Category: Hyl & vræl

Fuuuuk, assa!!!

By , 17. juli 2016 19:51

20160717175429STAKKARS MEG!

Jeg er så syyyk!

Ja, det ser dere jo på bildene. Jeg har forsøkt gjøre dem så fine som mulig – bare se den fine ramma!

Likevel tror jeg muligens det skimter litt gjennom. Jeg har både masse feber og eviglange hostekuler. Faktisk så hoster jeg så ille at lungene nesten blafrer ut av kjeften på meg. Det er helt sant! Jeg er sikker på jeg kjente dem passere drøvel’n et par ganger.

Fordelene med fæl, smertefull hoste kan jeg likevel ikke benekte:

  1. Oppvartning (Jeg har verdens snilleste mann og barn.)
  2. Fri tilgang til Bergensk brystbalsam (Jajaja… Kanskje ikke akkurat fri tilgang, da.)
  3. Honningmelk (Jeg ELSKER honningmelk!)
  4. Kosete katter som vil trøste slaven sin.

Sånne som han her. Rodriguezen min.

20160714_145255

Og hun her. Lahlumprinsessa mi.

20160714_204353 (1)

Søte små poter som stryker meg over kinnet. For de gjør faktisk det!

20160714_145151

***

Ulempene er ikke fullt så sjarmerende og trivelige, da:

  1. Jeg kunne godt like å få litt mer søvn enn 5-10 minutter mellom hostekulene.
  2. Jeg hadde ikke sagt nei til litt mer overskudd. Altså, jeg trenger ikke å være i festform eller noe, men å greie turen mellom godstolen og dass (eller godstolen og kjøleskapet, for den saks skyld) uten å ende opp i en bue med lungene blafrende ut kjeften, det hadde vært saker.
  3. Smerter i brystkassa. Det kjennes ut som om noen sitter på den. Konstant. Det er ikke så lett å puste når det kjennes ut som noen  har satt seg på brystkassa di. Ei venninne lurte på jeg var sikker på at det faktisk ikke satt noen der, men vi kom fram til et nok måtte være auraen som er blitt for trang. Litt for mye snop og alt for lite ingress. Sånt vokser man ut av både klær og auraer av.
  4. Bråk. Det er liksom ikke måte på hvor bråkete man blir!
  5. Smittefare. Det er uvisst å si om (eller når) husets øvrige beboere må lide for all den ekle smittingen jeg bedriver for tiden.
  6. Det lukter ikke akkurat blomster og nystekte kanelsnurrer av sjuke folk

smiley smellyarmpits

I morgen blir det tur til doktoren. 

e02b8df4a1c3efbe81b901be6887079a

Det blir artig, det! Kanskje finner vi ut noe spennende?

***

I mellomtiden er det iallfall fryktelig synd på meg.

Over og ut.

Ut på tur, aldri sur!

By , 4. mai 2015 12:19

Denne helga har vært kjempefin. Og laaaaang. Det er alltid kjekt når røde dager kræsjlander klin inni ei helg.

happydancing

Sånn som 1.mai i år, som landa på en freddah. Etter en fin markering fredag var vi litt slitne og slappe hele gjengen, så vi lå mest og vaka i sofa’n utover kvelden. Spiste foccaciapizza med Serano-skinke, aioli, mozarella, osv.

20150502_124543Lørdag dro vi på cachetur i Klæbu.

Været var knallbra da vi våkna, så vi bestemte oss for å tilbringe dagen utendørs. Men innen vi fikk somla oss til å begynne å røre på oss, så begynte det å småregne. Men vi dro likevel, vi. Det var ikke rare dråpene som datt ned, og det varte ikke så lenge.

Se på han gærningen til høyre her —>

Han starta turen uten sko. As usual…

Vi så gjennom kartet før vi dro, og bestemte oss for å finne noen cacher som ikke skulle være så vanskelige å komme til.

