Category: Små hjertesukk

Ut på tur, aldri sur!

By , 4. mai 2015 12:19

Denne helga har vært kjempefin. Og laaaaang. Det er alltid kjekt når røde dager kræsjlander klin inni ei helg.

happydancing

Sånn som 1.mai i år, som landa på en freddah. Etter en fin markering fredag var vi litt slitne og slappe hele gjengen, så vi lå mest og vaka i sofa’n utover kvelden. Spiste foccaciapizza med Serano-skinke, aioli, mozarella, osv.

20150502_124543Lørdag dro vi på cachetur i Klæbu.

Været var knallbra da vi våkna, så vi bestemte oss for å tilbringe dagen utendørs. Men innen vi fikk somla oss til å begynne å røre på oss, så begynte det å småregne. Men vi dro likevel, vi. Det var ikke rare dråpene som datt ned, og det varte ikke så lenge.

Se på han gærningen til høyre her —>

Han starta turen uten sko. As usual…

Vi så gjennom kartet før vi dro, og bestemte oss for å finne noen cacher som ikke skulle være så vanskelige å komme til.

Nora jublet da vi sa at vi skulle ut, mens Amundsen stønnet høyt og hadde følgende å reaksjon: «Mååååå vi…!!?» Ja. Vi måtte. Da vi var på plass i Klæbu, og han fikk lete med sin egen telefon, fikk pipa heldigvis en annen låt.

Vi fikk logget fire cacher, og det var bytteting i alle sammen. Yeeeey!

20150502_133626

20150502_133612

_DSC0042

20150502_125803 - Edited

_DSC0016

_DSC0004 (1)

_DSC0122

_DSC0075

_DSC0069

_DSC0100

Foto: Kjerstin Ryghaug Sundal

_DSC0061

_DSC0067

_DSC0064

_DSC0035

På kvelden kom Tina, Egil og Eivind på middag/spillkveld. Eivind, Amund og Nora spilte Minecraft oppe på rommet, mens vi voksne har litt mer sans for brett-/kortspill. Det var, som vanlig, veldig trivelig.

20150503_111212Søndag måtte vi til med litt mer utrivelige sysler. 

Risting, koking og utskifting av sengetøy og tepper, støvsuging av madrasser, vasking av gulv og listverk… Ikke akkurat favoritthobbyen.

Men Amundsen har vært full av røde prikker/flekker i helga, og det ser ut som bitt. Etter å ha søkt på google kom vi frem til at det måtte være loppebitt. Mest sannsynlig har kattene dratt med seg fuglelopper inn (det er visst høysesong for sånt) og lurt seg opp i sengene (de pleier det).

Æsj!

shakinghead

20150503_111319 20150503_111416 - Edited

frontline-vet-kattVi dro til legen idag for å få det bekreftet. 

Så snart dyrlegen åpner skal jeg bort dit og kjøpe Frontline vet., så får vi forhåpentligvis stoppet dritten fra å snike seg inn med de pelskledde nuskepjuskene våre.

Og så må vi vel ut på jakt etter synderen – som regel et fuglereir i umiddelbar nærhet.

Heldigvis overlever de ikke innendørs i mer enn et par uker.

Et par uker…

Sukk.

shakinghead

Jaja. Sånn går no dagan.

Håper dere får ei fin uke, der ute.

Ta gjerne en titt på håndarbeidsbloggen min for å se den søte, lille jakken jeg strikket rett før helga!

Amundsen min <3

By , 23. august 2014 22:16

20140820_172919Hipp, hipp, hurra!

images (2)

Ja, da er verdens fineste, godeste, snilleste, tøffeste, kuleste, smarteste, godhjertede, lure, mest omtenksomme, store, lille toillpeisprins blitt hele

7 ÅR!

Og som hans mor spør jeg meg: Hvor i heite huleste all verden ble de årene av!!! 

Jeg syns ikke det er lenge siden han så sånn ut:

dsc00047

Nå er han 78 cm lengre, en god del kilo tyngre, noen hårstrå rikere, har begynt i andre klasse og er blitt et fint lite menneske.

Innsamlingsaksjonen hans har hittil fått inn imponerende 21.700 kroner, men jeg tror ikke han aner hvor mye penger det egentlig er. Det han vet er at folk syns at han er en fin liten fyr, at mange er stolte av ham og at han hjelper mange med det han gjør.

20140822_143838

julegaver

I går kom det pakke i posten til ham fra en dame som heter Hilda. 

Vi aner ikke hvem hun er, men i kortet skrev hun at hun er en norsk dame som opprinnelig er fra Gaza. Hun hadde kjøpt bursdagsgave til Amundsen fordi hun syns det var så fint av ham å tenke på barn som ikke har det like greit som ham.

Han fikk et pennal, et Palestinaskjerf, et perlearmbånd (som han syns er så fint at han har lagt det i smykkeskrinet sitt fordi han er livredd for at det skal gå istykker), 50 kroner og et utrolig koselig kort.

Gjett om han var stolt glad og takknemlig!

