Category: Politikk

Long time, no see…

By , 8. september 2015 09:53

Herlighet, det er jo en evighet siden jeg sist oppdaterte her inne!

Siden da har jo Amund Elias fylt åtte år, jeg har fått operasjonsdato for å få fjernet den store kulen på skjoldbruskkjertelen og Andreas og jeg har blitt hekta på ingress.

FINESTE ÅTTEÅRINGEN.

På hytte-/båttur med onkel Steinar, morfar, bestemor, mamma og pappa.

11902458_10153162107231245_6957925819822103754_n

Lurer på om man blir mer distre etter at man fyller åtte…

Det verste er at han ikke oppdaget det før etter en drøy halvtime.

11863301_10153159485966245_3726446404600073293_n

Jeg kjenner at jeg gruer meg litt til operasjonen den 25. – jeg aner jo ikke hvordan det blir etterpå. Jeg er ei pyse når det gjelder sånne smerter, til tross for at jeg lever med andre slags smerter hver eneste dag. Jaja- Det går vel helst bra.

Håper jeg…

10885338_10153188393381245_693351856978571410_n

Jeg har egentlig ikke så mye å fortelle, men her er noen bilder fra de siste ukene:

INGRESSTUR:

Stabben fort, Titran.

Stabben fort, Titran.

Skatten i enden av regnbuen…

11875129_10153185396446245_234502483808335407_o (1)

Så tok vi året siste rutebåt til Halten:

Husøy.

11145017_10153185398136245_8108004485751916319_o

Halten fyr.

20150830_130540

Fylkets eneste Krykkjekoloni.

11900102_10153183538236245_8117522350709601945_o

Vakre Halten.

11882804_10153185397736245_1195271627259130551_o

11893807_10153185397806245_5383354578703000562_o

Andreas multitasker: nyter naturen og hacker portaler. Samtidig.

11012170_10153185397491245_5155881533624575597_o

Halten fyr.

11709970_10153185398736245_8417731464179789079_o

For å rekke båten fra Dyrøy måtte vi kjøre tidlig om morgenen. Avtalen var å møte de to vi skulle dra sammen med klokka 05:00, men så ville ikke bilen starte. Heldigvis fikk vi overtalt den til å samarbeide etter en stund, men vi var glade for at vi ikke skulle kjøre det vraket helt dit!

Vi var utrolig heldige med været, spesielt mens vi var ute på Halten. Det blåste mye, men sol fra blå himmel gjorde det til en fantastisk opplevelse.

Det høres jo helt idiotisk ut når man prøver å forklare folk hva ingress er. At vi går rundt med nesa i en mobil og hacker virtuelle portaler, lager felt over store områder som ingen kan se og kjemper en uendelig og total meningsløs kamp mot det andre laget… (Egentlig så er det jo temmelig idiotisk!) Men faktum er at det har gjort at vi har blitt kjent med flere mennesker og at vi har kommet oss ut og sett mange nye, flotte plasser vi ellers aldri ville ha tenkt tanken på å dra til. I tillegg er det mye trim i det. Hittil har jeg gått 42 mil – på tre måneder – og det er bare med ingress. Alle de andre turene, sånn som fjellturene i sommer, kommer utenom.

VALGKAMP:

Kjerstin og Andreas på stand for Melhus SV

11012814_10153182362731245_5983471264142499774_o

Andreas i sin aller første debatt

11988500_10153194955261245_5150237497700234463_n

Debatten var i regi av Næringsforeningen Sør-Trøndelag, avdeling Melhus, og jeg syns han klarte seg veldig bra.

Til slutt vil jeg bare oppfordre alle til å bruke stemmeretten sin på mandag. Husk, vi er heldige som lever i et land der vi får lov til å være med på å bestemme hvem som tar avgjørelsene for et helt folk.

GODT VALG!

Kom mai, du skjønne, milde…

By , 4. mai 2013 17:18

legoutstilling

norsk flagg

 

Ja, da er det allerede mai, gitt!

smiley wootsmiley

Nå er det bare halvannen måned igjen til vi gjør som trekkfuglene og trekker sørover. Riktignok bare et par mil, og på helt feil side av året, men like fullt sørover.

Tiden kommer til å gå fort. Vi har nok å fylle dagene med;det skal ikke stå på det!

Forrige helg var vi på legoutstilling på Charlottenlund skole. Det var mye flott å se der, og Amundsen og Nora (og Andreas) løp fascinert rundt mellom alle de fantastiske kreasjonene.

Selv likte jeg modellen av Studentersamfundet i Trondheim best.

20130428_114136-001  20130428_114144 20130428_11421220130428_114159

Den hadde så mange detaljer; til og med Sesam var med!

*******

Slottet var utrolig flott.