Nora jublet da vi sa at vi skulle ut, mens Amundsen stønnet høyt og hadde følgende å reaksjon: «Mååååå vi…!!?» Ja. Vi måtte. Da vi var på plass i Klæbu, og han fikk lete med sin egen telefon, fikk pipa heldigvis en annen låt.

Vi fikk logget fire cacher, og det var bytteting i alle sammen. Yeeeey!

20150502_133626

20150502_133612

_DSC0042

20150502_125803 - Edited

_DSC0016

_DSC0004 (1)

_DSC0122

_DSC0075

_DSC0069

_DSC0100

Foto: Kjerstin Ryghaug Sundal

_DSC0061

_DSC0067

_DSC0064

_DSC0035

På kvelden kom Tina, Egil og Eivind på middag/spillkveld. Eivind, Amund og Nora spilte Minecraft oppe på rommet, mens vi voksne har litt mer sans for brett-/kortspill. Det var, som vanlig, veldig trivelig.

20150503_111212Søndag måtte vi til med litt mer utrivelige sysler. 

Risting, koking og utskifting av sengetøy og tepper, støvsuging av madrasser, vasking av gulv og listverk… Ikke akkurat favoritthobbyen.

Men Amundsen har vært full av røde prikker/flekker i helga, og det ser ut som bitt. Etter å ha søkt på google kom vi frem til at det måtte være loppebitt. Mest sannsynlig har kattene dratt med seg fuglelopper inn (det er visst høysesong for sånt) og lurt seg opp i sengene (de pleier det).

Æsj!

shakinghead

20150503_111319 20150503_111416 - Edited

frontline-vet-kattVi dro til legen idag for å få det bekreftet. 

Så snart dyrlegen åpner skal jeg bort dit og kjøpe Frontline vet., så får vi forhåpentligvis stoppet dritten fra å snike seg inn med de pelskledde nuskepjuskene våre.

Og så må vi vel ut på jakt etter synderen – som regel et fuglereir i umiddelbar nærhet.

Heldigvis overlever de ikke innendørs i mer enn et par uker.

Et par uker…

Sukk.

shakinghead

Jaja. Sånn går no dagan.

Håper dere får ei fin uke, der ute.

Ta gjerne en titt på håndarbeidsbloggen min for å se den søte, lille jakken jeg strikket rett før helga!

Stakkars, stakkars, STAKKARS meg! Og Amund også…

By , 11. april 2013 09:56

influensa

sykJeg er så SYYYYK!!!

hangoversmiley

Det er fryktelig, fryktelig synd på meg.

Det er helt sant.

Jeg LYVER IKKE, engang!

Kors på halsen.

Æresord.

Ti kniver i hjertet!

Tømmermennene har fest i hodet mitt.

Og nesetrollene fikk fjortlinger i går.

Dessuten har jeg inntrengere i brystregionen.

Noen må redde meg! NÅ!

Før det er FOR SENT!  scaredsmiley

A-a-a-ah-tsjo!

syk3

Herregud.

Er det mulig!!? rolleyes

Det er jo egentlig ganske typisk.

Først drar Andreas, mannen min,

husets klippe, til

frankfurt

mens jeg skal være hjemme og selge huset vårt.

Så blir Amundsen syk. Veldig syk.

Og som om jeg ikke har nok med å ta meg av en dauklein gullunge, husvask, rydding og visninger, så etablereres det faen skjære meg en koloni med forbanna BUGS i HELE kroppen min!

sykJeg mener, en skikkelig storinvasjon!

Hvor er FN når jeg trenger dem!!!?

Jeg bare spør.

Nå lurer jeg på om jeg i det hele tatt får solgt dette huset.

Altså, ville DU kjøpt hus av dette trynet???

faintingsmiley

Jeg gir opp. Jeg legger meg ned og spiller død.