Og mora ble helt på gråten fordi hun var så rørt… 

Dersom du leser dette, Hilda, så vil vi bare si

TUSEN TAKK! 

Du gjorde en liten kar veldig glad og fryktelig stolt.

heart_divider

 

Nå er vi ferdige med tre selskaper, og det er et år til neste gang huset fylles med så mange unger skyhøye på sukker på en gang. Akkurat det syns mora er helt greit, men jeg må jo si at det er fint å se vesleprinsen sin kose seg sånn med alle vennene sine og familien sin.

Forrige helg hadde vi familien her. Han fikk klokke av farmor, lego av morfar og bestemor, penger av oldemor Nora og fiskestang av oldemor og oldefar på Frosta.


IMG_20140820_182421På selve dagen
– på onsdag – vekte vi ham med et mylder av gaver på senga. Han fikk det meste han ønsket seg fra oss; Dragetreneren-firgurer, en robothund, to bøker, en Lego Chima-film…

Pluss en liksombæsj fra Lahlum og Rodriguez. poop Fnis.

Etter skoletid kom hele klassen på bursdagsfest. De hadde satt inn penger til aksjonen hans hele gjengen, og alle syns det var en veldig fin idé. Jeg var litt spent på om han kom til å angre seg litt når de kom uten gaver, men det gjorde han ikke. Han var strålende fornøyd, både med at de innfridde ønsket hans og med at de ville komme på festen hans.

I dag hadde vi et lite selskap med vennene hans utenom klassen. Han storkoste seg! Han fikk fine gaver – lego, klokke, penger, spill – og de fleste hadde i tillegg satt inn penger til aksjonen hans. Etterpå dro vi til lekebutikken så han fikk kjøpt seg noe fint for gavekortet han fikk av mormora si, før kompisen hans kom for å overnatte. Han var temmelig sliten da han krøp under dyna i kveld, og sluknet som et lys.

Nå er mora sliten, og har tenkt å sitte i godstolen med beina høyt, strikketøy, snop og film. mumser

God lørdagskveld, folkens! 

Nesten sommer, gitt!

By , 23. mai 2014 12:50

hverdagslykkeLitt hverdagslykke kan man faktisk kjøpe for en slant med gryn; særlig når det er garnsalg på yndlingsgarnet!

Og det er mye trøst i godt garn på en dårlig dag.

Dette er en sånn dag. En sånn som bare ikke vil seg, liksom. Ryggen streiker fullstendig; jeg greide ikke gå med Amund Elias til skolen engang. Vi måtte krype til korset og ta bilen de 700 metrene bort. Det var dagens andre nedtur.

Den første kom allerede før jeg var ute av senga. Faktisk før jeg slo øynene opp. Det var en sånn morgen der jeg helst skulle dratt dyna over huet og ikke stått opp, men hvor jeg vet at det ikke er noe poeng i å bli liggende heller, siden hverken rygg, hode eller nerver ville latt meg sove i fred. Jeg hater sånne dager.

Men, det hjelper litt med kakao, kanelsnurr og strikketøy. Og varmt vær i hagen. Sola glimrer med sitt fravær i dag, men det gjør ikke noe. Det er ikke en sånn dag. En sånn solskinnsdag. Nope. Det er ikke det.

117maiamund7.mai var derimot en fin dag! Det var nok trolig en av de beste 17.maiene jeg har hatt noengang. Vi spiste en god festfrokost, gikk i tog med verdens fineste folk og et mer enn duganes korps, vi spiste lapskaus, snitter, pølser og is på skolen til Amundsen, spiste sodd til middag, gikk tur langs elva, spiste sjokoladekake og brownies, spilte Trivial Pursuit, og jeg var både fornøyd og lykkelig.

Det aller fineste med hele dagen var å se gleden, spenningen og fryden i Amundsens fjes. Det uttrykket var der allerede da han sto på rommet vårt klokka halv sju, klar for å telle de 111 kronene tannfeen hadde lagt igjen for jekselen han mista kvelden før, og smilet varte helt til han sluknet klokka halv tolv etter å ha sett både Pusur 1 og Pusur 2 på senga sammen med Nora.

***********

Lahlumen var IKKE særlig høytidsstemt, til tross for 200-årsburdagen til den norske grunnloven. Hun ga baffen i hele jubileumet, og tryna mellom orkidéene i vinduskarmen.

17mailahlum

***********

"Mor sin unge, far sin skatt, hele husets apekatt."

«Mor sin unge, far sin skatt, hele husets apekatt.»

Nå er mai på tur ut døra, og vi ønsker frøken Juni hjertelig velkommen til trønderlagen.

Bare ei drøy uke igjen! Og om fire uker er Amundsen ferdig med sitt aller første skoleår. Det er rart, det!

Lilleprinsen min har blitt storgutt dette året; han lært å lese, skrive, regne pluss og minus, han har vokst nesten sju centimeter og mistet sin tiende tann.

Likevel har han fortsatt både tid og lyst til å plukke blomster langs skoleveien som mamma’n kan sette bak øret og pynte seg med, gi mamma’n sin hadetkos i skolegården og holde hånda når vi går til butikken.