20130428_120617 20130428_120630

*******

Jeg hadde regnet med at Radiator by skulle slå an hos minstemann, men…20130428_114733

 

…men denne fuglen som tasset rundt fenget mye mer!

20130428_115235

*****

Dette var ganske stilig, da. Et portrett laget av legoklosser!

20130428_120642

*****

20130428_115024

*****

SU-Stjerne_gallerythumbnailOnsdag var det  1.mai  

~ Arbeidernes frihetsdag ~

og Andreas, Amund Elias, Kjerstin og jeg feiret dagen i byen, sammen med gode kamerater fra Sosialistisk Venstreparti.

Først var det frokost på Pilgrimsgården, så gikk vi i toget, og til slutt var det appeller på torget.

*****

Amundsen er pyntet, med herrehatten sin og det hele, og er klar for dagen.

20130501_080106

*****

Vel fremme til frokost. Egg på nugattien, det var en ny variant…

20130501_102857

*****

Leder av Trondheim SU, Ingrid Marie Sylte Isachsen, holdt første appell.

20130501_104747

*****

Så var det vår førstekandidat Snorre Valen sin tur.

20130501_111417

*****

Jeg hadde strikket en haug med luer til loddsalget; både Dahls-luer og SV-luer.

Her er to av SV-luene:

20130429_202122

20130429_202140

rødsvlue2

svlue1

svlue2

svlue3

Fremtidens unge håp: Sosialistisk Ungdom.

20130501_130517

*****

SU hadde laget banner til oss gæmlisene også. Snille dem. :)

20130501_130557

*****

Elin talte ca 100 mennesker bak SVs fane, og da regnet hun ikke med SU.

20130501_132926

Ikke verst…?

*****

Korte, slitne barneføtter hviler på Elins skuldre noen meter.

20130501_131640

*****

Kjerstin samlet inn penger for Norsk Folkehjelp. Amund deler gjerne det han har.

20130501_135448

*****

Sove litt på pappas arm…

20130501_141702

…og så spise litt kjærlighet på pinne. Pappas jakke er god å ha i den kalde vinden.

20130501_143622

Det sto en ambulanse på torget under med markeringen, og Amundsen kommenterte:

«Det e jammen bra, mamma, at det står en ambulanse hær, i tilfelle nånn bli syk sidn dæm har stått ut i vinden hele dagen.»

*****

Andrea er russ i år…

20130429_160401

…og jeg prøver å puste med magen og å ikke bekymre meg søvnløs.

*****

Nå er det helg, og i morgen skal vi feire konfirmasjonen til minstebroren min, Steinar. Det blir nok en fin dag. Jeg gleder meg til å se igjen Frank (den eldste av mine tre småbrødre) med frua og alle fem ungene. Det er alt for lenge siden sist.

Etter det går det slag-i-slag, med 70-årsdagen til min stefar i Oslo første helga i juni, og pakking til flytter 20.juni. Weee!

Hæppi laurdag, folks!

smiley putekrig

Valgkampseminar på Bakke gård

By , 22. april 2013 17:09
Snorre Valen

Snorre Valen er ankommet Bakke gård.

Dette var jaggu ei begivenhetsrik helg!

Kjerstin og jeg var på valgkampseminar med SV i Midt-Norge, og det var to utrolig fine og lærerike dager.

Enn å få samlet så mange flotte og herlige sosialister på ett brett; en haug med folk, klare for et tettpakket og bra program, nydelig mat, bra underholdning og gode samtaler.

SU-Stjerne_gallerythumbnail

Nå er vi klare for valgkamp!

Darth Vader alias Snorre Valen

Darth Vader beæret oss med et besøk under middagen. Nei, nå skrøner jeg fælt.
Det var faktisk Snorre som kom i kostymet jeg hadde kjøpt til ham på lekebutikken…

 

tapas

Deilig tapas levert av Ramp på Svartlamon.

Bård Vegar Solhjell

«Grønn revolusjon» – Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

 

Audun Lysbakken

Så kom «sjefen sjøl» – Audun Lysbakken.

Kjerstin og Audun

Kjerstin og Audun.

Hva har DU gjort i helga?

Host og hark, snørr og snerk!

By , 17. april 2013 13:58

termometerJeg begynner å bli en smule 

lei

Er det rart…!!?

Jeg får jo ikke gjort en dritt, hverken i huset eller utenfor huset. I går skulle jeg trene. Trodde jeg. Jeg kom så langt som til garderoben. Jeg skiftet til og med til treningstøy… Så måtte jeg bare innse det; det kom ikke til å skje. Heldigvis hadde jeg badedrakt i sekken, og bestemte meg for å svømme litt i stedet.

To lengder. That’s it. Jeg trodde jeg skulle svime av, vettu! Lungene vrengte seg og alt gikk rundt. Så jeg endte opp i boblebadet. Hurra!