Med hodet i fatle og lungene veltende ut av kjeften, feber som vingler mellom 38,5 og 40,5 fra time til time, så legger jeg meg nå under dyna og DRITER I DET!

insomniasmiley

Det spiller jo egentlig ingen rolle. Det kommer nye uker. Nye muligheter. Nye visninger. Med mannen min hjemme.

Og vi har god tid til å selge. Ikkeno’ stress.

Dessuten har vi jo en megler som tar seg av selve salget. Det er jo ikke mer JEG skal gjøre.

Så kanskje kommer mannen min likevel hjem til et hus som ikke er hans…?

Det hadde vært noe, det.

Gi meg styrke!

By , 4. januar 2013 11:11

sjokoladehjerteSjokolade…

Jeg har grusomme mengder med deilig, søt, himmelsk sjokolade igjen i huset etter jula.

What to do…!!? :pinch:

Jeg hører de skriker til meg fra kjøkkenet. De skriker faktisk så høyt at det skjærer i marg og bein.

Kan ingen komme og gjøre slutt på lidelsene deres? (Og mine i samme slengen.)

Vanligvis er det ikke noe problem å ha sånt i huset, men når jeg våkner siste morgenen før jeg skal reise på sydentur med min eldste datter, min første sydentur på FJORTEN år, og pisser piggtråd, da HYLER kroppen min etter noe å stappe i seg.

Bare en liiiiten bit…?  Pliiiiiis…?  flirty

Den forbanna drittkroppen greier jo aldri holde seg frisk når jeg skal noe. Jeg kan ikke huske en ferie, en konsert, en festival, et teaterstykke, en kinofilm, et bryllup, et noe som helst uten at jeg snavler antibiotika og biter tennene sammen i frustrasjon. Den fortjener å bli forsømt. Iallfall akkurat i dag. Og JEG fortjener sjokolade. Ååååå! Gi meg styrke!!!

Sukk.

 

Updates fra galehuset

By , 3. november 2012 11:24

Ja, her har det vært liv i heimen den siste tiden. Ikke akkurat noe jeg føler for å legge ut på nett til alles beskuelse, men for å si det sånn: jeg har vært temmelig sliten, redd, lei meg og frustrert. Nå ser det derimot ut til at ting kan løse seg etterhvert. Noe er iallfall godt på vei.

Nå må ingen tro at det har noe med meg og Andreas å gjøre, altså. Han er min klippe, min helt og min aller beste venn. Han står støtt gjennom alle stormer, og elsker meg og alle ungene våre på en måte som tillater oss å prøve, feile og tryne så hardt som bare denne gjengen kan…

Nok om det.

Plutselig kom vinteren til Trøndelag. I sin fulle prakt. Noen ganger kan vinteren være utrolig vakker; spesielt når hagen min ser slik ut:

Men vinteren kan også være farlig… :cwy:

Her om dagen greide undertegnede, ubetvilsomt verdens største klossmajor, å skli på isen og lande på bakhodet så det smalt. Jepp. Det smalt. Så høyt at de bak kommenterte det. «Oi! Den hørte vi! Det SMALT når hodet ditt traff bakken!» Jotakk. Jeg kjente da det… Det var tross alt MITT hode. :wassat:

Men ikke nok med at jeg falt, jeg måtte selvfølgelig gjenta hele stuntet en gang til. Kun fem timer etterpå. Enda jeg hadde byttet til bedre sko med bedre såler og allting. På vei til bussen for å gå på medlemsmøte i Trondheim SV greide jeg å skli som i en Donaldfilm, lande på bakhodet og bli liggende en stakket stund. Jeg trodde huet mitt skulle eksplodere, vettu! Men jeg kom meg på bena igjen, og med huet i fatle under armen entret jeg bussen med Kjerstin som støttekontakt.

Jeg sjanglet meg avgårde  på møtet, en smule redusert. Flere av mine kamerater sa at om de ikke hadde visst bedre, ville de trodd jeg var fullstendig drita. Og de oppfordret på det sterkeste å ta turen innom legevakta på vei hjem. Det var jeg altså bare IKKE særlig interessert i!

