Amundsen min <3

By , 23. august 2014 22:16

20140820_172919Hipp, hipp, hurra!

images (2)

Ja, da er verdens fineste, godeste, snilleste, tøffeste, kuleste, smarteste, godhjertede, lure, mest omtenksomme, store, lille toillpeisprins blitt hele

7 ÅR!

Og som hans mor spør jeg meg: Hvor i heite huleste all verden ble de årene av!!! 

Jeg syns ikke det er lenge siden han så sånn ut:

dsc00047

Nå er han 78 cm lengre, en god del kilo tyngre, noen hårstrå rikere, har begynt i andre klasse og er blitt et fint lite menneske.

Innsamlingsaksjonen hans har hittil fått inn imponerende 21.700 kroner, men jeg tror ikke han aner hvor mye penger det egentlig er. Det han vet er at folk syns at han er en fin liten fyr, at mange er stolte av ham og at han hjelper mange med det han gjør.

20140822_143838

julegaver

I går kom det pakke i posten til ham fra en dame som heter Hilda. 

Vi aner ikke hvem hun er, men i kortet skrev hun at hun er en norsk dame som opprinnelig er fra Gaza. Hun hadde kjøpt bursdagsgave til Amundsen fordi hun syns det var så fint av ham å tenke på barn som ikke har det like greit som ham.

Han fikk et pennal, et Palestinaskjerf, et perlearmbånd (som han syns er så fint at han har lagt det i smykkeskrinet sitt fordi han er livredd for at det skal gå istykker), 50 kroner og et utrolig koselig kort.

Gjett om han var stolt glad og takknemlig!

Og mora ble helt på gråten fordi hun var så rørt… 

Dersom du leser dette, Hilda, så vil vi bare si

TUSEN TAKK! 

Du gjorde en liten kar veldig glad og fryktelig stolt.

heart_divider

 

Nå er vi ferdige med tre selskaper, og det er et år til neste gang huset fylles med så mange unger skyhøye på sukker på en gang. Akkurat det syns mora er helt greit, men jeg må jo si at det er fint å se vesleprinsen sin kose seg sånn med alle vennene sine og familien sin.

Forrige helg hadde vi familien her. Han fikk klokke av farmor, lego av morfar og bestemor, penger av oldemor Nora og fiskestang av oldemor og oldefar på Frosta.


IMG_20140820_182421På selve dagen
– på onsdag – vekte vi ham med et mylder av gaver på senga. Han fikk det meste han ønsket seg fra oss; Dragetreneren-firgurer, en robothund, to bøker, en Lego Chima-film…

Pluss en liksombæsj fra Lahlum og Rodriguez. poop Fnis.

Etter skoletid kom hele klassen på bursdagsfest. De hadde satt inn penger til aksjonen hans hele gjengen, og alle syns det var en veldig fin idé. Jeg var litt spent på om han kom til å angre seg litt når de kom uten gaver, men det gjorde han ikke. Han var strålende fornøyd, både med at de innfridde ønsket hans og med at de ville komme på festen hans.

I dag hadde vi et lite selskap med vennene hans utenom klassen. Han storkoste seg! Han fikk fine gaver – lego, klokke, penger, spill – og de fleste hadde i tillegg satt inn penger til aksjonen hans. Etterpå dro vi til lekebutikken så han fikk kjøpt seg noe fint for gavekortet han fikk av mormora si, før kompisen hans kom for å overnatte. Han var temmelig sliten da han krøp under dyna i kveld, og sluknet som et lys.

Nå er mora sliten, og har tenkt å sitte i godstolen med beina høyt, strikketøy, snop og film. mumser

God lørdagskveld, folkens! 

Gæmlis på skolebenken

By , 16. august 2014 15:51

rullatorGæmlisalarm!

Nå er faktisk denne gamle røya blitt student.

Det er helt sant, altså! Jeg har hatt mine første skumle dager i korridorene (og i en forelesningssal) på Dragvoll.

Jeg har til og med kjøpt bøker.

