Category: Tankespinn

Godt nyttår!

By , 11. januar 2018 14:40

Da er vi jaggu godt igang med 2018 allerede.

Juhu, liksom…

Jula kom og gikk, og formen var alt annet enn bra. Likevel greide jeg å holde hodet over vannet, og det ble late dager med både kos og trivsel med den herlige familien min. God mat og drikke, masse snop, brettspill og tv-serier/filmer.

Jeg er ikke så god på det der med nyttårsforsetter; jeg er av den sorten som mener at forandring og innskjerpinger er noe man må jobbe med hele året, og som må skje etterhvert som behovene dukker opp; det er ikke noe man samler opp og venter med til en eller annen dato.

Likevel så tror jeg på håp og drømmer for et nytt år. Jeg ser tilbake på det året som var, og tenker at det skjedde mye på både godt og vondt. Noe av det håper jeg at ble med inn i det nye året, og noe håper jeg ligger igjen i søla i 2017.

Målet for 2018 får bli å gi litt mer blaffen i det som ikke fortjener min oppmerksomhet, og å dyrke det som tapper minst og fyller på mest. Jeg skal drømme større drømmer, og gjøre det jeg kan for å realisere dem.

Akkurat nå føles akkurat dette helt uoppnåelig, men jeg har levd lenge nok med meg selv til å kjenne igjen psykdom fra virkelighet. Jeg vet at når jeg surrer rundt i halvmørket sånn som jeg gjør nå, så virker det meste fullstendig håpløst. Men jeg vet også at det kommer bedre dager, og at jeg på disse kan utrette ganske mye, dersom jeg bare vil det nok.

Jeg må bare finne veien dit først. 

Jeg må orke å våkne helt, og finne mot og energi nok til å lete etter veien ut av denne labyrinten jeg stadig roter meg vekk inni.

Jeg tror ikke jeg skal ha så mange mål. Kanskje ett helsemessig (fysisk) mål, ett interessemål, ett økonomisk mål og ett sosialt mål er nok? I så fall vil jeg starte med disse:

  1. Finne trivselsvekta mi og greie å holde den. Dette krever at jeg kommer igang med ordentlig trening igjen, og at jeg passer på hva jeg stapper inn i kjeften.
  2. Delta på en eller annen håndtverksmesse/julemesse på slutten av året. I så fall må jeg strikke masse og spare på det. Ikke gi bort alt.
  3. Tjene noen kroner på strikkinga mi. Det burde gå fint dersom jeg gjennomfører punkt 2.
  4. Treffe venner når jeg er i form til det. I tillegg kan jeg bli flinkere til å dra ut av huset og treffe folk når jeg er nedfor, og jobbe litt med det å trives i eget selskap når jeg er på opptur og bør være alene.

Ellers så er planen for 2018 å nyte tiden med mannen og ungene mine, høre masse bra musikk og se en hel shitload med tv-serier og filmer.

Godt nyttår, folkens!

Mitt liv som ubrukbar…

By , 26. august 2011 21:22

Da er hverdagen igang for fullt.

Jentene går på skolen og leser seg store og kloke, mannen studerer seg vis og interessant, og jeg…

Ja, hva gjør nå egentlig jeg…? :wassat:

Jeg ser på tv. Det gjør meg hverken større eller klokere.

Jeg hekler og strikker. Ikke blir jeg særlig visere av det, og ikke føler jeg at det gjør meg spesielt interessant heller.

Jeg drikker te, men det eneste som skjer er at jeg løper flere turer på do.

Jeg kunne ha vasket huset litt oftere, slik at det var rent og pent her til resten av bunchen kom hjem fra skolene sine (og barnehagen), men dårlig rygg og betente muskler gir meg ikke lov.

Jeg burde sikkert funnet meg en litt nyttigere hobby, og det har jeg vel gjort også. Jeg har meldt meg inn i SV, og syns det er interessant og givende å gå på møter og å følge valgkampen. Men hvilken nytte har de av meg…? Ikke kan jeg å diskutere. Jeg finner ikke ordene. Ikke tør jeg si imot folk heller. Ikke dem som ser selvsikre og sterke ut. Jeg er dømt til å tape enhver debatt. Resonnementene mine er klare og forståelige, men jeg får dem ikke ut. Jeg er bare ubrukbart daukjøtt. Rekkefyll, om du vil. Likevel velger jeg å være med. De trenger kanskje rekkefyll også.