Men etter å ha ankommet heimen igjen, og det gikk fullstendig rundt, det kjentes som om hjernen skulle tyte ut ører og nese, og kvalmen begynte for alvor å melde sin ankomst, så dro Andreas meg med til legevakta likevel.

Det var ikke noe alvorlig galt med meg, men jeg hadde fått en hjernerystelse, og fikk beskjed om å holde meg i ro en ukes tid. Fantastisk. Holde seg i ro… Med fire unger i huset og syforening på gang to dager etterpå…? Neh. Tro’kke det. Det er fysisk umulig for et menneske som meg å holde meg helt i ro.

Nå går alt så meget bedre.

Jeg svimer nå rundt her med lett hodepine og en verden som snurrer litt mer enn den bør, men i morgen er uka gått, så da forventer jeg at ubehaget fordufter med et trylleslag.

Simsalabim!  :blink:

Ellers så er jeg ferdig med noen strikkeprosjekter siden sist.

Islenderen til Andreas, for eksempel! :w00t:

Den satt jaggu langt inne, men den ble omsider ferdig.

Og det var verdt alt styret, for den lykkelige eier har brukt den hver dag siden den ble ferdig.

Ja, jeg overdriver ikke, altså; han har faktisk ikke latt den ligge en eneste dag (!) siden den ble ferdig den 29.september!

   :heart:    Fineste raddismannen min    :heart:

Nå trenger han iallfall ikke å fryse seg blå på skolen. Og da var målet nådd.

Ellers så har jeg strikket kjole til Noras lillesøster, Amalie, som fyller ett år om en uke. Det var opprinnelig en bestilling fra hennes mor, men jeg tenkte det heller fikk bli bursdagsgaven fra oss.

Den ble kjempesøt. Fargene er overhode ikke som på bildene under, for mobilkamera, dårlig lys og håpløs fotograf er en dårlig kombinasjon. Kjolen er mer gammelrosa/babyrosa, og er stikket i DROPS baby merino. Den heter Little sister’s dress, og du finner mønsteret her.

Amund Elias har også fått ny genser.

Den tredje ullgenseren for sesongen.

Først strikket jeg en islender. Den KLØR! *sukk*

Faktisk klødde det så fælt at han kjente det på magen, GJENNOM to lag med bomull!

Så strikket jeg Osloanorakken. Ikke like ille som islenderen, men fortsatt: den KLØR! *dobbeltsukk*

En dag ringte barnehagen og sa at han satt i en krok i gangen og gråt store, våte tårer, mens han koste med kanutten. ulykkelig var han. De fant frem en tynn fleecegenser fra skapet hans, og da gikk det bedre.

Så startet jeg altså opp på prosjekt kløfri genser. Valget falt på denne, og jeg brukte DROPS Merino Extra Fine.

Han har ikke kommet med en eneste klage. Den klør altså IKKE. *oh joy*

For noen dager siden startet jeg opp med kjole til meg selv.

I brun Nepal.

Jeg er snart ferdig med den, og jeg er spent på om den kommer til å passe. Tidligere har jeg måttet strikke i str XXL for å få på meg klærne, men nå strikker jeg i L. Jeg orker ikke strikke en hel kjole, med flettemønster hele veien (!), for så å se at den blir for stor om noen måneder, når jeg har gått ned alt jeg har planer om.

Hvilken størrelse jeg bruker i dag er uvisst. Jeg har gått ned 19,2 kilo, og er veldig fornøyd. Men det er fortsatt 9 kilo igjen til jeg har nådd målet mitt. Hvilket er en maksimumsvekt med tanke på at jeg ønsker meg en bukplastikkoperasjon.

Men nå veier jeg 83,3 kilo, og det er mange smørpakker siden jeg var feit. Nå er jeg «bare» overvektig, med en bmi på 27,84.