Når ungene var lagt for kvelden, bestemte jeg meg for å gå en tur med min kjære, så fikk jeg iallfall trimmet meg litt. Det ble ikke lange turen. I underkant av 4 km, så var det nok. Når jeg kom inn hadde jeg 38,3 i feber og måtte bare krype sammen under teppet mitt på sofaen.

FUUUUUK!!!!   feber

Nå syns jeg det er på tide å bli frisk. Nemlig!

syk

Og mens jeg venter på at virusene skal forlate kroppen, så ligger jeg nå her under teppet mitt på sofaen, med strikketøyet og en kopp te.

Andreas er hjemme igjen etter studieturen til Frankfurt, så nå har jeg i det minste noen til å hjelpe meg med hus og hjem. Etter å ha vært etterlatt alene med hussalg, unger og sykdom i to uker, så har jeg nada dårlig samvittighet over å slippe alt jeg hadde i hendene for å krype under dyna en stund. Ikke rart jeg ikke blir frisk, når jeg har slitt meg ut så fullstendig som det jeg har gjort…

Kanskje blir humøret litt bedre etterhvert også…? Akkurat nå føler jeg meg bare helt på felgen. Jeg føler meg stygg og feit, bleik og slapp, ekkel og fæl. Og sliten, sliten, sliten. Og sur. Og sint. Og lei meg. Hele tiden. Det går vel over. Det hjelper litt at vi har så mye å se frem mot. Det neste halvåret har mye å by på:

 

kamel_68572189

* valgkampkonferanse med fineste folkene i SV i helga

* 1.mai

* konfirmasjonen til lillebroren min den 5.mai

* 17.mai

* hotellhelg i Oslo i anledning 70-årsdagsfesten til stefaren min den 1.juni

* flytting 20.juni!!!

* St Olavsloppet i juli

* skolestart for gullungen i august

Og i høstferien, fra 6.-13.oktober, så skal Amund Elias, Andreas og jeg kose oss med sol, bad og kamelridning i Egypt!

 

 

Det kommer til å bli så

deilig

…og jeg gleder meg som en unge.

Fritt Palestina!

By , 18. november 2012 10:37

Mitt hjerte gråter for Palestina.

Et land som gjennom flere tiår har vært okkupert, terrorisert og undertrykt.

På vestbredden blir folk presset vekk fra sine landområder.

På vestbredden setter israelerne fyr på palestinernes olivenlunder, hogger oliventrær, og ødelegger dermed livsgrunnlaget for fattige palestinere.

På vestbredden jager de palestinerne vekk, river deres hus og bygger bosettinger på palestinsk mark.

Israel flytter stadig grensene og deler Palestina opp i bittesmå biter som ligger spredd som små øyer i et stort israelsk hav av okkupert land.

I Gaza må barn leve i frykt for å bli lemlestet eller drept, i frykt for å miste foreldre og søsken som følge av israelernes slakt av uskyldige sivile.

I Gaza blir barn stanset på skoleveien av bevæpnede, uniformerte soldater.

I Gaza regner fosforen over uskyldige mennesker mens stjernene blinker over oss her hjemme i trygge, frie Norge.

I Gaza må et helt folk leve i fangenskap, fengslet av en okkuperende overmakt som murer dem inne og kontrollerer hvem som skal få medisinsk hjelp, når de skal få tilgang på vann, og hvem som skal få leve eller dø.

I Gaza lever mennesker som deg og meg. Med samme ønsker og drømmer for sine barn, for sine søsken, for sine foreldre, for sine kjære… Mennesker som ønsker fred, frihet og trygghet. Mennesker som har kjærlighet, glede, sorg og smerte i hjertene sine. Mennesker som bare vil leve i fred uten å bli presset vekk fra hjemmene sine.

Hamas er en palestinsk, islamistisk, paramilitær og politisk organisasjon som har størst oppslutning på Gazastripen. De har også tilhengere på vestbredden og i palestinske flyktingeleire. Det er mye å si om Hamas. Mye av det er ikke vakkert. USA, Israel og EU definerer dem som en terrororganisasjon, mens FN ikke har dem på sin liste over slike organisasjoner.

Hamas sender raketter over muren mot Israel,og mange vil hevde at Israel har en rett til å forsvare seg. Jeg er enig. Israel har en rett til å forsvare seg. Men på hvilken måte står Israels «forsvar» i forhold til Hamas’ «angrep»?