Så nå skal jeg sitte der med alle rynkene mine og veive med hånda hver gang jeg lurer på hva i heite huleste all verden han der professorduden prøver å si meg.

Her har dere meg

smiley skole

Jeg skal prøve å holde meg på egne føtter noen år til, men dersom jeg ender opp med å ha behov for hjelpemidler underveis, så skal jeg iallfall sørge for at en eventuell rullator står i stil til min fargerike og noget intense personlighet. Det tror jeg mine medstudenter vil sette pris på.

Jeg kan jo eventuelt tilby dem skyss mellom forelsesningssalen og lesesalen på dager der de har det litt travelt fordi de er fem minutter for sent ute og er litt reduserte fordi de kom hjem til hybelen klokka fem om morgenen etter å ha vært på fylla på Studentersamfundet natta før. Da blir de nok glade.

prepared-not-scaredJeg må innrømme at dette er noe av det skumleste jeg har gjort noensinne. 

Jeg har prøvd utallige ganger å gå på skole, men det ender i grøfta hver gang. Og jeg sitter igjen med nok en bekreftelse på at jeg er for syk, for dum og for udugelig til å få til noe som helst.

Denne gangen skal bli annerledes. Ikke fordi jeg har mer trua på at det skal gå denne gangen. Tvert i mot! Faktisk så skal det bli annerledes fordi jeg har mindre trua på at det lar seg gjøre. Fallhøyden blir ikke så stor da. Dersom jeg ikke forventer så mye av meg selv, så blir presset mindre, jeg tør prøve meg mer fordi jeg ikke er så redd for å feile, og da er det jo en viss fare for at jeg ender opp med noen studiepoeng i den andre enden også.

panicsmileyDet gjelder å holde tunga rett i munnen, ha orden i sysakene, møte forberedt til forelesning, spise gærningpillen sin før man drar på skolen, og å aldri – aldri! – glemme strikketøyet hjemme. Hvis dette holder, så er alt mulig.

Om ikke annet, så blir det godt å ha noe å gjøre om dagene. Noe annet enn å sitte i en stol mens hjernen råtner bort.

Ikke er det sikkert jeg greier å komme meg ut i jobb etterpå heller. Jeg har prøvd det også. Lenge. Men hvem vet? Kanskje jeg med tiden blir friskere og sterkere; kanskje jeg greier å ta på meg noen vikartimer her og der på gode dager; kanskje jeg etterhvert oppdager at vikartimene kan bli til faste timer. Og kanskje, hvis jeg er riktig heldig, så blir helsa så mye bedre at jeg kan greie å redusere uføregraden min litt?

Men jeg tror det ikke. Det føles ikke sånn. Men jeg HÅPER! Og håp kan flytte nesten like store fjell som tro.

Sånn er det.

På onsdag fyller verdens beste Amundsen sju år. Som jeg har skrevet om her, så holder han på med en innsamlingsaksjon til Norsk Folkehjelp og deres arbeid i Gaza.

Han har sagt fra til alle i klassen sin at han ønsker seg bidrag til aksjonen istedenfor gaver, og så har jeg sørget for at familie og venner utenfor klassen tar med gaver til ham. Så får han noe selv også. Det har han fortjent. hearts

Forrige helg ble han oppringt av Adresseavisen. De hadde fått inn et tips og ville intervjue ham i forbindelse med innsamlingsaksjonen hans. Han syns det var stas å se seg selv i nettavisa på søndag og i papiravisa på mandag.

Etter at han kom i avisa, og etter at mange delte linker til både artikkelen og selve innsamlingsaksjonen hans på facebook, så er det mange som har satt inn penger. Til og med folk vi ikke kjenner; folk som syns han er en god gutt og har lyst til å gi ham dette i bursdagsgave.

Hittil har han fått inn hele 18.700 kroner! klapp

Hvis flere har lyst til å bidra, så klikk på bildet under.

Screenshot 2014-08-16 at 12.48.25 - Edited

 

Pengene du betaler inn via den siden går direkte inn på Norsk Folkehjelp sin konto for innsamlinger til Gaza, men det vil komme frem at det er Amund Elias som har samlet dem inn.