Han har fått mange gode venner, og har alltid noen å være sammen med. Det er godt for mammahjertet å vite at han har noen som venter på ham når han tusler inn i skolegården, at han har noen som spør om å få bli med ham hjem når dagen er over og at han blir satt pris på og likt av barn og voksne på både skole og SFO.

***********

Jeg tror dette blir en fin sommer. Jeg håper iallfall det. De siste somrene har ikke bare vært solskinn og glede, så jeg håper denne kan bli litt annerledes.

SolVi har egentlig ingen store planer, men Kjerstin og jeg vurderer å ta med oss Amundsen og Nora en ukes tid til Løken for å besøke broren min og familien.

Nora og niesene mine trives så godt sammen, og de ser hverandre alt for sjelden. Da de var her i påska var det full klaff, til tross for at det var et år eller to siden sist de traff hverandre, og Nora ble litt trist da de skulle reise hjem igjen.

Vi får håpe det passer sånn at vi kan ta henne med oss hvis det blir så vi drar i juli.

***********

Nå titter faktisk sola frem, så nå skal jeg ta med meg strikketøyet og tekoppen min ut i hagen, sette meg i godstolen og prøve å hvile både kropp og sjel. Men før jeg avslutter skal jeg vise frem de siste håndarbeidene jeg har laget. (Må skryte litt, vettu!)

Heklet babyteppe i DROPS BabyMerino

babymerino-babyteppe-1

babymerino-babyteppe-1h

Teppet er forresten til salgs dersom noen vil ha det. 500,- + frakt.

*****

Pt-kjole til Sofie

Pt-kjole1

*****

Pt-kjole til Serena (min yngste niese)

pt-kjole2

*****

Ullegenser til Kjerstin.

kjerstingenseren

Ikke akkurat vakker, men det var heller ikke poenget. Den skulle være harry, varm, synlig og si noe om hvem Kjerstin er, hva hun brenner for og hva hun er interessert i. Og så skulle hun være synlig på sommerleir (hvilket hun sikkert hadde vært uansett med sin neongrønne hår).

Tror jeg fikk det til; den har border med fredssymboler og palestinske flagg (siden hun er opptatt av Palestinasaken), feministsymboler (siden hun er feministisk leder i Sør-Trøndelag SU), fotoapparat og «NIKON «(siden hun driver med foto, går mediefag og aldri drar noe sted uten sin elskede venn herr Nikon), svarte sauer (siden hun har ønsket seg en sau i hagen siden hun var fem år gammel), sushi (siden det er livretten hennes), edderkopper (siden vi har sju taranteller i huset og en av dem er hennes egen), sosialiststjerner (siden hun er sosialist), SV- og SU-loger (siden hun er SU’er), svarte katter (siden hun bare ville ha katt hvis den var svart og hun fikk bestemme navnet – slik fikk vi Lahlum) og kaffekopper (siden det drikkes usannsynlige mengder kaffe på SU-møtene).

*****

Men DA, mine venner, da skal jeg ut i…eh… sola!!? Hvor i all verden ble den av??? Øh. Jaja. Jeg får bli sittende i godstolen inne istedet, da. Går sikkert an det også.

rødstrømpe

Over og ut fra den notengske stue.

F*ck it!

By , 9. februar 2014 11:34

stakkar stakkar syke meg

Stakkar, stakkar, syke meg! cry

Og i dag som det er MORSDAG og allting!

(Jada, jada. Jeg vet jeg aldri feirer morsdag, men LÆLL, da!)

Det er ikke noe gøy å være syk. Iallfall ikke når gradestokken vise fire pluss, sola skinner fra skyfri himmel, og man våkner til fuglekvitter. Februar eller ikke; det er vårstemning på Ler, og det nytes vanligvis med en kopp te og strikketøy i hagen!

F*ck det.

Jeg går ut likevel. Tar med meg et pledd på turen. Iallfall etterhvert.

Kanskje jeg skal ta med meg en ropert også, så kan jeg gaule «La det svinge, la det rock’n’roll!» av mine slimete og sprukne lungers (ikke fullt så) fulle kraft? Bare sånn for å sørge for at polakkene i hybelhuset over gata ikke får sove av seg rusen etter festen de hadde på benken utenfor huset i natt, der de satt i timevis og rautet polske drikkeviser i kor. Jeg trodde jeg skulle bli gal, og hadde det ikke vært for at jeg hostet lungene av meg bare ved tanken på å bevege meg ut døra, så hadde jeg nok gått ut og spylt dem vekk med høytrykkspyleren. Hadde jeg hatt pust nok så kunne jeg i det minste brølt «HOLD KJEFT!!!!!!!!!!!» ut gjennom vinduet.

F*ck dem.

Håper de vrenger seg over bøtta i dag.

awesomeoldNå nærmer det seg dommedag med stormskritt.

Om ti dager tipper det over. Da går det mot femti.

Jeg vil ikke gå mot femti.

jeg gå mot femti?