Mannen har altså begynt på HiST. Der skal han lese og studere, diskutere og samarbeide. Han skal bli lærer.

Det er fler enn han som skal bli lærere. De går på HiST de også. De blir nok sikkert en fin gjeng.

Jeg syns det er skummelt. 

Tenk om han syns de er mer spennende enn oss her hjemme?

Tenk om det går noen fine damer der…? Noen som ikke er feite eller gamle, og som ikke har sekken full av tunge dager, tårer, angst og smerte…?

Tenk om jeg ikke greier å måle meg mot det han opplever på skolen?

Tenk om…?

Egentlig er jeg glad for at han går på skole. Han er lykkelig. Og han kommer hjem med overskudd og smil. Det er ham vel unt.

Han vet jeg er redd. Og han vet jeg syns det er skummelt. Derfor gir han meg mye av overskuddet, mange av smilene. Og det hjelper litt. På sikt hjelper det mye.

:heart:

Jeg er fortsatt ubrukbar. Ikke kan jeg jobbe. Ikke greier jeg å holde huset rent og pent. Hadde jeg bare greid å slanke meg 30 kilo, så kunne jeg kanskje gjort meg på utstilling i det minste! Men jeg greier ikke det heller.

Nå høres det sikkert ut som jeg er skikkelig, skikkelig emo. Jeg er ikke det, altså! Jeg er ikke så lei meg som det høres ut. Jeg har vel avfunnet meg med min ubrukbarhet. Innsett at jeg ikke duger til mer enn håndarbeid, matpakkepakking og pjusking.

Men noen må smøre matpakker og pjuske mann og sønn under bena også! :wink:

Noen må blåse på såre knær når sykkelen velta.

Noen må ligge ved siden av og synge nattasanger.

Noen må strikke luer og votter til kalde små ører og fingre.

Noen må holde hånda når man går med lilleprinsen til barnehagen.

Noen må stryke panna når storeprinsessa har nåleskrekk og må på sykehuset og legge inn veneflon.

Noen må trøste når gutter er vrange og venninner snur ryggen til.

*******

Noen er kanskje ikke så ubrukbare likevel? :ermm:

20 flasker blåbærvin. Nei, vent… Bare TO…!?

By , 13. juni 2011 12:16

Vi har 20 flasker hjemmelaget blåbærvin.

Rettelse; vi har 18 flasker hjemmelaget blåbærvin. Vi åpnet den ene, men tømte den ut etter ett glass. Den andre åpnet vi, Andreas drakk et glass og ble spysjuk et døgns tid.

Vi fikk dem av en kollega av Andreas, som ikke turde åpne dem selv. Han sa de var 13 år gamle, og var enten dritt eller gull.

Så skulle vi helle ut resten, men så viste det seg at fire av de resterende hadde gått i dekning. De visste vel hva som ventet… Vinopptrekkeren ble med som bodyguard. De kom aldri tilbake, og de 14 kompisene var trygge en stund til. Jeg mener; vinopptrekkeren gikk fra torpedo til bodyguard, så WHAT TO DO, lissåååm…?

Iløpet av et par måneder har de gjenværende flaskene ruslet ut døra i nattens mulm og mørke; en etter en har de forlatt heimen og startet et eget liv. Fredag sto bare tre nervøse stakkarer igjen nede i gangen. Tre stakkarer som sikkert hadde fått nyss i at vi hadde hentet inn en ny torpedo fra kjøkkenskuffen i campingvogna.

Igår sto bare to igjen. Den tredje hadde visst listet seg stille ut mens Andreas og jeg var på Frosta.

Litt av en luring, den flaska! Tenk; den greide å snike seg forbi SJU tenåringer på vei ut døra. Imponerende! Den la igjen en liten bit av seg selv da den dro fra mitt hjem uten noens hjelp. På stuebordet lå en bit av korka som et lite «ædda-bædda» til husets gjenboere.

***********

Jeg husker min mormors vinflasker pleide å dra samme stuntet den gangen jeg var tenåring… Tro om det er et vanlig fenomen blant vinflasker?

:wassat:

Påskeferie!

By , 15. april 2011 20:19

Da er påskeferien offisielt åpnet i den notengske stue! :cool:

Andreas har tatt fri alle inneklemtdagene, og vi holder Amundsen og Nora hjemme fra barnehagen.