Sånn er altså ståa per idag. I går var vi på skolepolitisk debatt mellom Venstres leder Trine Skei Grande og vår egen kjære Snorre Valen. En debatt jeg syns Snorre vant med god margin. Det var driiiitgøy!

Ungene var spredt for alle vinder, foruten Kjerstinsnuppa mi, som ikke uventet var på debatten. Andrea var på bursdagsfest, Nora hos oldemor Nora, og Amund Elias koste seg hos morfar og bestemor. Det hadde han gledet seg til! Spesielt siden onkel Steinar (14) og onkel Torbjørn (17) er de store heltene.

Nå er det vel på tide å hente dem, og så kanskje nyte det fine været. MED BRODDER!!! :blush:

Stakkars meg…

By , 23. august 2012 13:37

Jeg er syk. :cwy:

OG DET ER FRYKTELIG SYND I MEG!!!

(Faktisk så synd at jeg måtte si det med Caps Lock. Jeg har ikke krefter nok til å rope det ut med lungenes kraft, så da ble det sånn.)

Noen mennesker blir sykere enn andre. Jeg er en sånn. Vel, på noen sett. Sånn helt egentlig er jeg jo helt motsatt, for med alle mine kroniske plager og diagnoser, så burde jeg vel strengt tatt kvalifisere til «syk» året rundt, men jeg ser ikke på meg selv som syk bare pga av hodepine, muskelsmerter og sinnsykdom.

Men NÅ er jeg syk. Feber og hele pakka… Hyl & vræl!

Heldigvis kom Solveig nå. Med mat og livslyst. Hun er veldig snill. Setter på tevann til meg og hele pakka! :heart:

Jeg har jo nesten ikke fått i meg noe i dag. Har så dårlig matlyst når jeg er syk…

Stakkars meg… :cwy:

Takk og lov for cola og potetskruer!

Jeg har hørt at cola og potetskruer er den aller beste medisinen mot feber og halsvondt. Det river riktignok godt ned gjennom svelget når salt og kullsyre passerer, men med vondt skal vondt fordrives.

Så jeg svelger unna med godt mot, og satser på en bedre dag i morgen. :sick:

For å få tiden til å gå litt fortere (OMG, hvor tiden snegler avgårde når man er lenket fast til en sofa med magen full av paracet, ræva full av termometer og våte kluter klistret på panna!) har jeg funnet frem strikketøy og Dr Phil på Tv3.

Nå er Dr Phil over, og jeg føler at jeg sitter igjen med noe ny kunnskap og klokskap, og en god del heftigere hodepine. Herrefred som de amerikanske kjerringene skriker!

DE SNAKKER MED KONSTANT CAPS LOCK. I UTHEVET SKRIFT. MED FEMTEN UTROPSTEGN!!!!!!!!!!!!!!!

Nå skal jeg kvele dem med fjernkontrollen og drikke teen min (med honning). Kan ikke holde dere for lenge her inne. Da kan dere bli smittet, og jeg vil ikke ha skylden for deres nær-døden-opplevelser.

Ha en fin dag der ute.

Stressa? JEG…!??

By , 5. mai 2012 19:11

Ja, nå skal Kjerstinsnuppa mi konfirmeres, dere!

Det har jaggu gått fort. :blink:

Syns ikke det er lenge siden hun var liten, jeg!

:heart:

Den store dagen er neste helg, lørdag den 12.mai.

Jeg er superstressa!

Jeg føler at jeg ikke har noenting klart, selv om jeg innerst inne vet at det meste er i boks.

Konfirmanten har fått kjole, klær og undertøy.

Kakene er bestilt.

Maten og drikken er i hus.

Sangheftet er laget ferdig (men ikke printet ut).

Talen min er skrevet.

Bordpynt er kjøpt inn.

Men hva med duker…!??