Jeg vel ingenting?

Er man gammel når man er førti?

Veldig gammel?

Sånn typ «På tide å sjekke årets mote innen helsetrøyer og støttestrømper!»…!!?

Eller: «Hva er rullatorenes Rolls Royce nå om dagen?» …!!?

Sånn typ gammel???

Andreas har lovt meg at jeg skal få gå mot førtifem en stund først.

Det må vel være greit?

Det er egentlig ganske kjipt å være tjuefem på innsiden, førti i kalenderen og åttiseks på utsiden. Hva er greia med det, liksom???

F*uck det.

Growing-old-sayings

Nei, god morsdag, folkens. Eller no’ sånt.

 

Adventstid med storm, strømbrudd, pepperkaker, håndball og gamle nisser.

By , 14. desember 2013 21:13

Da er vi langt inne i desember.
Vi fikk masse fin snø som la seg som tjukke tepper over Ler for et par uker siden, og Amundsen storkoste seg ute. Han dro med seg akematta på skolen og ville bare være ute og tumle rundt i snøen.

Det er rart med det; vi voksne forbanner snøen og all jobben den fører med seg, mens ungene hyler av fryd når de ser det laver ned.

Nå er snøen borte etter noen dager med mildvær og regn. Tro om den kommer tilbake til jul?

061213

Likevel; ser man bort fra snømåking, blaute sko og neglbitt, så er vinteren fantastisk vakker.

vinter081213

vinter2

Bildene over er tatt på vei hjem fra Klæbuhallen forrige helg, etter at laget til Amund hadde spilt sin aller første håndballcup. De var kjempeflinke, og Amundsen var råtøff. Han sto i mål på den siste kampen, og reddet to baller.

cup1

cup2cup3

Han fikk en flott medalje, og var veldig stolt!

hjerte (Det var selvfølgelig mamma’n også.)  hjerte

adventFørste desember sto Amund klar ved kalenderen straks han hadde hoppet ut av køya og oppi klærne.

Det har han gjort hver morgen siden da.

Han syns det er stor stas med de små pakkene, selv om han av og til kommer med et litt oppgitt sukk når han finner noe han syns er totalt uinteressant.

Som for eksempel en morgen her, da jeg spurte ham hva han fikk i kalenderen og han sukket:

– Neh. Ingenting. Det var bare en blyant og et vissent blad.

– Hæ…!? Et vissent blad, Hvor fikk du det fra?

-Neh. Blyanten lå i pakkekalenderen, mens det visne bladet fikk jeg på bildet i denne her!

Han og pekte på hallelujakalenderen han fikk fra farmora si. (Det er en bildekalender med bilde av julekrybba , hvor hver luke viser et nytt bilde; en sau, et lys, osv.) Så måtte jeg nå se på det der visne bladet, da, og hva fant jeg? En misteltein. Fnis. Han vet jo ikke hva en misteltein er. Ikke jeg heller, forsåvidt, bortsett fra at det er meningen man skal kysse når den henger og dingler over huet på en.

mistletoe

Jeg er så godt som ferdig med juleshoppinga. Iallfall på julegavefronten.

Jeg er nesten ferdig med julematen også, men var stygt redd en stund her for at jeg måtte kaste alt sammen og handle på nytt. Stormen Ivar bestemte seg for å mørklegge hele Ler idet han suste forbi her på torsdag. Og jaggu ble det mørkt. Og kaldt. Bortsett fra inni kjøleskapet. Fryseren står heldigvis i uteboden, så frysevarene ville greie seg litt lenger, men dersom  det hadde tatt flere døgn så spørs det .

Det var egentlig ganske koselig her torsdag kveld. Stappmørkt i hele huset, levende lys overalt og full fyr i peisen. Og brettspill. Vi måtte ut for å hente jentene en etter en. Først Kjerstin, som sto fast på Melhus med en buss som ikke fikk lov til å kjøre videre i uværet, så Andrea senere på kvelden. Hun sto fast på Flatåsen, der søppelbøttene fløy rundt, veiskiltene bøyde seg og containerne veltet i den sterke vinden. Bussene sto over hele byen, og alle broene var stengt. Men vi måtte jo få henne hjem. Strømmen var gått på Melhus også, så hun ble med hjem til oss. Det er tross alt bedre å sitte i skinnet fra en trillion levende lys foran vedovnen sammen med familien sin enn å sitte i stappmørket alene på en liten hybel.

131213-amundsenhosandreaHeldigvis var strømmen tilbake på Melhus neste morgen, mens her på Ler ble den borte i 34 timer.

Vi orket ikke sitte her i mørket i går kveld. Det ble så vanskelig for Andreas å få lest til eksamen, så vi tilbragte kvelden hos Andrea, med taco, brettspill og snop.

Sjekk gullungen som koser seg under dyna på sofaen sammen med klassens apekatt Alfred, med potetgull og Netflix på pc’n. —>

Amundsen sov over hos Andrea, mens Andreas, Kjerstin og jeg dro hjem og la oss.