Da får dere ha en fin lørdagskveld der ute!

Freddah…

By , 8. august 2014 21:45

c0fb5cc9b292ad654b42e23cde1e5495Helg.

Jeg elsker fredagskvelder. Fredagskvelder er sen kosemiddag, potetgull, godteri (Ja! På en FREDAG. Faktisk.), strikketøy, film og verdens beste familie.

Nå er Amundsen i seng, Kjerstin er på sommerleir, og dermed er tv’n klar for Netflix og andre sesong av Hemlock Grove.

Weeee!!!  smiley smileybunny1

I morgen er det laurdag, og da skal vi bli med nabo’n slæsj venninna mi og hugge en skog. Eller, iallfall noen trær.

Gratis ved til neste vinter – yeeeeysmiley clapping Det blir nok bra.

skogsarbeid

Amundsens bursdagsønske

By , 7. august 2014 17:25

20140807_160605_resizedSnart fyller Amund Elias sju år.

Det har han sett fram til i en evighet.

«Hvor mange dager er det igjen til bursdagen min, mamma?»

Tenke, tenke, tenke… «En måned og tre dager!»

«Ja, men hvor mange dager der det?»

Hm. Juli måned… Telle på knokene. 31 dager. Pluss tre. «Det er 34 dager, det.»

«Åååkei. Det er jo lenge. Sukk.»

Dagene går; vi har fetter Theo på besøk, bader, spiller brettspill, mater kattene, leser bøker.

«Hvor mange dager er det til bursdagen min , da, mamma!»

Telle, telle, telle… «Fjorten. Det er det samme som to uker.»

Stort smil! Så begynner vi å planlegge bursdagen. Vi vet det må bli flere selskaper, for sånn er det hvert år. Hele klassen = 15 unger. Inviterer vi bare gutta, så er vi nede på 11. De fire jentene utgjør neppe store belastningen i en gruppe med 11 gutter, så vi ber med dem også. Så har vi sju unger utenom klassen som må være med.

15 + 7 = 22. Enkel matte (til og med for dette mattetrollet). Det blir to selskap. Pluss et med family’n. Tre selskap. Puh!

Planen ble grei; utebursdag med grilling av pølser i gapahuken sammen med klassen, hjemmebursdag med de andre vennene, og kaffe og kaker med familien. Schmuck, schmuck, schmuck!

Så ble det snakk om gaver, da. I fjor samlet kompisen hans (Iver) inn penger til Streetlight på klassebursdagen sin. Penger til Streetlight istedenfor en haug med gaver til femtilappen som går i stykker etter en uke. Det syns Amundsen var en strålende idé. Temaet kom opp igjen i dag. Han ville så gjerne dele bursdagen sin med barn som ikke har så mye; barn som trengte noe mer enn det han gjør. Jeg tenkte og tenkte. Streetlight er jo et bra prosjekt. Ungene i Syria sulter. Streetlight fikk inn en god del penger etter katastrofen i november. Syria har vi gitt til et par ganger.

Valget falt på Gaza. De små og uskyldige ofrene som sitter igjen uten mat, uten vann, uten et hjem, uten nødvendig helsehjelp. Barn som lever i utrygghet og frykt.

Jeg fortalte ikke Amund Elias mer enn nødvendig. Det er krig der, det lever barn der som ikke har noe igjen fordi bomber har ødelagt husene deres, de har ikke nok mat, vann og medisiner til å greie seg, og de trenger hjelp. Han var minst like bekymret for at de ikke skulle ha noe å leke med, og det syns jeg ikke er så rart. Det er så mye fokus på materielle ting her, på hva som må kjøpes for penger for at man skal ha noe å leke med, at det for barn er nesten like utenkelig å leve uten det som det er å skulle leve uten mat, vann og et sted å sove. Jeg forklarte ham at barna der er vant med å leke med det som fins ute. De har ikke playstation og sju-og-femti lekebiler hver sånn som barn i Norge har. Det viktigste for dem akkurat nå er å få noe å spise og drikke, medisiner til å bli friske og et hjem å bo i. Jeg sa at det fins organisasjoner som jobber med sånt, og at vi hjelper best med å gi dem penger til å kjøpe det disse barna trenger.

