Min Andreas

By , 30. oktober 2009 08:26

MIN ANDREAS

andreas

Andreas er født 20.desember 1983. Han er selverklært nerd (og det stemmer godt), og blir ofte oppringt av familie og venner som har datatrøbbel. Han arbeider i 80% stilling som konsulent ved Studenttinget på NTNU. Ved siden jobben har han tatt en bachelorgrad ved lærerhøyskolen på HiST, og nå skriver han masteroppgave i matematikkdidaktikk. Han har også et eget lite firma hvor han bygger pc’er (+ support). Så han har nok å ta seg til.

20140906_120332Andreas var overhode ikke interessert i noen form for sport da jeg traff ham, men etter å ha dratt ham etter håret med på et par hockeykamper, var han like hekta som meg. Det er godt å ha en mann man deler interesser med.

Når Andreas får en ny interesse går han inn i det med hud og hår. Han begynte (etter mye beinproblematikk) for et par år siden som barfotløper, og i september 2014 sprang han halvmaraton i Trondheim uten sko. Målet for i år er helmaraton, dersom knærne holder.

Hver sommer løper han en etappe eller to for Vänsterpartiet/SV i St Olavsloppet, og jeg og kidsa er med som heiagjeng.

Da han (etter å ha vært temmelig skeptisk til hele greia) lot seg fascinere av Kjerstins tarantell, endte han ikke opp med en egen, men med hele ti egne. Og to skorpioner… Og… Ja.

Han har alltid vært opptatt av samfunnsspørsmål, og er aktiv i Sosialistisk Venstreparti. Han sitter som kasserer i styret i Melhus SV.

Mannen min er verdens beste mann. Han er intelligent, åpen, snill, hjelpsom, omtenksom, omsorgsfull, pen, flink til å gi komplimenter hver dag, flink til å lage mat og forteller meg hver dag at han elsker meg. Jeg kunne ikke drømt om en bedre mann for meg og forelder for mine barn. Han er en rotekopp, men det kan jeg glatt leve med.

Du har stjålet hjertet mitt..

Du passerte forbi her
dag etter dag.

Jeg så deg ikke.

En dag stanset du opp
og så på meg.

Du åpnet munnen din
og ut av den rant røde fløyelsord.

Jeg glemte deg aldri.

Du ble borte en stund.

Men jeg så deg.

Innenfor øyelokkene
med øynene lukket.

Et bilde av deg
fastbrent på netthinnen.

Jeg trodde tiden tok seg av slikt.

At bildet ville blekne

– visne og dø
slik alle blomster gjør uten næring.

Men jeg så deg
– sterkere og sterkere for hver dag.

Så kom du tilbake.

Jeg stanset opp
og så på deg.

Jeg åpnet munnen min
og ville gi deg røde fløyelsord.

Istedet kom hele regnbuen i alle dens farger.

Da du gikk tok du hjertet mitt med deg.

Jeg søkte og fant.

Fant deg – fant kjærligheten.

Du har stjålet hjertet mitt.

Behold det! Det er ditt nå.

Ta godt vare på det,
for hos deg er jeg endelig hel.

Jeg elsker deg

**************************

1

3 Responses to “Min Andreas”

  1. Lene Pene sier:

    Jeg elsker deg, kjæreste mannen min. :heart: Mer og mer for hver dag.

    :heart: Takk for at du er den du er, og for at du er min! :heart:

  2. kissa sier:

    æww… nå sitter jeg å griner… hormoner eller ikke.. !! ??? :heart: :heart: :heart: :heart:

  3. Lene Pene sier:

    Hihi… Koselig. :biggrin:

Leave a Reply

This blog is kept spam free by WP-SpamFree.

Panorama Theme by Themocracy

This site is protected by WP-CopyRightPro