Tallene taler for seg. Da Israel gikk til krig mot Gaza julen 2008, gikk 1300 liv tapt på palestinsk side. 3oo av disse var barn. Til sammenlikning døde 13 israelere. Kontrasten er stor. Det er Davids kamp mot Goliat, og grensen mellom israelsk forsvar og overgrep er forlengst overskredet. I løpet av de siste døgnene er tre mennesker drept og 30 såret på israelsk side. I Gaza er det meldt om 48 dødsfall, hvorav 11 av dem er barn, og 382 sårede, hvorav 137 av dem er barn.

Israel hevder sin rett til forsvar, men har ikke palestinerne samme rett? Når startet egentlig denne konflikten? Da Hamas sendte raketter over muren og drepte tre mennesker? Eller da Israel drepte lederen for Hamas’ militære fløy? Eller kan det være at denne konflikten startet når Israel bestemte seg for okkupere palestinsk land? Og er det riktig at fredelige palestinere skal betale prisen for det ekstreme grupperinger gjør?

Jeg stiller meg spørsmålet: På hvilken måte er palestinsk motstandskamp mot israelsk okkupasjon forskjellig fra nordmenns motstandskamp mot tysk okkupasjon i 1940-1945? Der norske motstandsmenn sprengte båter med tyskere og kjempet for sitt land og sine liv på en blodig slagmark blir sett på som helter, blir palestinere som kjemper for sitt land og sine innbyggere sett på som terrorister. Hvor er logikken? Har ikke Palestina samme rett som oss til å kreve tilbake det som er rettmessig deres?

Men Hamas’ raketter mot Israel er ikke løsningen på konflikten. Jeg sier ikke at det er greit å skyte raketter mot israelske mål. Jeg sier bare at jeg forstår deres frustrasjon og fortvilelse. Israels bombing fører bare til at aggressive og voldelige organisasjoner tyr til enda mer vold.

Løsningen ligger i politiske fredsforhandlinger. Palestinerne, ved president Mahmoud Abbas, søker nå om anerkjennelse som stat i FN. Dersom verden anerkjenner Palestina som en egen stat, dersom verden slutter å se en annen vei, dersom verden ikke lenger aksepterer de grusomme overgrepene Israel utøver mot uskyldige palestinere, så er det håp. Håp om fred. Håp en trygg skolevei, om et liv uten frykt, uten krig, uten undertrykkelse for Palestinas barn.

Men da må Israel trekke seg tilbake. Gi tilbake det de har stjålet. Gi tilbake palestinsk jord de har okkupert etter Seksdagerskrigen i 1967.

Inntil da:

BOIKOTT ISRAEL!

*******

Updates fra galehuset

By , 3. november 2012 11:24

Ja, her har det vært liv i heimen den siste tiden. Ikke akkurat noe jeg føler for å legge ut på nett til alles beskuelse, men for å si det sånn: jeg har vært temmelig sliten, redd, lei meg og frustrert. Nå ser det derimot ut til at ting kan løse seg etterhvert. Noe er iallfall godt på vei.

Nå må ingen tro at det har noe med meg og Andreas å gjøre, altså. Han er min klippe, min helt og min aller beste venn. Han står støtt gjennom alle stormer, og elsker meg og alle ungene våre på en måte som tillater oss å prøve, feile og tryne så hardt som bare denne gjengen kan…

Nok om det.

Plutselig kom vinteren til Trøndelag. I sin fulle prakt. Noen ganger kan vinteren være utrolig vakker; spesielt når hagen min ser slik ut:

Men vinteren kan også være farlig… :cwy:

Her om dagen greide undertegnede, ubetvilsomt verdens største klossmajor, å skli på isen og lande på bakhodet så det smalt. Jepp. Det smalt. Så høyt at de bak kommenterte det. «Oi! Den hørte vi! Det SMALT når hodet ditt traff bakken!» Jotakk. Jeg kjente da det… Det var tross alt MITT hode. :wassat:

Men ikke nok med at jeg falt, jeg måtte selvfølgelig gjenta hele stuntet en gang til. Kun fem timer etterpå. Enda jeg hadde byttet til bedre sko med bedre såler og allting. På vei til bussen for å gå på medlemsmøte i Trondheim SV greide jeg å skli som i en Donaldfilm, lande på bakhodet og bli liggende en stakket stund. Jeg trodde huet mitt skulle eksplodere, vettu! Men jeg kom meg på bena igjen, og med huet i fatle under armen entret jeg bussen med Kjerstin som støttekontakt.

Jeg sjanglet meg avgårde  på møtet, en smule redusert. Flere av mine kamerater sa at om de ikke hadde visst bedre, ville de trodd jeg var fullstendig drita. Og de oppfordret på det sterkeste å ta turen innom legevakta på vei hjem. Det var jeg altså bare IKKE særlig interessert i!

Men etter å ha ankommet heimen igjen, og det gikk fullstendig rundt, det kjentes som om hjernen skulle tyte ut ører og nese, og kvalmen begynte for alvor å melde sin ankomst, så dro Andreas meg med til legevakta likevel.