Så lette vi litt rundt på internett for å finne ut hvordan vi best kunne løse det. Vi landet på Norsk Folkehjelp, hvor han kunne opprette sin egen innsamlingsaksjon. Pengene som blir satt inn der går rett til Norsk Folkehjelps arbeid i Gaza, samtidig som han kan følge med hele tiden på hvor mye akkurat han har samlet inn.

Vi ble enige om at vi skulle be klassen om å sette inn det de ville brukt på gaver der istedenfor å ha med noe, men at han skulle ønske seg gaver til vennefesten og familieselskapet. Men han syns det var helt greit om disse gjestene ga noen kroner til aksjonen også, og heller kjøpte litt billigere gaver til ham. Det syns jeg var en god tanke.

Jeg er så stolt av min snille, gode og omsorgsfulle Amund. Han har virkelig et hjerte av gull!

Hvis noen der ute har lyst til å bidra med noen kroner til innsamlingsaksjonen hans, så kan dere klikke på bildet under.

Screenshot 2014-08-07 at 17.16.40 - Edited

Helgeslutt

By , 3. august 2014 16:24

20140803_122634 - EditedDa er det søndag, og helga er snart over.

Nora drar hjem til mamma’n sin i kveld etter å ha vært her i nesten to uker, og Theo (fetteren til Amund Elias og Nora) drar hjem til sine på tirsdag. Han har også vært hjemmefra i to uker. Jeg tror både han og Nora har kost seg her i ferien, men de gleder seg sikkert litt til å se igjen dem hjemme også. Det er noe med det å være borte fra mamma’n sin så lenge…

I dag var vi på badetur til Grønneset ved Ånøya.

Det blåste masse og var mer overskyet enn sol, men temperaturen var god både i vann og på land. Det ble både badet, lekt og herjet, og jaggu fikk vi ikke pressa ned både kjeks og brownies også.

Guttene hadde med seg hver sin fallskjermhopper som de drev og kastet rundt, men jeg tror kanskje han pappa’n/onkelen var minst like gira på den leken. Han tilbragte vel nesten like mye tid opp bordet som guttene.

IMG_20140803_131144

IMG_20140803_130812

IMG_20140803_135544

IMG_20140803_135828


20140802_162503 - EditedDa de var på MiG-festivalen sammen med farmormora laget Amundsen og Theo hver sin båt. 

Kjempeflotte båter! De var superstolte.

Siden vi har så fin elv (bekk?) rennende rund huset vårt, så fant vi ut at vi måtte se om de fløt. Og det gjorde de. Ungene var i ekstase.

20140802_162705

De plasket rundt i elva med støvlene fulle av vann,; de sendte båtene ned, løp gjennom hagen og tok i mot dem da de rundet svingen. Nora hadde ingen egen båt, men guttene fant ut at det var litt stress å både sende og ta i mot båtene, og da var det kjekt å ha ei storesøster som ville bli med på leken og hjelpe til.

Neste gang hun kommer skal hun få lage en egen båt hun også.

20140802_162945 - Edited

Ha en fin søndagskveld der ute! 

Bob bob, ikke sant?

By , 31. juli 2014 12:19

rollercoasterDet går på et vis.

Opp og ned som på en berg- og dalbane.

Det er fryktelig slitsomt, og jeg får ikke gjort så mye fornuftig. Jeg har liksom ikke noe energi igjen. Men det er ikke bare nedoverbakker på en berg- og dalbane heller, så det er ikke bare sorgen.

I dag kommer ungene hjem fra ferie. Det pleier å bli mye bedre da. Det hjelper å ha noe positivt å bruke tiden på; noe som krever at jeg samler hodet, svelger unna og fyller dagene med aktiviteter. Jeg gleder meg til det. Vi skal kose oss den siste delen av ferien, og kanskje rekker vi å skvise inn en liten telttur også.

Jaja. Sånn går nå dagene.

