartimer her og der på gode dager; kanskje jeg etterhvert oppdager at vikartimene kan bli til faste timer. Og kanskje, hvis jeg er riktig heldig, så blir helsa så mye bedre at jeg kan greie å redusere uføregraden min litt?

Men jeg tror det ikke. Det føles ikke sånn. Men jeg HÅPER! Og håp kan flytte nesten like store fjell som tro.

Sånn er det.

På onsdag fyller verdens beste Amundsen sju år. Som jeg har skrevet om her, så holder han på med en innsamlingsaksjon til Norsk Folkehjelp og deres arbeid i Gaza.

Han har sagt fra til alle i klassen sin at han ønsker seg bidrag til aksjonen istedenfor gaver, og så har jeg sørget for at familie og venner utenfor klassen tar med gaver til ham. Så får han noe selv også. Det har han fortjent. hearts

Forrige helg ble han oppringt av Adresseavisen. De hadde fått inn et tips og ville intervjue ham i forbindelse med innsamlingsaksjonen hans. Han syns det var stas å se seg selv i nettavisa på søndag og i papiravisa på mandag.

Etter at han kom i avisa, og etter at mange delte linker til både artikkelen og selve innsamlingsaksjonen hans på facebook, så er det mange som har satt inn penger. Til og med folk vi ikke kjenner; folk som syns han er en god gutt og har lyst til å gi ham dette i bursdagsgave.

Hittil har han fått inn hele 18.700 kroner! klapp

Hvis flere har lyst til å bidra, så klikk på bildet under.

Screenshot 2014-08-16 at 12.48.25 - Edited

 

Pengene du betaler inn via den siden går direkte inn på Norsk Folkehjelp sin konto for innsamlinger til Gaza, men det vil komme frem at det er Amund Elias som har samlet dem inn.

Da får dere ha en fin lørdagskveld der ute!

Panorama Theme by Themocracy

This site is protected by WP-CopyRightPro