Category: Ukategorisert

Hurra for 17.mai!

By , 18. mai 2015 10:41
20150517_124607_censored

Hipp, hipp, hurraaaa!

Da var årets nasjonaldag vel overstått.

Vi hadde en kjempefin dag uten noen form for stress eller kav og mas; det er så deilig å slippe midtbyen med alt kaoset…

Først hadde vi en koselig frokost her sammen med vår kjære venninne Anniken og verdens søteste Håkon på 2 1/2 år.

Så gikk Andreas og Amundsen i tog; toget gikk fra skolen og ned til kirka, der Andreas og Amund brukte tiden mens de andre var inne på gudstjeneste til å plukke hvitveis for å legge på grava til Tobias (lillebroren til bestekameraten til Amundsen); så gikk toget videre fra kirka, via E6’n, og opp til skolen. Jeg var også med og gikk den siste etappen.

Vi kunne vel vært heldigere med været i år, men heldigvis var den største regnskura (med hagl!) gjort seg ferdig til vi skulle ut.

Amund fikk vondt i hodet da vi nærmet oss skolen . Han tåler ikke så mange inntrykk og lyder på en gang, han. Så vi trakk oss ut av mengden og løp litt foran bort til skolen. Der fant vi oss en benk, og vi ble enige om å ta med ørepropper neste år. Kanskje like greit, siden han da skal gå med korpset.

♩ ♪ ♫ ♬

20150517_130950_censored (1)

♡ Kjekkingen min ♡

Andreas bar fanen for skolen og barnehagen i toget.

Selv hadde jeg nok med flagg, fotoapparat og paraply. ☂

Måtte jo prøve å få knipset noen fine bilder av arvingen der han gikk, nesten hele veien, og ropte av hjertens lyst: «Norge e bra! Hipp, hipp hurra! Norge e bra! Hipp, hipp, hurra!»

En gang fulgt av et stolt: «Dæh, mamma. Herre kainn æ!»

– Jepp, Amundsen min. Det kan du!

Men så ble det altså litt mye etterhvert. Klar over sin egen rolle i situasjonen erklærte han at «Æ tåle itj så mye bråk æ, mamma. Å når æ går så nærme korpset, å når både æ å hele ræsten av hele skolen rope sååå høyt, så bli æ slitn åsså får æ vondt i hodet…«

Etter å ha sittet med fingrene i ørene for å få litt stillhet under noen informative ord fra 17.mai-komiteen, en apell fra 7.trinn og et høytidelig «Ja, vi elsker!», så var Amundsen igjen klar for litt mer feiring.

Vi kjøpte ei blokk med bonger og slapp ham løs blant alle aktivitetene i skolegården sammen med bestekompis Eivind.

Selv trakk Andreas og jeg med oss rumpene våre hjemover i det hustrige været. Vi rakk å se en episode Grimm før Amund og Eivind kom tilbake for å spille litt Minecraft.

Jepp. Minecraft. På selveste 17.mai. 

Ikke akkurat vakker, men så har jeg aldri skrytt på meg å være konditor heller. God var den, heldigvis!

Etterhvert kom Alex (kameraten til Kjerstin) på besøk, og rett etterpå kom pappa, Marit og Steinar (lillebroren min) også.

Vi spiste sodd og drakk ingefærøl, som seg hør og bør på 17.mai, og avsluttet med frukt- og marsipankake som jeg hadde bakt dagen før.

Is glemte vi faktisk! Det ble ikke spist én is på hele dagen.

original

Men, vi rettet opp i skandalen i morges med is til frokosten. Fnis.

Jeg tror Amund var fornøyd med dagen.

Det ble et godt stykke over leggetid før vi oppdaget hva klokka var, og han var helt slips da snille storesøster Kjerstin tok ham med opp for å få ham i seng.

17.mai 2015

17.mai 2015 – takk for en fin dag!

Nå er det 364 dager til neste gang, og kanskje er det like greit.