Det var ikke noe alvorlig galt med meg, men jeg hadde fått en hjernerystelse, og fikk beskjed om å holde meg i ro en ukes tid. Fantastisk. Holde seg i ro… Med fire unger i huset og syforening på gang to dager etterpå…? Neh. Tro’kke det. Det er fysisk umulig for et menneske som meg å holde meg helt i ro.

Nå går alt så meget bedre.

Jeg svimer nå rundt her med lett hodepine og en verden som snurrer litt mer enn den bør, men i morgen er uka gått, så da forventer jeg at ubehaget fordufter med et trylleslag.

Simsalabim!  :blink:

Ellers så er jeg ferdig med noen strikkeprosjekter siden sist.

Islenderen til Andreas, for eksempel! :w00t:

Den satt jaggu langt inne, men den ble omsider ferdig.

Og det var verdt alt styret, for den lykkelige eier har brukt den hver dag siden den ble ferdig.

Ja, jeg overdriver ikke, altså; han har faktisk ikke latt den ligge en eneste dag (!) siden den ble ferdig den 29.september!

   :heart:    Fineste raddismannen min    :heart:

Nå trenger han iallfall ikke å fryse seg blå på skolen. Og da var målet nådd.

Ellers så har jeg strikket kjole til Noras lillesøster, Amalie, som fyller ett år om en uke. Det var opprinnelig en bestilling fra hennes mor, men jeg tenkte det heller fikk bli bursdagsgaven fra oss.

Den ble kjempesøt. Fargene er overhode ikke som på bildene under, for mobilkamera, dårlig lys og håpløs fotograf er en dårlig kombinasjon. Kjolen er mer gammelrosa/babyrosa, og er stikket i DROPS baby merino. Den heter Little sister’s dress, og du finner mønsteret her.

Amund Elias har også fått ny genser.

Den tredje ullgenseren for sesongen.

Først strikket jeg en islender. Den KLØR! *sukk*

Faktisk klødde det så fælt at han kjente det på magen, GJENNOM to lag med bomull!

Så strikket jeg Osloanorakken. Ikke like ille som islenderen, men fortsatt: den KLØR! *dobbeltsukk*

En dag ringte barnehagen og sa at han satt i en krok i gangen og gråt store, våte tårer, mens han koste med kanutten. ulykkelig var han. De fant frem en tynn fleecegenser fra skapet hans, og da gikk det bedre.

Så startet jeg altså opp på prosjekt kløfri genser. Valget falt på denne, og jeg brukte DROPS Merino Extra Fine.

Han har ikke kommet med en eneste klage. Den klør altså IKKE. *oh joy*

For noen dager siden startet jeg opp med kjole til meg selv.

I brun Nepal.

Jeg er snart ferdig med den, og jeg er spent på om den kommer til å passe. Tidligere har jeg måttet strikke i str XXL for å få på meg klærne, men nå strikker jeg i L. Jeg orker ikke strikke en hel kjole, med flettemønster hele veien (!), for så å se at den blir for stor om noen måneder, når jeg har gått ned alt jeg har planer om.

Hvilken størrelse jeg bruker i dag er uvisst. Jeg har gått ned 19,2 kilo, og er veldig fornøyd. Men det er fortsatt 9 kilo igjen til jeg har nådd målet mitt. Hvilket er en maksimumsvekt med tanke på at jeg ønsker meg en bukplastikkoperasjon.

Men nå veier jeg 83,3 kilo, og det er mange smørpakker siden jeg var feit. Nå er jeg «bare» overvektig, med en bmi på 27,84.

Sånn er altså ståa per idag. I går var vi på skolepolitisk debatt mellom Venstres leder Trine Skei Grande og vår egen kjære Snorre Valen. En debatt jeg syns Snorre vant med god margin. Det var driiiitgøy!

Ungene var spredt for alle vinder, foruten Kjerstinsnuppa mi, som ikke uventet var på debatten. Andrea var på bursdagsfest, Nora hos oldemor Nora, og Amund Elias koste seg hos morfar og bestemor. Det hadde han gledet seg til! Spesielt siden onkel Steinar (14) og onkel Torbjørn (17) er de store heltene.

Nå er det vel på tide å hente dem, og så kanskje nyte det fine været. MED BRODDER!!! :blush:

Helgeslutt og skorpioner

By , 23. september 2012 15:51

God ettermiddag, verden!

I dag er det søndag og helgeslutt.

Vi har hatt ei fin helg; fredag hadde vi et vennepar her for å spise pizza og spille Alias, stort sett hele lørdag gikk med til shåååpping, i dag har jeg vært på trening, og om en veldig drøy time er det dropp i Leangen ishall. Vi har lagt torsdagens sjokk bak oss (der vi tapte mot Tønsberg av alle lag!) og satser på å slå Frisk Asker sønder og sammen.