Da vi våknet i morges var alt heldigvis i orden igjen.

**********

 

 

Andreas føler at det er viktig med kaffe og hårbalsam når han leser til eksamen.

131213-andreaslesertileksamen

Amundsen er som vanlig full av gullkorn. Noen av dem er mindre passende enn andre, men likevel så morsomme at han må tilgis. Torsdag kveld, mens stormen herjet som verst, så la mamma’n til kameraten hans ut en status på facebook om at taket på låven deres var blåst av. Så jeg sier til Amundsen (som sitter helt i sin egen verden og spiller på Kurioen sin, og meget mulig ikke fikk helt med seg essensen i det jeg sa): «Amund, taket på låven til Anders har blåst av!» Så ser han litt spørrende på meg og svarer: «Ja…? Å ka ska Æ gjør med DET, da?» Haha. Not so much, kanskje. Godt poeng.

Men jeg syns kanskje det manglet litt medfølelse der, da, og siden han vanligvis er en empatisk og omsorgsfull liten gutt, så tror jeg egentlig ikke at han registrerte hva jeg sa. Han ble litt mer sjokkert når jeg gjentok det, og syns det var litt skummelt og ganske så leit for kompisen.

**********

carcassonneI dag har Kjerstin og jeg spilt Carcassonne, og så har jeg vært flink husmor og bakt kolakaker. Det blir ikke jul uten kolakaker. Ikke uten pepperkaker heller, men det bakte vi tidligere her en dag.

pepperkaker

 Nå har jeg bare igjen fem sorter! Neida. Jeg driter i de sju. Det blir sikkert jul selv om jeg skipper sjakkrutene et år. Eller…?

Joda. Det blir jul uansett. Jeg har jo pyntet så fint her!

nissenetilmormorNissene til mormor har klatret ned fra loftet, og henger/sitter lett henslengt på stolen ute i entréen. Jeg vil ikke påstå at de sitter så pent, men pyntelig kan jeg muligens gå med på. Den største er litt tungt i ræva og har omtrent samme kroppsholdning som krompen og Mette-Marit. Han siiiiger liksom ned på setet, og nekter plent å rette seg opp. En sta gubbe.

Ellers så har musa på Flatåsen spist opp halvparten av alle nissene Andrea og Kjerstin har laget til meg oppigjennom de spede barneår. Det var en sorgens dag da jeg oppdaget det, for det var minner ment for å vare livet ut. Nå lå det bar rester av doruller og vatt igjen i eska, sammen med en drøy neve ris.

Heldigvis var ikke alt ødelagt. Det var noen igjen, og de står nå i vinduskarmen og fyller stua med magisk julestemning.

Men nå skal jeg nyte resten av lørdagskvelden, så får dere kose dere der ute i den store, vide verden!

toyline

En liten kunstnersjel

By , 23. september 2013 09:28

Amundsen er blitt en aldri så liten kunstner.

20130921_131350

 

fargestifterNora også, forsåvidt. De er fryktelig glad i å tegne, og på lørdag kom Andreas over en pakke fargestifter som man kan tegne i badekaret med (og på kroppen). De skulle visstnok være superlette å vaske bort. «Genialt!», sa Andreas. «Nå kommer kidsa til å hoppe i badekaret straks vi kommer hjem.» And so they did.

Det ene kunstverket etter det andre prydet badekaret (og veggen bak), og ungene hadde etterhvert tydelig prøvd å vaske vekk for å få plass til nye. Til slutt var hele karet  ei smørje med utklinede farger, og ungene var var dekt fra topp til tå i rødt og blått og grønt og gult…

Nå begynte jeg å se litt mørkt på å begynne med avfargingen. Jeg kunne ikke forstå hvordan jeg skulle få av alt sammen. Heldigvis har jeg en mann med en litt bedre rygg (og en smuuuule mer tålmodighet) enn meg, så han tok jobben med å skure både barn og rom. Det var visstnok ikke så vanskelig å få vekk, men ille nok til at det holder med denne pakken.

De får bruke opp de stiftene de har, og så tenker jeg butikken «ikke har fler igjen». a04b

Det endelige resultatet:

20130921_131423

Fra venstre: Amund og Nora som bader, pappa som passer på.

På ark får de derimot tegne så mye de vil. 

 hjerte Spesielt siden det ofte resulterer i slike nydelige bilder.  hjerte

20130922_180136

Se så flink han har blitt til å skrive!

Han har til og med stavet seg frem til bokstavene selv. Det eneste jeg gjorde var å informere ham om at det skulle være dobbel bokstav i midten av «MAMMA». Jeg er så stolt av den lille fyren!

hjertedusj

Høst og sånn…

By , 19. september 2013 12:25

20130908_191052Høsten er i full gang her på Ler, og jeg sitter her og vurderer om jeg skal deppe eller ikke.

Høsten i seg selv er ikke noe å grine over, men tanken på hva den ender opp i gjør meg småkvalm.