Man kan jo ikke feste hver dag heller! 

norway-flag

Ps! Ta en titt på hobbybloggen, så får dere se hva jeg – endelig! – fikk fullført i går!

Amundsens bursdagsønske

By , 7. august 2014 17:25

20140807_160605_resizedSnart fyller Amund Elias sju år.

Det har han sett fram til i en evighet.

«Hvor mange dager er det igjen til bursdagen min, mamma?»

Tenke, tenke, tenke… «En måned og tre dager!»

«Ja, men hvor mange dager der det?»

Hm. Juli måned… Telle på knokene. 31 dager. Pluss tre. «Det er 34 dager, det.»

«Åååkei. Det er jo lenge. Sukk.»

Dagene går; vi har fetter Theo på besøk, bader, spiller brettspill, mater kattene, leser bøker.

«Hvor mange dager er det til bursdagen min , da, mamma!»

Telle, telle, telle… «Fjorten. Det er det samme som to uker.»

Stort smil! Så begynner vi å planlegge bursdagen. Vi vet det må bli flere selskaper, for sånn er det hvert år. Hele klassen = 15 unger. Inviterer vi bare gutta, så er vi nede på 11. De fire jentene utgjør neppe store belastningen i en gruppe med 11 gutter, så vi ber med dem også. Så har vi sju unger utenom klassen som må være med.

15 + 7 = 22. Enkel matte (til og med for dette mattetrollet). Det blir to selskap. Pluss et med family’n. Tre selskap. Puh!

Planen ble grei; utebursdag med grilling av pølser i gapahuken sammen med klassen, hjemmebursdag med de andre vennene, og kaffe og kaker med familien. Schmuck, schmuck, schmuck!

Så ble det snakk om gaver, da. I fjor samlet kompisen hans (Iver) inn penger til Streetlight på klassebursdagen sin. Penger til Streetlight istedenfor en haug med gaver til femtilappen som går i stykker etter en uke. Det syns Amundsen var en strålende idé. Temaet kom opp igjen i dag. Han ville så gjerne dele bursdagen sin med barn som ikke har så mye; barn som trengte noe mer enn det han gjør. Jeg tenkte og tenkte. Streetlight er jo et bra prosjekt. Ungene i Syria sulter. Streetlight fikk inn en god del penger etter katastrofen i november. Syria har vi gitt til et par ganger.

Valget falt på Gaza. De små og uskyldige ofrene som sitter igjen uten mat, uten vann, uten et hjem, uten nødvendig helsehjelp. Barn som lever i utrygghet og frykt.

Jeg fortalte ikke Amund Elias mer enn nødvendig. Det er krig der, det lever barn der som ikke har noe igjen fordi bomber har ødelagt husene deres, de har ikke nok mat, vann og medisiner til å greie seg, og de trenger hjelp. Han var minst like bekymret for at de ikke skulle ha noe å leke med, og det syns jeg ikke er så rart. Det er så mye fokus på materielle ting her, på hva som må kjøpes for penger for at man skal ha noe å leke med, at det for barn er nesten like utenkelig å leve uten det som det er å skulle leve uten mat, vann og et sted å sove. Jeg forklarte ham at barna der er vant med å leke med det som fins ute. De har ikke playstation og sju-og-femti lekebiler hver sånn som barn i Norge har. Det viktigste for dem akkurat nå er å få noe å spise og drikke, medisiner til å bli friske og et hjem å bo i. Jeg sa at det fins organisasjoner som jobber med sånt, og at vi hjelper best med å gi dem penger til å kjøpe det disse barna trenger.

Så lette vi litt rundt på internett for å finne ut hvordan vi best kunne løse det. Vi landet på Norsk Folkehjelp, hvor han kunne opprette sin egen innsamlingsaksjon. Pengene som blir satt inn der går rett til Norsk Folkehjelps arbeid i Gaza, samtidig som han kan følge med hele tiden på hvor mye akkurat han har samlet inn.