Nå skal det koses! :w00t:

Vi har kjøpt potetgull og godteri, øl og brus, rødvin og kalkun, lammesteik og fløtepoteter… Så nå kan vi ete oss feite og mette.

*****

Idag var vi på påskefrokost i barnehagen til Amund Elias. Det var kjempekoselig!

Og da vi gikk hjem fikk vi med oss den fine påskepynten han hadde laget til oss.

Bare se så flink han har vært!

En stykk stum (eller iallfall nebbløs) påskekylling.

*****

Påskekylling med karse.

*****

Da jeg hentet Nora i barnehagen, så hadde også hun med seg flotte kunstverk.

Karse i påskedrakt.

*****

Påskekylling på skitur!

*****

Flotte kunstverk, ikke sant? :heart:

Nå har jo påska (som de fleste andre høytider) et budskap, og idag satt Andreas og jeg i bilen og diskuterte det der med Jesus og påska.

Vi har fått med oss såpass at Jesus ble hengt opp på korset på langfredag. Og så sto han vel opp en sånn tre dagers tid etter det…?

Henger vi med så langt?

Menneh… Så tok han jo ikke av før på Kristi himmelfartsdag, og så vidt jeg husker så er jo det himla lenge til??? Hva gjorde han i mellomtiden, liksom? Sprada han rundt i gatene i en måneds tid, eller er vi helt på jordet?

Min teori er at han ikke sto opp før himmelspretten, men Andreas tror han våkna tre dager etter han døde. Må jeg virkelig spa frem Bibelen for å få sove inatt?

Enn at det skulle by på slike problemer å være hedning. :pinch:

Nei, jeg får lete litt rundt på nett. Google det. Så ser jeg hva jeg finner ut. Dersom ikke noen der ute føler for å forklare meg hvordan det hele foregikk…? Anyone!? Enlighten me. Please…?

Hva det nå enn var som hendte (eller ikke hendte – alt ettersom) den gangen; for meg er iallfall påske ensbetydende med mat, vin, brettspill, kryssord, snop, familie og kos.

Jeg skal sitte ute i solveggen (dersom sola beærer oss med sitt nærvær) med strikketøyet mitt og en kopp kakao. Jeg skal gå turer fra lekeplass til lekeplass med gullungen. Jeg skal spille kort med jentene og drikke vin med kjæresten min. Og vi skal spise. Gjett om vi skal spise!

Hva skal du i påska?

Så var festen over…

By , 2. januar 2011 18:12

Husk fettjevndøgn natt til mandag 3. januar og still badevekten 4 kilo tilbake!

:w00t:

Da er vel juleferien så godt som over. Hyyyl & skriiik!!!

Det har vært usedvanlig digg å ha verdens besteste mann rundt seg 24/7 i halvannen uke, og jeg gruer meg til han må på jobb igjen imorgen. Tror han gruer seg litt selv også… Vi har hatt ei kjempefin jul, til tross for at vi ikke har vært helt i form hele tiden.

Men det blir sikkert greit å starte hverdagen igjen også. Man blir jo helt skakkjørt av å ha fri så lenge… Søvnmønsteret er helt på utur, og matvanene vi sklei så smoothly inn i tør jeg ikke snakke høyt om. Oooh skrekk!

Amund Elias er iallfall klar for barnehagen!

Han spurte faktisk igår om han ikke skulle dit snart… Han syns sikkert det er litt kjipt og kjedelig med så lange dager uten å ha vennene sine rundt seg.

Han har sett altfor mange timer med film, og blir skikkelig sur når vi slår av dvd-spileren. Vi må finne på avledningsmanøvre som virkelig fenger for at han skal komme ut av apatien frivillig. Det er jo helt umulig å få kontakt med ham når han er fengslet av en film…

Men imorgen er det altså barnehage igjen. Yeeey! De skal visst på tur allerede første dagen, så jeg får gå gjennom sekken og skiftetøyet og se om jeg finner noe å sende med. Jeg måtte ta med alt som lå der hjem til jul; det var jo blitt for smått alt sammen!