SNØsmiley snowtonguef

MER SNØ  freece

KULDE freezinsmile1

ENDA MER SNØ! snoshovelf

20130919_080036Likevel heller jeg mer mot å skippe deppinga en stund til.

Høst er så mye mer enn å vente på drittværet.

Høst er fine farger – som på dette vakre bladet Amundsen og jeg fant på vei til skolen i dag morges.

Høst er deilige turer i skog og mark, i solskinn og frisk og ren luft.

Høst er kakao i sofakroken, fyr i peisen og levende lys mens regnet bøtter ned utom vinduene.

Høst er brettspill, vafler og kvalitetstid rundt kjøkkenbordet med verdens beste familie.

Høst er nervepirrende usikkerhet blandet med smertefull frustrasjon eller frydefull lettelse, under hockeykamper i ishallen.

***********

Denne høsten står det jo en sydentur med verdens fineste mann og verdens fineste sønn på kalenderen også. Og det er bare to og ei halv uke igjen til avreise! (Yeeey!)

Og flytting for Andreapia mi. (Yeeey for Andrea. Litt, men ikke utelukkende, yeeey for mora…) Hun får nøkler til hybelen den 1.oktober, så det er ikke mange dagene igjen å vente. Tirsdag skal vi dit på visning, så vi ser hva som allerede er der og hva som eventuelt må skaffes/fikses/snokes frem fra skuffer og skap her hjemme. Det blir spennende!

***********

Til slutt vil jeg bare legge ved et bilde fra gårkveldens fantastiske opplevelse:

SATYRICON på Byscenen!  buttrock

Satyricon

***********

Jeg ønsker alle mine lesere en fantastisk høstdag der ute!

høstløv

Veien videre

By , 19. september 2013 12:25

Livet er ikke alltid så enkelt, men det blir endelig noen fine måneder fremover, tror jeg.

Light-in-the-endJeg har håp for og tro på at den fine familien min – både Andreas, jeg og de nydelige barna våre – kommer til å få det godt en stund nå. Det har vært så mye smerte å forholde seg til opp gjennom livet mitt. Oppveksten min og barndommen min har bestått av noen fine stunder, men også alt for mange vonde. Voksenlivet mitt har vært preget av alt det vanskelige jeg har opplevd, og et uendelig hav av episoder, øyeblikk, perioder og opplevelser har gjort ubotelig skade. Mennesker man skulle kunnet gå til når man var liten og redd har sviktet, skremt og lagt til rette for urettferdighet, smerte og frykt. Mennesker som burde leget sjelelige sår har vridd kniven om og pøst på med salt. Mennesker som burde holde om og trøste har snudd ryggen til og såret. Enkelte sår gror aldri.

Heldigvis fins det noen som evner å forandre seg til det bedre. Noen som ønsker en ny start, og som er ydmyke nok til å innrømme at det ikke er et barns skyld at det blir utsatt for ting det aldri burde opplevd. Noen som er villige til innse at de heller ikke er helt uten skyld når dem de skal ta vare på har det vondt. Det er godt å kjenne at man har evne til å tilgi og legge ting bak seg. Da er det rom for å bli kjent med hverandre på nytt, slik at man oppdager nye sider ved seg selv og hverandre.

Andre forandrer seg aldri. Det fins dem som er for selvopptatte, egoistiske og sta til å innrømme at de har sviktet. Som rettferdiggjør at de sårer, overkjører og tråkker på dem rundt seg med at de har levd lenge nok til at de ikke trenger å bry seg om andre menneskers ve og vel lenger. Som mener at man etter å ha passert femti har rett til å si og gjøre som man vil mot dem rundt seg, samme hvor mye det smerter dem det går utover. Som er gavmilde og sjenerøse når det passer dem, slik at de kan fremstå som snille og omsorgsfulle overfor dem som ikke er vitne til hånordene og løgnene de slenger ut når de tror ingen andre ser eller hører. Det fins faktisk mennesker som er så hevnlystne når de blir motsagt og holdt ansvarlig for sine overtramp over sine nærmestes grenser, at de til og med er villige til å lyve grovt om sine barn for å skade dem og ødelegge forholdene deres til både ektefelle og barn. Og som er så sjalu på sine stebarn og deres barn at de baksnakker dem og svartmaler dem til andre familiemedlemmer, kun for å rettferdiggjøre at de ikke vil la sin mann være glad i barna og ha et normalt forhold til dem.

Det fins så mange slags dårlige mennesker. Noen tapper deg fullstendig og gir ingenting tilbake. Andre tapper deg og fyller deg til randen med syre og gift. Men jeg har oppdaget noe for en god stund siden: Man trenger ikke omgi seg med slike mennesker! Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har silt vekk etter at jeg skjønte dette. Problemet har bare vært at jeg ikke har greid å gjøre det med dem som har gjort størst skade. Jeg trodde man var nødt til å like dem man delte mer enn et visst antall gener med, at man var forpliktet til å finne en eller annen måte å elske dem på. Jeg tok feil. Man må faktisk ikke det. Hver og en av oss må gjøre oss fortjent til andres kjærlighet, omsorg og respekt, hvis ikke kan man like greit kutte navlestrengen for godt. Uansett om man er familie eller ikke.