Jeg hadde en plan om å bruke dukene etter Andrea sin konfirmasjon; duk i metervare; hvit nervøs fløyel. Jeg har tatt vare på ALLE sammen. Flinke meg. Trodde jeg. Helt til i går, da jeg skulle ta dem frem og se om det var liv i dem ennå. Det var det forsåvidt, men det manglet jo to! O SKREKK!!! Det jeg ikke hadde tenkt på var at det kommer flere gjester denne gangen, og at jeg dermed trenger to duker til.

Så da ilte jeg bort på Jysk, der jeg kjøpte de andre. Det er jo bare to år siden, så jeg regnet jo med de hadde igjen et par stykker. Stakkars folk.

Men det hadde de ikke, vettu! Ikke hadde de på Lade heller. De hadde på Stjørdal, og jeg var i krise, så jeg hadde jo glatt kjørt dit. Men de var lovt bort til noen andre.

Jeg fikk helt anfall.

De på butikken syns sikkert jeg var helt sprø. Men ifølge dem var jeg ikke den eneste konfirmasjonsforberedende mora med panikkanfall der inne denne uka.

Heldigvis ordner det seg for snille piker, og nå ser det ut til at jeg har en venn i nøden; min kjære stemor hadde tilgang til et dusin av samme sorten, så da blir det sååå fint.

:heart:

So long! Nå skal det printes sanger.

 

Tjukkebolla på kjolejakt

By , 4. mai 2012 08:57

Feite mennesker får som de fortjener. Du kan ikke bare vagge rundt her med alt flesket ditt og forvente at du skal få de samme godene som alle de slanke, vakre menneskene får!

Tro bare ikke at det ikke gjelder deg, bare fordi du ikke er veldig tykk, du må bare belage deg på motstand. Er du litt rundt over baken? Litt store jur? Dingler magen? Ja, da kan du bare glemme å finne noe flatterende å vise deg i på din datters konfirmasjon! De pene kjolene er ikke for sånne som deg.

DENNE KJOLEN ———>

er ikke for sånne som deg.

Samme hvor fin du syns den er.

Ser du ikke…!? Den er innsvinget!

Joda. Jeg vet. De sier det på alle sånne «Bli-ti-år-yngre-og-tredve-kilo-lettere-på-24-timer»-programmer:

«Kroppsnære, innsvingede, ensfargede eller småmønstrede plagg fremhever de former du vil at folk skal se (men helst ikke gå så nøye etter i sømmene) og gir inntrykk av at du har en midje (som vi alle egentlig vet du ikke har der, men vi liker jo å late som).»

Dette er jo vel og bra når du er en meter og seksti, og normalvektige folk i din høyde bruker small; du kan jo bare gå opp et par-tre størrelser og ende opp på en large.

Men prøv å være ei-no’n-og-søtti! Når de eneste plaggene som i utgangspunktet, i en perfekt verden, passer er i størrelse l-xl. Hva har du tenkt å gjøre når du må opp fra 42 til 48-50, og de lager

DENNE KJOLEN ———>

for bare halvparten av deg?

Jo, det skal jeg si deg; det er da du må snike deg (forhåpentligvis usett av kjentfolk) bort i tjukkedameavdelinga og saumfare alle teltene og lavvoene i håp om å finne bare én kjole som ikke har ballongfasong og svære blomster eller kruseduller i grelle farger.

Det er da du ender opp med

<———— DETTE TELTET

Ja. Jeg vet. Det er kjipt.

Formløs. Tantete.

Gardin…?

Følger det teltplugger med, eller må man kjøpe dem utenom…?

Og når den i tillegg er i en farge som skriker

«Se på meg! Se, jeg har ingen midje! MASSE former, på helt feil steder!» ,

da bare vet du at

<———- DETTE TELTET

er helt uaktuelt å krype inn i når din datter skal konfirmeres.

What to do…? :wassat:

Ja, det var det, da… Har du feit lommebok, så kan du jo alltids håpe de har noe i plus size på Agape.