Nå er det altså et nytt år, og jeg har (som tidligere nevnt) ingen nyttårsforsetter, med unntak av å kose meg glugg ihjel. Men noen tilbakeblikk tar jeg meg tid til:

2010 var året da

* Amund Elias fylte 3 år og begynte i barnehage for første gang

* Nora fylte 5 år

* Kjerstin fylte 13 år, ble tenåring og begynte på ungdomsskolen

* Andrea fylte 15 år, ble konfirmert og begynte på sitt siste år på ungdomsskolen

* Andreas bestemte seg for at han fra høsten 2011 skal bli heltidsstudent ved HiST og ta lærerutdanning

* jeg fikk ettergitt hele studiegjelden min

* vi ble onkel og tante til verdens fineste Luca

* vi startet opp vårt første felles akvarium

* vi tilbragte vår siste sommer som heltidscampere ved Hauganfjæra camping

* Andreas & jeg var på vår aller første musikkfestival; Norway Rock i Kvinesdal

* vi tok med oss ungene, Rune (pappa’n til jentene), Ronny og Erica til Kristiansand, dyreparken og Kaptein Sabeltann

* vi samlet alle ungene med både mammaer og pappaer til verdens koseligste julaften

Nå er det selvfølgelig mye mer jeg skulle ønske jeg fikk oppleve i 2010, som f.eks å bli frisk både i kropp og sinn… Eller i det minste å greie meg uten medisiner. Men det var bare et ønske, ikke en forventning.

Jeg er bare glad for at jeg har så mange rundt meg som støtter opp om meg og mine når alt blir for vanskelig. Og jeg er glad for at jeg til tross for smerter og angst greier å ha et tilnærmet sosialt liv. Iallfall i perioder…

Og så er jeg glad for at jeg opprettet denne bloggen.

Mitt eget fristed, der jeg kan vise alle sider av meg selv; et sted der jeg kan få utløp for både kreativitet, glede, forundring, sorg, sinne og frustrasjon.

Det ligger mye terapi i blogging for meg. Bloggen er min «dagbok», som jeg håper at kan vise verden at man kan være noe for andre selv om man er psykisk og fysisk syk. At man kan gi av seg selv og bidra med noe, selv om arbeidsevnen ikke er tilstede. Om ikke annet så får jeg satt et ansikt til en sykdom som er så tabubelagt, at svært få tør å snakke med sine nærmeste om den i redsel for å støte dem fra seg.

Men om det så er sånn at ingen andre har noen nytte av det jeg skriver, så er ikke det så farlig heller. Det gjør uansett nytta si for meg.

Ha en fin søndagskveld. Ikke legg dere for sent; husk at hverdagen hopper opp og biter dere i kneet imorgen tidlig!

Og ikke glem å still badevekta inatt…

Årets nest siste dag

By , 30. desember 2010 13:02

Jeg vet ikke om det er fordi vi er ved et årsskifte; om det har  å gjøre med at noe snart er forbi. Om det er tanken på det som har vært og usikkerheten på hva som skal komme som utløser det.

Men faktum er at vemodet faller over meg. Vemod og en slags tristhet jeg ikke greier å forklare. Og angst. Angst for noe tåkelagt og diffust. Noe jeg ikke helt greier å få taket på.

Det er vel monsteret som prøver seg igjen. Prøver å vippe meg av pinnen. Få meg av sporet og inn på en kronglete sti som fører meg gjennom den mørke skogen, hele den lange veien til stupet.

Jeg vil ikke.

Vil ikke la meg lede.

Vil ikke la meg suge inn i den evige spiralen av angst og smerte.

Vil ikke kjenne på at det river sjelen min i filler.

Vil ikke la det styre meg.

Vil ikke la det bestemme hvordan jeg skal ha det.

Jeg vil ikke…

*******

Shake that ass, beibi!!!

By , 16. november 2010 11:17

«I’m SO excited, there are days I do it TWICE!!!»

Jepp. Hun snakker om Zumba. Kjedelig berte…

Nå fins det jo definitivt andre former for trening man kan bedrive to ganger daglig, men det spørs om det er akkurat Zumba som gjør det for henne, da…

Jeg ser meg selv i speilet. Ikke hver dag, men sånn innimellom. I helfigur. Det er ikke vanskelig å se at man kunne ha godt av å shake ass’en litt. Eller løpe rundt i skauen og legge igjen noen av kiloene mellom trærne.

Men for å se litt realistisk på det; jeg er gammel, feit, lat og har en kropp som ikke virker.

Det er litt av et tiltak å få dratt denne ræva ut av sofaen så den i det hele tatt lar seg shake!

Nå fins det jo så mange FLERE alternativer på TV-shop.

ZUMBA er bare en av dem, og frankly speaking; det virker egentlig som den mest slitsomme av dem også… Man blir jo rett og slett svett og ekkel!