HEIA ROSENBORG!

Jeg vurderer å kjøpe meg noen enkle treningsgreier for å ha her hjemme, sånn at jeg kan få trent når jeg har syk Amundsen hjemme fra bhg flere dager i strekk og sånt. Og slik at jeg kanskje får varmet opp litt og så tøyd litt muskler de dagene jeg ikke er på 3T… Jeg fikk matte i vervepremie da Kjerstin meldte seg inn, så jeg tenkte kanskje å investere i noe så enkelt som et hoppetau eller noe. Det kan da ikke koste mange kronene…? Det er iallfall billigere enn en ergometersykkel!

I morgen er det x antall møter å skvise inn på planen. Jeg skal først på styremøte i, så skal Andreas, Kjerstin og jeg på medlemsmøte i Trondheim SV, og så skal Andreas på styremøte. Hektisk kveld med andre ord… Heldigvis har jeg verdens snilleste lillebror på snart 18 som vil passe knøttebertene de timene vi ikke har barnevakt. :heart:

Lørdag var vi altså på shopping store deler av dagen.

Mat, sko, hårklipp og skorpion sto på handlelista.

Vi har vært så heldige og fått noen terrarier av en kompis, og torv, røtter og planter hadde vi fra før, så det ble ikke store investeringen på dyrebutikken.

Vi hadde lovt Andrea en skorpion siden vi ga bort tarantellen hennes til en kompis, men den blir nok stående oppe hos oss. Så er vi sikre på at den får den varmen og fuktigheten den trenger i terrariet. For ikke å snakke om mat… Den skal ha mat et par ganger i uka, og det er enklere for alle om vi får gjort det her som alle tarantellene står.

Det er en hunn. Det vet vi, for hun fødte en haug med nydelige små skorpionbabyer på butikken rett før vi kjøpte henne.

Hun har ikke fått navn ennå, så hvis noen har et kult navn på lur, er det bare å komme med forslag. Selv holder jeg enn knapp på fru Halvorsen. To av tarantellene våre er jo oppkalt etter kjente SVere; Aud Snorrine (etter Audun Lysbakken) og Inga Marte (Thorkildsen). De to andre (som bare er bittesmå slings ennå) har Amundsen gitt navn. De heter visstnok Batman og Robin.

Jaja. Nå skal jeg pakke sekken og komme meg på kamp snart.

Ha en strålende søndags ettermiddag der ute! 

Jauda

By , 13. mars 2012 00:23

De e da liv i lærvan, shø!

Ja, jeg ble faktisk etterlyst! Hurra! Noen har savnet meg. *rørt*

Jeg har vært litt fraværende i det siste. Det har vært storm i et eggeglass, som kjære Astrid sa, men nå har det roet seg.

I helga var jeg faktisk i Lillestrøm; jeg var så heldig å få være med som delegat på

SVs ekstraordinære Landsmøte.

Vi har valgt ny leder; hurra for fineste Audun Lysbakken!

Og vi har valgt ny nestleder; hurra for flotte Inga Marte Thorkildsen!

Nå har vi definitivt Norges yngste og peneste partiledergruppe.

Det var vemodig å høre Kristin holde sin siste tale som partileder, men jeg vet jo at hun ikke forsvinner helt.

Jeg hadde med meg en gave til babyen til Audun; en heklet homosjiraff. Jeg tror han syns den var fin.

Det var en sånn en:

Da Kristin var i Trondheim på et medlemsmøte, sa hun at hun skulle ta opp heklingen når hun gikk av. Elin og jeg hadde derfor med heklekrok, garn og mønster til en sånn sjiraff, samt et æresmedlemsbevis i syforeningen vår;

Sosialistisk Folkepartis sosialistisk-feministiske syforening (SFSFS).

 

*************

Jaja. Nok om det.

Ellers så er jeg syk. Igjen.

Og det er fæle greier. Jeg lover dere; jeg er altså veldig syk når jeg er syk. Som en mann, faktisk. Jeg kjenner hver eneste lille virus som torturerer kroppen min, og det er grusomt irriterende.

Ikke har jeg noen som lager kyllingsuppe til meg heller. Eller tuller dyna rundt meg og tørker den varme panna mi med en ikke våt, men fuktig, kald klut…

Nei her må det tas ansvar for egen næring! Og egen kroppsvask.

Kjipt, ass… :sick:

Men what to do? Gubben er jo i praksis, og har ikke nubbsjans til å skulke for å dulle meg bort. Og kidsa er jo bare opptatt av å gå på skolen og sånt…

Ingen som tar hensyn til MEG, lissåååm!