Og har du god tid, så kan du jo f.eks shoppe på nett. Problemet er at da får du jo ikke prøvd kjolen! Og er den da for liten, så rekker du kanskje ikke å sende den tilbake og få en ny i retur i tide, og ender likevel opp med

<———DETTE TELTET

Men det var i grunnen det du forsøkte å unngå, ikke sant?

   :heart:    Sukk. Man kan jo drømme om bedre tider…  :heart:

Men skyld deg sjøl! Det er DU som er feit! Og da får du som du fortjener. Du får bare gå i skapet og grave frem den kjolen du ALLTID bruker. Den som har vært med på alle bursdager, 17.mai-feiringer, bryllup, gullbryllup, 70-årsdager, navnefester de siste ørt-og-fjørti-årene.

Den som kostet to høvdinger på en fin butikk for flere år siden, og som alle skryter av når de ser (selv om de inni seg tenker at du sikkert bare har den ene kjolen fordi du ikke fant noe mer å ha på deg, siden du er så feit, fattig og sent ute med alt, at du…).

Og den er jo fin! Du får smile pent til omgivelsene og håpe at din sjarm og ditt vinnende vesen er nok til å få folk til å se gjennom kjolen, gjennom flesket og inn i hjertet ditt. Det er jo tross alt der de har noe å hente.

LYKKE TIL!

Oh, such madness!

By , 26. februar 2012 23:03

Wendy, I’m home! 

Vi er tilbake i Barteby.

Weheey!

:w00t:

Nå er det jo ikke så sikkert at det er så mye å hoppe i taket over.

Jeg mener; hva venter oss i den kalde, skumle og litt sånn passe kjipe hverdagen? Som er bedre enn det vi dro fra?

La meg se…

BORTEBY: familie og venner man «aldri» ser, sol, vår (*elsk!*), varme, fri, kosevin, sushilag, cacheturer, bekymringsløse dager…

BARTEBY: vinter, snø, mer snø, enda mer snø, husarbeid, klesvask, mer klesvask, enda mer klesvask, ikke mer sushi og vin midt i uka, stress og bekymringsfulle dager…

Ja, bekymringsfulle dager. Det var det jeg sa, ja.

 

Det er faktisk nok å bekymre seg over om dagen! Ting går ikke helt etter planen hverken på hjemmebane eller bortebane, serru.

For det første så greide en bondemann med traktor å rive innerskjermene av bilen da han skulle trekke oss opp fra et jorde vi hadde sklidd uti fordi han hadde skrapa veien sin men ikke strødd den. Dustebondemann!

Så greide «noen» å knekke oljepeileren så den ene biten datt nedi oljetanken på bilen… Nei, det var IKKE meg.

Amundsen ble syk midt i ferieuka; han fikk influensa, med hodepine og muskelsmerter, samt over 40 i feber i fire døgn.

Han hostet faktisk så mye at han begynte å spy. Mye. Inni bilen. Urk! Det luktet død og grønne smådjevler inni selv etter at Andreas hadde vasket opp, men svigerfar  hadde noe rensegreier, og de fikk ut lukta etter mye styr og en natts lufting. Oh, joy!

Og så ble serveren vår hacket midt i uka, sånn at stakkars Andrea (som var hjemme alene hele uka) mistet nettilgangen. Og det er litt krise når man er 16 år og avhengig av facebook og sånt. Nemlig!

Men nå er vi hjemme. Og det er nå vi skal begynne å rydde opp i dritten.

Fikse serveren. – og skifte passord…

Bruke penger vi ikke har på nye skjermer og ny peilepinne til bilen; penger vi iallfall ikke har nå som det lå avslag på bostøttesøknaden vår i posten og ventet på oss; avslag fordi de tok utgangspunkt i hva Andreas tjente i full jobb i forfjor, og ikke det han faktisk har nå som han studerer på heltid. DUSTEKONTOR! Grrr…

Pleie gullungen som ikke lenger har feber, men som ikke «får te å lokt eiller nåkka» fordi nesa er potte tett, og «ikke rækk å drikk å spis nåkka» fordi han bare hoster og brekker seg.