De der maskinene hvor man schvinger hoftene fra side til side, slenger beina i hytt og gevær, eller bøyer og tøyer mage og rygg… De er ikke noe for denne kroppen, altså.

Da kunne jeg like gjerne begynne med yoga, og tro meg; det ville være en dårlig idé! Jeg er stiv som en stokk, og ikke engang femten eksentriske yogalærere hadde hatt nok pågangsmot og tålmodighet til å bende denne kroppen opp i bru…

Før i tiden gikk det et program på Nrk som het «Trim for eldre».

En hel avdeling fra gamlehjemmet i rekker og rader med hver sin stol. De bøyde og tøyde i sakte bevegelser, med en hånd på stolryggen.

«Så vipper vi hælene opp….Ooooog neeeeed…»

De trampet ivei på stedet, til rytmen i musikken.

♩ ♪ ♫ ♬

«Bedre og bedre dag for daaaaag…»

♪ ♫ ♬♩ ♪

Kanskje det hadde vært noe for meg…?

Problemet er bare at det ikke ser noe gøy ut!!!

Det er greit nok at ass’n min bør shakes, men må jeg nødvendigvis bli svett av det? Og må jeg kjede ræva av meg?

Nei! Jeg MÅ faktisk ikke det. For på TV-shop, der har de virkelig de mest fantastiske ting!

Nå funderer jeg på om jeg skal kjøpe meg en sånn rumpeshaker som den til høyre her. Så kan den stå midt på stuegulvet her. Foran tv’n. Og jeg kan riste ræva av meg mens jeg ser på Dr Phil.

Tenk det; terapi for både kropp og sjel – i ett jafs!!! :w00t:

Neh… Jeg tror jeg lar det være.

TV-shop er mest for tullinger. Eller…?

Ånei! Mamma! Sjeee!!!

By , 4. oktober 2010 08:59

Juhuuuuu!!! Klar for en ny dag? :w00t:

Amundsen sto opp klokka 07:00 idag. Presis.

Han klatra opp i senga mi og erklærte at det var «NATTA, NO!» Jeg prøvde å si at det var morgen og snart barnehagetid, men det var det altså ikke.

«Det e ikke dagen einno… Det e MØRT ut!«

Fredag da vi sto opp til samme tid var det IKKE mørkt, så jeg ser poenget hans.

Det går med andre ord RASKT mot vintertid! :pinch:

Hva syns vi om det, egentlig…?

Sånn sirkum sarium ti minutter over sju sto vi opp (til tross for at det var midt på natta!), og gikk opp på kjøkkenet for å hente matpakken i kjøleskapet.

Vi ble møtt av dette synet gjennom vinduet:

Himmelen sto i flammer!


Det er det vakreste jeg har sett på lenge.

Amundsen ble rent forskrekket.

«Ånei! Mamma! SJEEEE!» :shocked:

Men etterhvert ble det lysere, og da var han helt i ekstase.

På vei til barnehagen vasset vi i høstløv.

Gule, røde, oransje og brune blader. Vi tittet opp på treene og registrerte at det begynte å bli skralt i toppene.

«Se, så mange farger det er over alt! På himmelen, på trærne, på bakken…», sa jeg til Amundsen.

«Det e høst no…», fikk jeg til svar.

Han liker visst høsten. Det har han etter meg.

Who pisses me off?

By , 24. august 2010 10:42

* NAV

– fordi 90 % av dem som jobber der er totalt udugelige, inkompetente og fullstendig blottet for medfølelse, empati og forståelse av syke menneskers følelser og behov.

* RØDSTRØMPER

– fordi de stadig maser om likestilling for kvinner, mens jeg oftere ser menn bli undertrykt rettighetsmessig enn kvinner…

* TELEFONSELGERE

– fordi de aldri tar et nei for et nei, og fordi de alltid ringer midt i middagstiden eller under legging av unger… (Jada! Jeg HAR reservert meg mot telefonselgere, men likevel er det en og annen som driter i akkurat det.)

* KREDITTSELSKAP

– fordi de bidrar til å rasere folks økonomi ved å stadig sende ut «tilbud» om høye kreditter til folk som ikke har bedt om det. Bare tenk på hvordan en person som lider av f.eks spillegalskap ville handle etter et sånt «tilbud»? Eller en som ikke greier å betjene den gjelda han allerede har, og bare ser en mulighet til å få betalt neste avdrag på huslånet…?