Vi ble enige om at vi skulle be klassen om å sette inn det de ville brukt på gaver der istedenfor å ha med noe, men at han skulle ønske seg gaver til vennefesten og familieselskapet. Men han syns det var helt greit om disse gjestene ga noen kroner til aksjonen også, og heller kjøpte litt billigere gaver til ham. Det syns jeg var en god tanke.

Jeg er så stolt av min snille, gode og omsorgsfulle Amund. Han har virkelig et hjerte av gull!

Hvis noen der ute har lyst til å bidra med noen kroner til innsamlingsaksjonen hans, så kan dere klikke på bildet under.

Screenshot 2014-08-07 at 17.16.40 - Edited

Min elskede

By , 10. februar 2014 08:38

Bilde 017hearts Kjæreste Andreas hearts

Sju år som kona di. Sju år med kjærlighet, omtanke og raushet. Takk for at du er min klippe når jeg så altfor ofte føler at det stormer rundt og i meg. Takk for at du oppmuntrer meg til å fly, berømmer meg når jeg lykkes, og fanger meg når jeg faller. Takk for at du er min aller beste venn. Takk for at du vil være min lekekompis, min samtalepartner, min inspirasjon og min glede. Takk for at du tar så godt vare på meg og alle barna våre, og for at du elsker alle barna våre like mye selv om du ikke var der når alle kom til verden. Takk for at du sørger for min trygghet. Takk for at du elsker meg mest når jeg fortjener det minst.

hearts Min mann. Sju år. hearts

Jeg elsker deg.

Grumpy old ladies… Hrmpf!

By , 14. januar 2012 19:55


*******

Vær saa venlig at tale til mig på en höflig og elskværdig måde, uden at hæve stemmen og uden på nogen måde at irritere mig.

Hos mennesker i min alder kan modsigelser, indvendinger og anden taktlös adfærd fremkalde forhöjet blodtryk og for megen mavesyre, og da kan jeg meget let blive ubehagelig.

*******

Neida. Jeg er ikke sur. Ikke sint heller.

Disse ordene henger på veggen på gjesterommet hjemme hos min mor. Jeg har (Ynnsyll, mamma!) i mange år tenkt at de ordene der beskriver min mor ganske greit. Ikke at hun er ubehagelig. (Ikke alltid, iallfall. Eller, ikke så ofte… OMG! Nå må jeg passe meg her, så jeg ikke blir arveløs! Ro, ro…)

Min mor er altså ikke svært ubehagelig. Det er mer det der med lunta. Jeg har alltid tenkt at det er noe i det der med å ikke ville bli motsagt, og det med høye lyder rundt henne. Da kan hun (av og til) bli (litt) ubehagelig. (Joda, mamma. Det kan du.)

Dette har voldt meg litt hodebry til tider. Jeg har liksom aldri helt forstått det der; det at leven fra unger som leker høylydt, tett omgang med samme mennesker i mer enn tre dager i strekk og det å måtte forholde seg til andre menneskers mindre flatterende sider over tid, kan gjøre noe så drastisk med et menneske. At det får en til å veksle mellom å være et elskverdig og morsomt menneske og en sta og egen furie på et knips. (Ooops! Ynnsyll…)

Nå nærmer jeg meg 40. Jeg har riktignok to år, en måned og fem dager igjen til den store dagen (som jeg helst skulle se at blir en liten dag), men jeg må innse det; jeg begynner å dra litt på årene, får’n si.

Kroppen skranter. Det har den gjort siden tidenes morgen og litt utpå dagen, men nå synger den på siste verset. Vi får håpe det er et laaaaangt vers. (Til tross for at det blir et masete og slitsomt et.) Den vil ikke lenger være med på noe ekstra. Den holder ikke ut en hel fest. Den vil hjem og innta horisontal stilling før klokka elleve, og straffer med stive ledd og dunkende hode dersom jeg tvinger den til å fortsette kalaset.