Ja, det er hver og en sitt valg hvordan man vil oppføre seg mot andre. Det er helt greit å velge å ikke ta hensyn til andre enn seg selv, til å skrike ut at «Det er MIN tur nå!» gang på gang, i år etter år, hele livet igjennom, uten å noengang la andre i køen få slippe til om så bare for en eneste kort, liten tur. Men da må en forstå at det er de andres valg hvorvidt de ønsker å fortsette å stå i den køen og vente forgjeves på å få lov til mene, håpe, tro på og oppleve noe som helst. At det er de andres valg om de ønsker å forholde seg til en når en setter seg selv høyere enn alle andre og bare bestemmer seg for at verden skal kretse kun om en selv.

Det er noe befriende i å oppdage at man ikke trenger å forholde seg til slike mennesker lenger, og at man bare kan velge dem helt bort. Det er som å amputere en fot det har gått koldbrann i; det krever mye mot og styrke (og dessverre ofte alt for mye tid til å forberede seg) for å greie å ta det valget å kvitte seg med den råtne delen av seg selv. Å innse at så lenge man har andre å støtte seg på og leve godt sammen med, så trenger man ikke den foten. Den var jo aldri til noen nytte likevel. Med den hengende fast på kroppen, så var man fortsatt avhengig av krykker og noe å støtte seg til for å gå fremover. Man måtte faktisk i tillegg forholde seg til så mye mer smerte, søvnløshet og ubehag enn om man bare fjernet den.

Jeg tror faktisk jeg endelig er klar for å gå videre i livet mitt. Krykker eller ikke; den veien jeg går nå fører meg iallfall i riktig retning! Og når jeg snubler og faller, eller mørket faller på, så vet jeg at de menneskene jeg omgir meg med er mennesker som er der for meg når jeg trenger dem, og ikke bare når det passer dem å fremstå i et positivt lys for vennelista på fjesboka.

hurtTakk til alle dere som har vært der for meg gjennom over tredve år. Takk til dere som kjenner meg og ikke lar dere manipulere til å tro på alle løgnene enkelte lirer utav seg bare for å få oppmerksomhet. Til dere som vet og ser hvordan alt henger sammen, og som gir meg styrke til å tro på meg selv, og som når jeg begynner å grave for å finne ut hva jeg gjorde galt for å fortjene en sånn behandling både som barn og voksen forsikrer meg om at det er årsaker utenfor min rekkevidde som gjør at livet ble som det ble.

Jeg er så utrolig glad i dere alle sammen!

Jaja

By , 10. september 2013 11:28

Det gikk plutselig opp for meg for noen dager siden;

JEG BLIR SNART FØRTI!

scaredsmiley

Jeg er med andre ord middelaldrende. Huff. For et grusomt ord… For meg har det nesten (Unnskyld til alle i generasjonen over meg!) alltid vært assosiert med ord som

* skrukketroll

* midtlivskrise

* lausskinn

* fargeløshet

* mental kollaps

* tannstein

* tarmgass

fartysmile1f

Bare for å nevne noen, liksom…

JEG VIL IKKE BLI GAMMEL!!!

I’m not ready.

Men hvis jeg nå først skal bli gammel, så må det være visse regler:

rullatorNoen gamliser sniker i kassakøen på Samvirkelaget. Jeg vil ikke på samvirkelaget! (Eller, jeg vil jo det. Jeg vil bare heller kalle det Prix, for det høres ikke så kjerringsk ut.) Jeg skal ALDRI snike i kassa.

Enkelte gamliser slafser når de spiser og harker slim ved middagsbordet. Jeg vil ikke at folk skal vemmes over å spise lapskaus sammen med meg! Rensking av luftveier skal for min del foregå i ensomhet.

Det fins gamliser som bruker lommetørkle i bomull, og som dermed stapper snørra ned i lomma når de har blåst den ut av de store, hårete neseborene sine. Jeg vil ikke ha snørr i lomma! Tørkerull i veska. (!!!) (Jeg vil ikke ha hår i nesa heller... Anskaff nesehårstrimmer.)

De bruker rullatorer, for svarte svingende! JEG ER IKKE KLAR FOR RULLATOR! Må jeg ha en, skal den pimpes for alt det er verdt.

Spøk til side. Nå er det alvor! I går ble det klart at det blir et regjeringsskifte.

Nå er det heldigvis en stund igjen til jeg får behov for både nesehårstrimmere og rullatorer, men det er bare å begynne å forberede seg. Alderdommen blir ingen dans på roser dersom folk ikke tar til vett i årene som kommer. Iallfall ikke for oss som er litt mentalt og kroppslig dårlig stilt i utgangspunktet.