20140731_114309_resizedI går var vi hos dyrlegen med Rodriguez.

Han skulle ha påfyll av vaksine (fikk første dose for noen uker siden), og så har han vondt i en fot. Han greier ikke å gå på den. De fant ikke noe galt med foten og mente det var muskulært, så de ga ham tabletter (betennelsesdempende/smertestillende) for tre dager.

I dag når vi sto opp lå han på samme plass han la seg i går kveld, og var helt slapp. Stakkar lillegullet har nesten 40 i feber! Så når dyrlegen åpner i dag må vi nesten ta en tur igjen. Kanskje har han en infeksjon i foten sin? Eller så er det kanskje vaksinen han reagerer på. Vi får se hva de finner ut der borte.

I mellomtiden får vi bare la ham ligge litt i fred med koseteppet sitt.

Og mora får finne frem strikketøyet og en kopp te og håpe at timene flyr.

confused-knitter

Oh, crappy days…

By , 28. juli 2014 11:21

Det er ikke så bra med meg for tiden. Derfor kommer sikkert innleggene mine til å fortsette å variere både i innhold og hyppighet. Sånn er det når ting er vanskelig. Det kommer i bølger, og noen timer er bedre enn andre.

Jeg fatter ikke hvorfor jeg blir så overasket hver gang noe går i knas, for jeg burde være vant til det. Livet mitt har alltid vært en såpeopera, og jeg kjenner at jeg sliter med å finne min rolle oppi hele suppa. Det virker som at det er meningen at jeg skal ha det sånn. Noen ganger blir jeg så frustrert at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

Når jeg ser meg selv i speilet og alt jeg ser er en feit og stygg idiot; når jeg våkner opp om morgenen etter tre timer urolig søvn med nervene utenpå huden og en klump i brystet som presser på lunger og hjerte så hardt at jeg gisper etter luft; når tårene er så mange og ligger så langt ute i øyekroken at hvert åndedrag dreier seg om å tette igjen sånn at ikke de rundt meg må forholde seg til mitt ynkelige vesen; når jeg vet at alt det vonde som skjer i livet mitt sikkert nok skjer fordi jeg ikke er god nok; da vet jeg liksom ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg gjør mitt beste hver eneste dag. Jeg kunne vært så sint på meg selv for at jeg er meg, men jeg er ikke det. Bare fryktelig, fryktelig fortvilt og lei meg. Jeg vet det ikke er min skyld. Såpass har jeg i det minste greid å forstå etter årevis med selvransakelse. Jeg er født med et visst sett gener der jeg har arvet det verste fra begge sider, vokst opp med… Jeg vet ikke hva jeg skal si om det, engang. Livet mitt har bestått av det ene helvetet avløst av det andre. Og hver gang jeg tror at jeg endelig er trygg og lykkelig, så viser det seg gang på gang at jeg ikke fortjener å ha det sånn i mer enn en liten stund om gangen. Noen ganger tenker jeg at verden ville vært et bedre sted uten meg; at ungene hadde fått det bedre uten meg til å ødelegge dem; at Andreas kanskje endelig kunne få ei sånn kone som han egentlig vil ha dersom han slapp å leve livet sitt med meg… Hadde jeg bare vært bra nok. Hadde jeg bare greid å tro på at jeg er her fordi noen ønsker å ha meg her, og at jeg er her fordi jeg har en egenverdi. Jeg har ingen egenverdi…

Jeg er så lei av å kjempe meg gjennom dette livet. Men jeg gjør det. Hver dag. For at ungene skal ha en mamma. For at de her hjemme skal ha rene klær, mat i kjøleskapet og noen å støtte seg på når livet er vanskelig og slitsomt. Jeg gjør det fordi jeg er glad i dem og ikke greier å gi slipp på dem. Men jeg kjenner ikke at jeg gjør det for meg selv lenger. Jeg ser ingen i speilet det er verdt å kjempe for. Sånn er det bare. Sånn er det å bare eksistere. Jeg klistrer på meg smilet. Ordene renner ut av kjeften på meg som en ustanselig strøm av støy jeg ikke greier å stoppe. Jeg sliter ut folk i mitt patetiske forsøk på å late som at alt inni meg er fint og flott. Det skal mye smil, parfyme og sminke til for å dekke over all styggheta som egentlig bor der. Folk liker ikke det heller. Når for mye av det gode skal dekke over for mye av det heslige.