I tillegg så har vi alt ståheiet rundt Lysbakken og Jenteforsvaret som fyller media. Det er liksom ikke måte på hvor mye de blåser det opp, hvor mye opposisjonen utnytter det og hvor mange pessimister det er der ute som mener ditt og mener datt.

Det begynner å bli irriterende. JA, det er gjort en tabbe. JA, det var idiotisk å gjøre det på den måten. Men Lysbakken er ikke noen kjeltring. Han tar det hele og fulle ansvaret for det som har skjedd. Han har bedt om unnskyldning. Og han har tydelig vist at han er oppriktig lei for det. Det er ikke noen SVÆR sak! Ingen stor skandale, slik media og opposisjonen prøver å blåse det opp til å bli. Drive på sånn… Ønske ham ut av departementet…? Hæ? Han gjør jo en fantastisk bra jobb! Jeg vet ikke om noen som kan fylle skoene hans.

Jeg er fortsatt ikke i tvil om at det er riktig å velge ham som leder av SV, og jeg er stolt av å ha ham til å representere det partiet jeg er så glad i og er en del av. Han kommer til å være en verdig arvtaker etter Kristin. Nemlig!

 

 Men ELLERS er alt bare allers!

Jeg er hekta på Wordfeud (som ca 90% av folka på facebook og twitter).

Det er dødsgøy! Weee!

Jeg elsker Scrabble, jeg elsker min fiiiine Samsung Galaxy S2, og jeg elsker å være sosial. Og nå kan jeg kaste alt det der oppi en bolle blande det. Hoho!

Det var en luring som fortalte meg at det gikk an å spille i en liga. (Han er forresten helt umulig å slå, han!) Jeg googlet litt og fant ut av det. Tror jeg.

Så meldte jeg meg på. :wassat:

Tro om det var så lurt…? Nå må den stakkars luringen (og omtrent ørtogfjørti andre) lide for det. Jeg må nemlig trene. Hardt. Det har jeg hørt er lurt foran turneringer.

Kan jo ikke risikere å bli støl. :whistle:

Dessuten er jeg ikke særlig god, og jeg vil jo ikke drite meg helt ut når turneringen starter.

DET VILLE VEL IKKE DERE HELLER!? ELLER…!!!!??? :pinch:

Det var alt jeg hadde på hjertet. Hadet.

Eller, forresten… Jeg legger ut noen flere bilder fra ferien.

Hyl & skriiik!!!

By , 28. november 2011 23:10

Eh…

Vet dere hva jeg GJORDE i dag???

Jeg grilla strikketøyet mitt!

Mariusgenseren til Kjerstin; den jeg endelig har greid å finne en ørliten smule motivasjon til å komme ordentlig i gang med.

Jeg var kommet nesten helt opp til mønsterborden, og så fikk jeg den lyse (!!?) idé om at den ville være fin å bruke som gryteklut når jeg skulle åpne vedovnsdøra. Hæ…!!? Gryteklut? Yup. Gryteklut.

Jeg skulle jo bare ta i plasthåndtaket uten å risikere blemmer på fingrene, så da tok jeg det som lå nærmest. Jada. Smart. Not…! Jeg skjønte tegninga rimelig med en gang. Det var muligens noe med lukta som gave it away. Svidd garn minner så smått om svidd hår. Nasty shit.

Det gikk til h… med hele prosjektet. Det var oppleggskanten som fikk svi mest. (Ah, hvilket ordspill!) Der røyk (fnis…) tråden rett av på flere steder, og det var bare å skrinlegge hele dritten.

 

Nå har jeg begynt på ny genser. Med tjukt garn og tjukke pinner. Må jo passe på å bli ferdig med genseren før jeg rekker å sette fyr på den også…

Panorama Theme by Themocracy

This site is protected by WP-CopyRightPro