– fordi de sender ut kredittkort (!) med 30.000,- i kreditt til folk som ikke har bedt om det. (Ja, det gjorde de faktisk! Og DA ble Andreas sinna, da!)

* RASISTER OG HOMOFOBER

– fordi de er for dumme, fordomsfulle og innestengt i sin egen lille firkantede glassboks til å se at alle mennesker er like mye verdt, er like unike og fantastiske, har like mye krav på respekt, og har samme rett til å være lykkelige uansett hudfarge, religiøs overbevisning eller legning.

– fordi de tror de har noe med hvem andre mennesker deler senga og livet sitt med.

– fordi de mobber, utstøter og forgifter mennesker slik at de ikke lenger orker å gå videre med livet.

* SUPERRELIGIØSE MENNESKER

– fordi de ikke respektere at andre mennesker ikke har samme overtro som dem, fordi de presser sin overbevisning over huet på andre mennesker, og fordi de er intolerante og fordomsfulle overfor mennesker som velger å leve annerledes enn dem…

* MULLAH KREKAR

Need I say more…!?

***********

Jau.

Jeg kunne nevne i fleng, men dette var en liten prosent av dem som irriterer meg grenseløst for tiden.

Who pisses YOU off…???

God morgen, Norge!

By , 19. august 2010 09:48

Imorgen er den store dagen. Amund Elias fyller 3 år, og jeg skal bake kaker.

Weeeee!!! KAKE!!!

Planen er å lage en Oreokake, en togkake (sjokoladekake), en bløtkake og en krydderkake. Mye, sa du…!? Neh. Vi skal jo feste tre dager til ende…

Imorgen blir det ikke så mye kake. Jubilanten selv skal vel få seg et kakestykke (det blir sikkert litt igjen etter at jeg har skjært ut togdelene), men vi andre får vente til helga.

Lørdag er det barneselskap med 10-12 viltre unger (og foreldrene deres – heldigvis!). Det blir sikkert gøy. Jeg skal stålsette meg, stappe innpå tre-fire valium og dytte sov-i-ro i ørene. …og muligens meditere litt før de ramler inn her..? Så kan kalaset begynne!

Søndag er det familiens tur til å feire gullungen. Da kommer oldeforeldre, besteforeldre, onkler og tanter. Iallfall de av dem som bor på denne kanten av landet. Det blir fullt hus og stormende jubel, og veldig koselig.

:heart:      :w00t:      :heart:

Idag skal jeg få unna litt husarbeid. Jeg begynte igår med shining av bad. Jeg var superflink. Ryddet og vasket inni skapene, til og med! Og rommet til Amundsen ble ryddet og vasket.

Først skal jeg vaske alle vinduene. 3 – TRE – etasjer med vinduer, faktisk. :pinch:   www.skrekk-og-gru.no. Jeg ser ikke gjennom dem lenger… *skjemmes*

Og så står kjøkkenet for tur. Det blir storjobb! Tømme alle skapene og vaske dem innvendig og utvendig, kaste alt som er utgått på dato (Hmmm… Har jeg husket å kjøpe flere svartsekker???) og finne ut hva som mangler av stæsj. Hoho.. Det kommer til å bli GØY! Not

Yeah; it’s a dirty job, but someone’s gotta do it! :wassat:

Heldigvis (!!?) har jeg musikk til arbeidet. Det kommer utenfra. Eller innenfra. Ettersom…

Først trodde jeg at Kjerstin og venninna gjorde noen spede forsøk på å få lyd i trompeten til Andreas. Inntil jeg så at trompeten sto på plassen sin oppå pianoet.

Så lurte jeg på om det kunne være flyalarmen som ble testa ut (…de ville vel isåfall funnet ut at det var noe riv ruskende galt med den, for det var bare sure toner helt uten rytme…).

Menneh… Det var visst noen snasne mannfolk som renset pipa der oppe på taket. Ikke visste vel jeg at de skulle underholde en hjemmeværende husmor midt i husarbeidet.

Kanskje jeg skal finne frem el-gitaren til Andreas og joine dem?

Jeg greier sikkert å skvise frem noen sure toner som matcher lydene fra pipa… :whistle:

Nuvel… Da er det dags å fortsette med arbeidet.

Dere får ha en fin torsdag der ute i den store vide verden!

Panorama Theme by Themocracy

This site is protected by WP-CopyRightPro