Det kommer sikkert bedre tider igjen. Det gjør som regel det. Lysglimt som gir håp om noe bedre. Noen små, noen større. Jeg får bare rote litt rundt her i mørket en stund, lære meg å leve med utryggheten. Så blir den kanskje lettere å bære etterhvert?

Sommerrapport fra Broen

By , 28. juli 2014 10:51

20140724_161621Sommeren på Broen har egentlig vært ganske så fin.  Vi har hatt masse sol og vanvittig høye temperaturer, så kombinasjonen hageslange/trampoline har vært flittig brukt av både store og små.

sommer sol paraplydrink smileyOg når tempen i solveggen lå på sinnsyke 49,8 grader, og vi ikke har en eneste skyggeplass å sitte etter klokka 11, så dro jeg skrotten min ned i Kaldvella i et forsøk på å skåne nabolaget for lukta av svidd bacon.

Yey for at vi rev ned den leveggen! Nå fikk vi nesten privat strand. Fnis.

Ellers så har Andreas hatt med seg Amundsen og Nora på telttur til Langvatnet en kveld, der de fisket (uten å få så mye som et eneste nikknakk) og grillet pølser på bålet. Det regnet trollkjerringer det døgnet, så det ble en heller våt affære, men det gjorde ingenting. De storkoste seg alle tre.

Det ble ingen ferietur utenfor Melhus’ grenser. Jeg tenkte ta med meg Amundsen og dra til Hunderfossen sammen med naboen, men den uka var det flom på Lillehammer. Telttur med en seksåring og en på under to år ble litt i heftigste laget i sånt vær. I stedet har vi hatt besøk fra histen og pisten. Svigerfar og frue var her en natt på gjennomreise, og ellers så har Amundsen hatt den ene etter den andre kompisen innom.

20140704_133443

20140707_101951Sommerens store prosjekt ble maling av hus/bod. 

Jeg må si meg fornøyd med egen innsats der, altså; jeg fikk malt hele huset fra bakkehøyde og så langt opp som arma gikk pluss en pensel med to strøk. Flinkeste lille Amundsen og snille naboen min Anniken hjalp meg med første strøket, så det gikk fort. I tillegg fikk jeg malt alle vinduskarmene nede, to strøk på utebodene + døra til hovedboden, og en god del av grusen mellom huset og bodene. (Ooops!)

Andreas har tatt stigejobben (med god hjelp fra venner), og har malt øvre del av huset to strøk, pluss de fleste vinduskarmene et strøk. Nå er det stort sett bare pirk igjen; ned med takrennenedløpene og bort med hengeren som står i veien så vi får malt bak der, flekkene der stigen sto støtta et par steder, et strøk til på karmene, ytterdøra til huset, og så må vi gå over helligdagene.

Og det blir så FINT! smiley clapping

20140728_100043_resized

20140728_100154_resized

Se, vi har til og med fått en egen Sfinx til å vokte porten! 

20140728_100128_resized

Plommetreet bærer så mye frukt i år at greinene holder på å brekke av vekten.

20140728_100120_resized

Det spørs om vi må finne på noe lurt for å støtte opp. 

 20140728_100143_resized

Tirsdag ettermiddag kom Theo, fetteren til Amundsen som er like gammel, på besøk fra Melsomvik. Han var her til de begge to dro videre med tog til Åsen sammen med tante Ingrid på fredag. Der møtte farmor, som tok dem med videre til MiG-festivalen på Tautra i helga. De kommer ikke hit igjen før på torsdag (Nora reiser etter i morgen), for de ville ha med seg Levangermartna’n med tivoli og greier. Jeg regner med de storkoser seg!