Lunta er sliten, kortere og mer lefsete enn den har vært; unødvendige lyder irriterer meg, dunkende fjortis-«musikk» irriterer meg, krangling og heftige diskusjoner irriterer meg, dumme folk irriterer meg… Og jeg begynner  å forstå hva som ligger bak disse ordene.

Det er vel bare å innse det; jo lenger man kommer uti livet, jo kortere blir lunta.

Kjære mamma, du er så fin, atte! Jeg lover å prøve å holde meg i skinnet når jeg er på besøk. Jeg skal prøve å være høflig, elskverdig og så lite irriterende jeg greier (selv om jeg vet det kommer til å holde hardt det der med irriterende). Og om jeg glemmer meg, så får jeg jo en liten påminnelse når jeg entrer gjesterommet for natten, og når natten er over starter en ny dag med nye muligheter.

BTW:

Kjære gubbe og arvinger, dere er så fine, atte! Jeg har hengt opp et eksemplar av teksten på kjøleskapet, slik at dere har en sjanse til å skjerpe dere dersom dere glemmer dere og opptrer på en mindre elskverdig måte, og på den måten påfører meg for megen mavesyre.

Takk.

Tyven tyven

By , 26. juli 2011 11:21

 

 

:heart:

spør ingen ikke noen
suser i stål i ljåen
spjærer åpen himmel
ingen er trygg på engen

skjærer høsten uten blund
uten hvile: blind & stum
snart der så her som lyn
røver øyenstenen din

tyven tyven

finnes ei den bot som bøter
sønderslitte hjerter
ei pardon sparer ingen
hugger ned alle som en

tyven tyven

alle er vi like
for ljåen
hadde han sjel var den en skjæres
røver de som skinner mest

tyven tyven

tyven tyven
røvet øyenstenen
smyger i skyggen
bare vi er igjen

tyven tyven
tok det han fant
alt har vi gjemt
blir aldri glemt

(DumDumBoys)

:heart:

Vi står sammen…

By , 25. juli 2011 13:16

Fra en tysk avis:

«Even in their deepest sorrow the norwegians don’t get hysterical. They resist the hate. It is amazing to see how politicians and the whole country reacts. They are sad to the deepest thread of their souls. They cry in dignity. But nobody swears to take revenge. Instead they want even more humanity and democracy. That is one of the most remarkable strengths of that little country.»

Dette er noe av det som gjør meg så utrolig stolt av å være norsk.

HOLD SAMMEN – HOLD HENDER! Klikk her og bli med på å styrke lenken. :heart:

 

Et land i sorg.

By , 23. juli 2011 23:39

Lille, vakre Norge har mistet sin uskyld.

*******

*******

Alle mine tanker,

alle mine tårer,

all min medfølelse

går til ofrene

og de pårørende

etter gårsdagens tragedie

ved Regjeringskvartalet

og på Utøya.

Hvil ifred, kjære barn.

:heart:

1.mai

By , 1. mai 2011 10:08

Kringsatt av Fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi deg til strid!

 

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

 

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

 

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!

 

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

 

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

 

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

 

Ubygde kraftverk,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

 

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

 

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

 

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

 

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

 

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

 

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

(Nordahl Grieg)

:heart:

 

«8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile».
(Parole 1. mai, 1892. Norge.)

*****

Da drar vi avsted til 1.mai-frokost med Trondheim SV.

Gratulerer med dagen!

Beskyttet: Et pittelite skritt i riktig retning…

comments Skriv inn passordet ditt for å se kommentarer.
By , 24. februar 2011 12:14

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å vise det, vennligst skriv inn passordet nedenfor:

Beskyttet: Lei…

comments Skriv inn passordet ditt for å se kommentarer.
By , 22. februar 2011 22:02

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å vise det, vennligst skriv inn passordet nedenfor:

Panorama Theme by Themocracy

This site is protected by WP-CopyRightPro