Jeg leverte Amundsen i barnehagen i morges, og da jeg kom hjem var jeg helt skutt.

Så da fikk jeg for meg at jeg skulle flytte en svær kommode fra tredje til første etasje – helt alene – og det måtte jo gjøres tvert.

Og for å toppe det hele dro jeg frem støvsuger’n og begynte med kjellergulvet.

Det gikk ikke lange tiden før jeg våkna. På gulvet. Med armer, bein og støvsuger overalt. Så jeg gikk opp og målte tempen; 39,6.

Ja, da var det bare én ting å gjøre: hive innpå en paracet og en ibux, vente til de virka, og så vaske/rydde resten av huset.

Etterpå var jeg dødssliten, og tilbragte resten av dagen på sofaen.

Late kjerringa…

Jeg satser på å bli frisk i morgen. Passer ikke å være syk hele uka, liksom. Iallfall ikke så lenge ingen tar fri og varter meg opp. Snufs!

Når katten er borte…

By , 2. mars 2012 08:39

Ja, da var Andreas og Kjerstin reist til Oslo, der de skal på delta på SUs motskole.

Der skal de lære litt mer om SUs politikk; om sosialisme og feminisme.

Og så skal de ha det dritgøy. Tipper jeg.

Jeg, derimot, er for gammel. De vil ikke ha oss gæmliser på slike seminarer, selv om jeg føler meg som en ungdom ennå. Men det gjør ingenting. Jeg er ikke misunnelig. For jeg skal nemlig

PÅ SVs LANDSMØTE :w00t:

neste helg, og det blir sikkert minst like givende.

(Egentlig er det dem som skal være litt misunnelige på meg.)

:heart:

Nå er de altså reist, og dere vet hva man sier om musene når katta er vekk…?

♩ ♪ ♫ ♬ Weee! Det skal DANSES!  ♩ ♪ ♫ ♬

På bordet. Hjemme hos et vennepar. (Kan jo ikke risikere å ødelegge mitt eget bord…)

Neida. Det skal ikke danses på noe bord. Tror det blir lite dansing sånn generelt fra min side. Jeg egner meg ikke til sånt.

Men FEST blir det!

Jeg skal i dobbelbursdag (24+26=50), og har til en forandring ikke tenkt å spytte i glasset.

Det kommer til å bli skikkelig, skikkelig gøy!

Amundsen skal sove hos en kamerat, og Andrea har sikkert egne planer… Ingen å ta hensyn til foruten meg selv.

Jippi!

Så kan man man jo spekulere i hvor lurt det var når søndagen kommer, hodet ligger igjen på Lade, magen i dass og nervene utenpå huden… :sick:

Den tid, den sorg.

I går spilte Rosenborg sin siste seriekamp for sesongen.

Vi vant 4-1 mot Frisk Asker. Yeeey! :w00t:

Men jeg tør ikke påsto det var storspill ute og gikk… De var vel omtrent like svake, selv om Rosenborg var hakket mer effektive. Hadde vi møtt et bedre lag, så hadde det blitt moegrusing, tipper jeg.

Men, selvfølgelig, det er alltid gøy å vinne! Og det var godt å avslutte serien med en seier.

Nå er det sluttspill på trappene. Vi skal spille mot Stavanger Oilers, og jeg er ganske sikker på at det går sånn passe rett i dass. Men sluttspill er gøy uansett. Det er liksom ingen fare for nedrykk når man får spille sluttspill. Ikke at jeg tror vi hadde rykket ned uansett. Det er det Frisk som skal. Og så skal Tønsberg opp. Hoho!

Jaja.

I dag er det fredag, og jeg burde vasket hus.

Burde ha ha vasket klær.

Burde ha bakt brød.

Burde ha…

Men gidder jeg…!? Neh.

Jeg har da viktigere og mer interessante aktivititeter å fylle livet mitt med enn sånne traurige greier.

Jeg skal strikke, farge håret, spille Wourdfeud…

Apropos Wordfeud; i kveld er det klart for ligarunde, og jeg må si jeg er litt spent. Det kommer sikkert ikke til å gå så bra, men det kommer til å bli gøy likevel. Tror jeg.

Men nå skal jeg spise og og få gullungen i barnehagen. Dere får ha en fin fredag, og ei heidundrandes helg!

Oh, such madness!

By , 26. februar 2012 23:03

Wendy, I’m home! 

Vi er tilbake i Barteby.

Weheey!

:w00t:

Nå er det jo ikke så sikkert at det er så mye å hoppe i taket over.

Jeg mener; hva venter oss i den kalde, skumle og litt sånn passe kjipe hverdagen? Som er bedre enn det vi dro fra?