Mens gutta var på MiG koste vi oss her hjemme med fineste Noramora vår. Lørdag var vi på bytur, hvor vi kjøpte noe fint å ha på seg når jeg, Nora og Amundsen reiser til syden i høst, spiste is og reker i Ravnkloa og handlet inn litt stæsj til noe hobbygreier Nora og jeg har planer om lage i løpet av dagen i dag.

20140726_122711

Ha en fin dag, folkens! 

Busjdah!

By , 25. mai 2014 14:55

_DSC0486 I dag har vi hatt bursdagsparty her!

Amundsen og Nora fant ut at Kanutt Kanin, Sofie Kanin og Elle Elefant skulle feire bursdag i dag, og hadde pakket inn gaver i whatever de fant som kunne brukes som innpakningspapir; det gikk i badekåper, kopptuer, pledd, skjerf og slåbroker, og det funka som fjell.

De satte seg i en ring på gulvet og lekte flasketuten peker på for å finne ut hvem som skulle pakke opp først. Lahlum ville også bli med, og satte seg pent og pyntelig som en del av ringen. Etter den høytidelige gaveseansen dro hele selskapet ut i hagen mens mor bakte brownies og dekte bord.

Tre lys på kaka; ett for hver av de tre jubilantene.

_DSC0496

heart-pink-icon  Amundsen og kanutten er gode venner.  heart-pink-icon

_DSC0503

*****

Det er så koselig å gjøre sånne greier for ungene, for de blir så takknemlige og glade når vi voksne blir med på leken og steller istand litt ekstra. En lekebursdag med kosedyr og leker innpakket i tepper er mer enn nok for kreative og oppfinnsomme barn, men noen papptallerkner og ei ordentlig kake setter prikken over i’en.

Henger

Hæppi søndag, fålkz!

Nesten sommer, gitt!

By , 23. mai 2014 12:50

hverdagslykkeLitt hverdagslykke kan man faktisk kjøpe for en slant med gryn; særlig når det er garnsalg på yndlingsgarnet!

Og det er mye trøst i godt garn på en dårlig dag.

Dette er en sånn dag. En sånn som bare ikke vil seg, liksom. Ryggen streiker fullstendig; jeg greide ikke gå med Amund Elias til skolen engang. Vi måtte krype til korset og ta bilen de 700 metrene bort. Det var dagens andre nedtur.

Den første kom allerede før jeg var ute av senga. Faktisk før jeg slo øynene opp. Det var en sånn morgen der jeg helst skulle dratt dyna over huet og ikke stått opp, men hvor jeg vet at det ikke er noe poeng i å bli liggende heller, siden hverken rygg, hode eller nerver ville latt meg sove i fred. Jeg hater sånne dager.

Men, det hjelper litt med kakao, kanelsnurr og strikketøy. Og varmt vær i hagen. Sola glimrer med sitt fravær i dag, men det gjør ikke noe. Det er ikke en sånn dag. En sånn solskinnsdag. Nope. Det er ikke det.

117maiamund7.mai var derimot en fin dag! Det var nok trolig en av de beste 17.maiene jeg har hatt noengang. Vi spiste en god festfrokost, gikk i tog med verdens fineste folk og et mer enn duganes korps, vi spiste lapskaus, snitter, pølser og is på skolen til Amundsen, spiste sodd til middag, gikk tur langs elva, spiste sjokoladekake og brownies, spilte Trivial Pursuit, og jeg var både fornøyd og lykkelig.

Det aller fineste med hele dagen var å se gleden, spenningen og fryden i Amundsens fjes. Det uttrykket var der allerede da han sto på rommet vårt klokka halv sju, klar for å telle de 111 kronene tannfeen hadde lagt igjen for jekselen han mista kvelden før, og smilet varte helt til han sluknet klokka halv tolv etter å ha sett både Pusur 1 og Pusur 2 på senga sammen med Nora.

***********

Lahlumen var IKKE særlig høytidsstemt, til tross for 200-årsburdagen til den norske grunnloven. Hun ga baffen i hele jubileumet, og tryna mellom orkidéene i vinduskarmen.