Det er ikke så lett å legge seg opp penger til en anstendig sykehjemsplass hos private aktører som skal tjene seg rikere ved å suge penger ut av pensjonister, dersom man lever på 70 kroner dagen fordi man ikke finner en jobb man greier å utføre. (Ja, Erna, det fins arbeidsføre mennesker som av ulike årsaker faller utenfor arbeidslivet uten at de er late eller ønsker å snylte på staten. Det å være arbeidsfør er ikke ensbetydende med å være i stand til å utføre enhver jobb man blir satt til.) Og om man ikke finner noen jobb, så hjelper det lite på motivasjonen at man i tillegg må leve i skam og fattigdom.

Det fins mennesker i dette landet som faller mellom alle stolene, og som er avhengige av sosialhjelp for å kunne gi barna sine ei seng å sove i, varme klær, sunn mat på bordet og muligheten til å delta på de aktivitetene de andre barna i klassen er med på. Det hjelper ikke trygdede eller lavtlønnede småbarnsfamilier at eiendomsskatten og toppskatten fjernes! Det gir ikke penger i kasse til hverken stat, kommune eller mannen i gata. Det stapper bare enda mer penger opp i ræva på de som allerede lever i overflod.

Det gjør det ikke akkurat enklere for dem som er uføretrygdede og ønsker å prøve å komme seg tilbake i arbeid igjen heller, det å vite at dersom man blir syk og får tilbakefall, så er det forhåndsbestemt av friske, beregnende mennesker og nedtegnet i en bok hvor lenge man kan «få lov til» å være syk uten å miste retten til sykepenger. Standariserte sykemeldinger? Seriøst!!? Hvem er du, Erna, som tror du kjenner mennesker som er i stand til å avgjøre hvor lang tid en leukemipasient, mennesker med alvorlige depresjoner eller ryggsmerter skal få lov til å bruke på å bli friske?

Jeg håper ingen av ungene mine kommer til å lide av kroniske sykdommer. Jeg har ikke råd til høye egenandeler for at de skal få den hjelpen de da måtte trenge. Iallfall ikke på en uføretrygd som, dersom Frp får det som de vil, skal reduseres med 2,4 milliarder kroner i grunnstønaden! Jeg tror ikke arbeidsledige alenemødre med kronisk syke barn greier det på 70 kroner dagen heller…

sparegrisDet er trist at så mange vanlige, middels lønnede nordmenn har latt seg blende av Høyres løfter om skattelette på 150 kroner i måneden, at de ikke lenger evner å se fremover til tider der de eller noen de er glade i har behov for det sikkerhetsnettet den norske velferdsstaten har gitt oss. Forhåpentligvis vil de smelle huet inn i veggen en dag og våkne opp. Hvis ikke får vi se når de bli gamle og trenger «unødvendig» behandling for å se ordentlig. Kanskje nye briller og en dyr operasjon er det de trenger for å se verden som den virkelig er?

Jaja. Nok klaging. Nå skal vi se fremover. Heldigvis kom vi over sperregrensa denne gangen også, og Erna skal nok få oppleve et kompromissløst og tøft SV i opposisjon de neste fire årene.

Fire år. Det burde være lang nok tid til å få det norske folket til å forstå hvor heldige og priviligerte de har vært de siste åtte årene. Valgkampen 2017 begynner I DAG!

Og et lyspunkt i den ellers så mørke septembernatten:

Snorre Valen

SNORRE SER UT TIL Å VÆRE INNE!

smiley knegg

Tannlaus skolestarter med bursdag. Tre ganger hurra for Amund Elias!

By , 21. august 2013 22:46

Første skoledagSkolegutten min!

Da har verdens fineste lilleprins blitt til verdens fineste storeprins.

Mandag var aller første skoledag, og både førsteklassingen, mamma’n, pappa’n og mormora var så stolte og rørte at vi holdt på å sprekke.

Første skoledag

Den første hjemmeleksa var å tegne ei tegning av noe han hadde opplevd i ferien, og han tegnet mormor som kom på besøk.

Første leksa

Etter skolen dro vi på Jordbærpikene og feiret begivenheten.

Første skoledag

Andrea hadde sin første skoledag på ny skole, så hun måtte feire litt hun også.

20130819_144649

Kjerstin begynte på videregående samme dag, men hun var ikke ferdig før senere.

***********

tannlausPå kvelden datt tann nummer fire ut, og spenningen var stor når han la seg; hvor mye penger ville tannfeen betale for tanna?

Det var tross alt natt til bursdagen hans!

Overraskelsen var stor da han våknet og fant glasset fullt av mynter.

139 kroner!

smiley hapydancsmil

Ikke verst for EI tann!?

***********

Merkedagene har stått i kø, og i går var det

BURSDAG!

***********

 bdayparty2

 

SEKS ÅR

bdayiggybdayiggyTRE GANGER HURRA FOR AMUND ELIAS,

VERDENS FINESTE 6-ÅRING!

6 år

bursdag

6 år

Til helga skal han feires ganger to;

lørdag blir det storinnrykk med hele klassen, søndag lekeland med de andre vennene.

Og hu mor gleder seg! scaredsmiley

***********

Men nuh er det natten.

Godnatt, folkens!

insomniasmiley

Panorama Theme by Themocracy

This site is protected by WP-CopyRightPro