La meg se…

BORTEBY: familie og venner man «aldri» ser, sol, vår (*elsk!*), varme, fri, kosevin, sushilag, cacheturer, bekymringsløse dager…

BARTEBY: vinter, snø, mer snø, enda mer snø, husarbeid, klesvask, mer klesvask, enda mer klesvask, ikke mer sushi og vin midt i uka, stress og bekymringsfulle dager…

Ja, bekymringsfulle dager. Det var det jeg sa, ja.

 

Det er faktisk nok å bekymre seg over om dagen! Ting går ikke helt etter planen hverken på hjemmebane eller bortebane, serru.

For det første så greide en bondemann med traktor å rive innerskjermene av bilen da han skulle trekke oss opp fra et jorde vi hadde sklidd uti fordi han hadde skrapa veien sin men ikke strødd den. Dustebondemann!

Så greide «noen» å knekke oljepeileren så den ene biten datt nedi oljetanken på bilen… Nei, det var IKKE meg.

Amundsen ble syk midt i ferieuka; han fikk influensa, med hodepine og muskelsmerter, samt over 40 i feber i fire døgn.

Han hostet faktisk så mye at han begynte å spy. Mye. Inni bilen. Urk! Det luktet død og grønne smådjevler inni selv etter at Andreas hadde vasket opp, men svigerfar  hadde noe rensegreier, og de fikk ut lukta etter mye styr og en natts lufting. Oh, joy!

Og så ble serveren vår hacket midt i uka, sånn at stakkars Andrea (som var hjemme alene hele uka) mistet nettilgangen. Og det er litt krise når man er 16 år og avhengig av facebook og sånt. Nemlig!

Men nå er vi hjemme. Og det er nå vi skal begynne å rydde opp i dritten.

Fikse serveren. – og skifte passord…

Bruke penger vi ikke har på nye skjermer og ny peilepinne til bilen; penger vi iallfall ikke har nå som det lå avslag på bostøttesøknaden vår i posten og ventet på oss; avslag fordi de tok utgangspunkt i hva Andreas tjente i full jobb i forfjor, og ikke det han faktisk har nå som han studerer på heltid. DUSTEKONTOR! Grrr…

Pleie gullungen som ikke lenger har feber, men som ikke «får te å lokt eiller nåkka» fordi nesa er potte tett, og «ikke rækk å drikk å spis nåkka» fordi han bare hoster og brekker seg.

I tillegg så har vi alt ståheiet rundt Lysbakken og Jenteforsvaret som fyller media. Det er liksom ikke måte på hvor mye de blåser det opp, hvor mye opposisjonen utnytter det og hvor mange pessimister det er der ute som mener ditt og mener datt.

Det begynner å bli irriterende. JA, det er gjort en tabbe. JA, det var idiotisk å gjøre det på den måten. Men Lysbakken er ikke noen kjeltring. Han tar det hele og fulle ansvaret for det som har skjedd. Han har bedt om unnskyldning. Og han har tydelig vist at han er oppriktig lei for det. Det er ikke noen SVÆR sak! Ingen stor skandale, slik media og opposisjonen prøver å blåse det opp til å bli. Drive på sånn… Ønske ham ut av departementet…? Hæ? Han gjør jo en fantastisk bra jobb! Jeg vet ikke om noen som kan fylle skoene hans.

Jeg er fortsatt ikke i tvil om at det er riktig å velge ham som leder av SV, og jeg er stolt av å ha ham til å representere det partiet jeg er så glad i og er en del av. Han kommer til å være en verdig arvtaker etter Kristin. Nemlig!

 

 Men ELLERS er alt bare allers!

Jeg er hekta på Wordfeud (som ca 90% av folka på facebook og twitter).

Det er dødsgøy! Weee!

Jeg elsker Scrabble, jeg elsker min fiiiine Samsung Galaxy S2, og jeg elsker å være sosial. Og nå kan jeg kaste alt det der oppi en bolle blande det. Hoho!

Det var en luring som fortalte meg at det gikk an å spille i en liga. (Han er forresten helt umulig å slå, han!) Jeg googlet litt og fant ut av det. Tror jeg.

Så meldte jeg meg på. :wassat:

Tro om det var så lurt…? Nå må den stakkars luringen (og omtrent ørtogfjørti andre) lide for det. Jeg må nemlig trene. Hardt. Det har jeg hørt er lurt foran turneringer.

Kan jo ikke risikere å bli støl. :whistle:

Dessuten er jeg ikke særlig god, og jeg vil jo ikke drite meg helt ut når turneringen starter.

DET VILLE VEL IKKE DERE HELLER!? ELLER…!!!!??? :pinch:

Det var alt jeg hadde på hjertet. Hadet.

Eller, forresten… Jeg legger ut noen flere bilder fra ferien.

Panorama Theme by Themocracy

This site is protected by WP-CopyRightPro