17mailahlum

***********

"Mor sin unge, far sin skatt, hele husets apekatt."

«Mor sin unge, far sin skatt, hele husets apekatt.»

Nå er mai på tur ut døra, og vi ønsker frøken Juni hjertelig velkommen til trønderlagen.

Bare ei drøy uke igjen! Og om fire uker er Amundsen ferdig med sitt aller første skoleår. Det er rart, det!

Lilleprinsen min har blitt storgutt dette året; han lært å lese, skrive, regne pluss og minus, han har vokst nesten sju centimeter og mistet sin tiende tann.

Likevel har han fortsatt både tid og lyst til å plukke blomster langs skoleveien som mamma’n kan sette bak øret og pynte seg med, gi mamma’n sin hadetkos i skolegården og holde hånda når vi går til butikken.

Han har fått mange gode venner, og har alltid noen å være sammen med. Det er godt for mammahjertet å vite at han har noen som venter på ham når han tusler inn i skolegården, at han har noen som spør om å få bli med ham hjem når dagen er over og at han blir satt pris på og likt av barn og voksne på både skole og SFO.

***********

Jeg tror dette blir en fin sommer. Jeg håper iallfall det. De siste somrene har ikke bare vært solskinn og glede, så jeg håper denne kan bli litt annerledes.

SolVi har egentlig ingen store planer, men Kjerstin og jeg vurderer å ta med oss Amundsen og Nora en ukes tid til Løken for å besøke broren min og familien.

Nora og niesene mine trives så godt sammen, og de ser hverandre alt for sjelden. Da de var her i påska var det full klaff, til tross for at det var et år eller to siden sist de traff hverandre, og Nora ble litt trist da de skulle reise hjem igjen.

Vi får håpe det passer sånn at vi kan ta henne med oss hvis det blir så vi drar i juli.

***********

Nå titter faktisk sola frem, så nå skal jeg ta med meg strikketøyet og tekoppen min ut i hagen, sette meg i godstolen og prøve å hvile både kropp og sjel. Men før jeg avslutter skal jeg vise frem de siste håndarbeidene jeg har laget. (Må skryte litt, vettu!)

Heklet babyteppe i DROPS BabyMerino

babymerino-babyteppe-1

babymerino-babyteppe-1h

Teppet er forresten til salgs dersom noen vil ha det. 500,- + frakt.

*****

Pt-kjole til Sofie

Pt-kjole1

*****

Pt-kjole til Serena (min yngste niese)

pt-kjole2

*****

Ullegenser til Kjerstin.

kjerstingenseren

Ikke akkurat vakker, men det var heller ikke poenget. Den skulle være harry, varm, synlig og si noe om hvem Kjerstin er, hva hun brenner for og hva hun er interessert i. Og så skulle hun være synlig på sommerleir (hvilket hun sikkert hadde vært uansett med sin neongrønne hår).

Tror jeg fikk det til; den har border med fredssymboler og palestinske flagg (siden hun er opptatt av Palestinasaken), feministsymboler (siden hun er feministisk leder i Sør-Trøndelag SU), fotoapparat og «NIKON «(siden hun driver med foto, går mediefag og aldri drar noe sted uten sin elskede venn herr Nikon), svarte sauer (siden hun har ønsket seg en sau i hagen siden hun var fem år gammel), sushi (siden det er livretten hennes), edderkopper (siden vi har sju taranteller i huset og en av dem er hennes egen), sosialiststjerner (siden hun er sosialist), SV- og SU-loger (siden hun er SU’er), svarte katter (siden hun bare ville ha katt hvis den var svart og hun fikk bestemme navnet – slik fikk vi Lahlum) og kaffekopper (siden det drikkes usannsynlige mengder kaffe på SU-møtene).

*****

Men DA, mine venner, da skal jeg ut i…eh… sola!!? Hvor i all verden ble den av??? Øh. Jaja. Jeg får bli sittende i godstolen inne istedet, da. Går sikkert an det også.

rødstrømpe

Over og ut fra den notengske stue.

Panorama Theme by Themocracy

This site is protected by WP-CopyRightPro