Bipolar lidelse

By , 30. oktober 2009 08:41

Det er min diagnose. Den er grunnlaget for min uførhet.

Bipolar lidelse er en sykdom som gir unormalt store svingninger i stemningsleiet hos en person. Hos enkelte svinger det voldsomt fra ekstrem oppstemthet til dyp depresjon flere ganger iløpet av dagen, mens hos andre strekker hver maniske og hver depressive fase seg over lengre perioder.

Det fins flere typer bipolar. Noen har både maniske og depressive faser, mens andre opplever bare det ene. Disse typene klassifiseres slik:

Bipolar 1: Tidligere kjent som manisk-depressiv lidelse. Mani utarter seg som perioder med ekstrem oppstemthet og hyperaktivitet, hvor man er ukritisk og mister sine begrensninger. Mange har ødelagt økonomien sin i slike perioder pga at de bruker penger de ikke har på store innkjøp som hus, båt, bil og andre dyre ting. Depresjonen kan være så dyp at man får vrangforestillinger, som f.eks ekstrem frykt for at man er alvorlig syk, at man har gjort utilgivelige ting mot folk rundt seg, osv. I slike ekstreme perioder er selvmordsrisikoen stor.

Bipolar 2: Depresjon og hypomani. Dette er den varianten jeg har (i tillegg til kronisk uro og angst). Stemningsleiet veksler mellom depresjoner og hypomaniske perioder. I de hypomaniske periodene føles livet lett og godt for meg, men kanskje ikke for dem rundt meg. Jeg sover da lite, er voldsomt kreativ (jeg greier ikke å legge prosjekter fra meg, hvilket går ut over andre oppgaver), snakker mye og fort, og er nok litt slitsom å være sammen med. Etter en lang fase med hypomani føles det ikke så lett og greit lenger. Jeg blir sliten av det, men greier ikke å stoppe før jeg møter veggen og går rett ned og gjennom bakken. Jeg har heldigvis ikke lett for å bruke rusmidler eller penger, slik mange andre hypomane har. Jeg tror nok jeg har en mild form for hypomani. I depressive faser har jeg det tungt. Det blir mye tårer og mye angst. I slike perioder er det lite som gir livet mening, og det er vanskelig å glede seg over noe som helst. Jeg greier stort sett å holde maska sånn høvelig greit overfor barna, men straks de er på skolen/sover/er ute, så knekker jeg sammen. Min depresjon kommer ofte sammen med angst og ekstrem uro, og jeg får en slags krisefølelse og forestillinger om at noe grusomt kommer til å skje. Noen ganger kommer disse periodene ut av intet, mens andre ganger settes de igang av hendelser som gir meg en følelse av å ikke ha kontroll (som f.eks mens jeg venter på svar på søknader om forlengelse av midlertidig uføretrygd, store regninger som dukker uventet opp, osv). Jeg har hatt perioder hvor jeg har vært suicidal, men har aldri vært innlagt. Jeg har derimot hatt «barnevakt» som har passet på meg i perioder, sånn at min daværende mann har kommet seg på jobb uten å måtte være bekymret.

Medisinering: Ved akutte episoder av mani bruker man ofte antipsykotiske medisiner (nevroleptika), mens ved akutt og/eller ekstrem depresjon er elektrostimulering mest effektivt. Forebyggende fungerer Lithium eller Lamictal/Lamotrigin godt for å stabilisere stemningsleiet. Dosering varierer fra person til person. Lithium var mye brukt tidligere, mens nå er det mer vanlig å bruke Lamotrigin, som er en medisin som brukes både mot bipolar lidelse og epilepsi.

I mitt tilfelle varer et stemningsleie over lengre perioder. Ofte måneder. Jeg har kanskje litt oftere depresjon i mørke måneder enn i lyse, men det er ikke alltid sånn. Jeg har hypomaniske perioder om vinteren også. Ofte satt igang av at jeg får en idé om ette eller annet prosjekt jeg får for meg at jeg må gjennomføre. Helst igår. Og depressive perioder kommer om sommeren også. Spesielt dersom det skjer noe uventet som jeg ikke har kontroll over. Jeg har greid meg lenge uten medisiner, og hatt god hjelp av min mann, som er et stabilt, avbalansert og omsorgsfullt medmenneske. Det har stor betydning for hvor ofte eller sjelden jeg «tar av» i en eller annen retning hvordan jeg har det i relasjonene til dem rundt meg. Har jeg et stabilt familieliv uten for mye turbulens er jeg gjerne litt jevnere. Nå står jeg igjen på medisiner, pga av at jeg først fikk en depresjon, ba om hjelp, fikk avslag fordi jeg ikke var suicidal, og dermed ble enda mer deprimert og ute av kontroll. Jeg tror nok jeg kommer til å ta medisiner en god stund denne gangen også. Kanskje for bestandig…?

Det er ikke alle som har forstått at jeg har vært syk. Noen tenker at «sånn er Lene – hun er sprudlende og glad!», og de ser ikke når jeg er deprimert fordi jeg er flink til å smile utenpå selv om jeg strigråter og skjelver inni meg. Noen blir litt «skremt» av mitt litt for aktive vesen, og trekker seg unna. Det har derfor vært viktig for meg å fortelle mine omgivelser om min diagnose, slik at de kan forstå hvorfor jeg er som jeg er. Det skremmer nok noen unna, og enkelte syns jeg er for åpen om det, men jeg tror at det jevnt over gir folk en sjanse til å se meg og ta meg som jeg er, slik at de greier å se forbi ting de ellers ville irritert seg over. Dessuten er psykiske lidelser dessverre enda et svært tabubelagt emne, og det kommer det til å forbli dersom ingen begynner å være åpen om det.

Til slutt vil jeg dele et dikt jeg skrev for noen år siden, i en dårlig periode:

**************

Tiden går ikke framover – den står stille og går gjerne bakover
Luften gir ikke oksygen nok – den kveler meg sakte
Jeg hører andres velmenende ord – de klør som eksem på sjelen

Jeg er ikke lenger inni
men utenpå

Øyne som ser mot meg – brenner hull på huden
Hender som tar i meg – gir meg små elektriske støt
Ord som sies – griper tak i en nerve og vrir sakte rundt

Jeg er ikke inni
men utenpå

Sjelen fryser
Fornuft og følelser kolliderer
Tankene vikles sammen til kaos

Jeg er ikke inni
men utenpå

Med nervene utenpå huden…

15 Responses to “Bipolar lidelse”

  1. Bluefairy sier:

    Det er NØYAKTIG slik jeg har det også, utrolig bra beskrevet! :-)

  2. =) sier:

    Flott skrevet! Koselig at du likte bloggen min da=D Hehe

  3. Lexie sier:

    Jeg ble diagnostisert bipolar 2 for et halvt år siden. Men jeg tålte ikke lamictal- så FML :P

  4. Tone sier:

    Så deilig å lese om det du skriver. JEg har nettopp startet min egen blog og sluker allt jeg kommer over om bipolare lidelser. Og det føles helt fantastisk ut at andre kan sette ord på det samme. I hverdagen blir det mye fordommer men som du også har, har jeg en god støttespiller. Lykke til med medisineringen :)

  5. monica sier:

    Utrolig bra dikt.
    Har selv bipolare 1 ..kjenner meg kjempegodt i det du skriver

  6. f sier:

    flott du tørr dele , du er en fargerik dame, med herlig humor. MAnge sliter jo med noe men det virker som psykatrien ikke får det med seg..Og alle står jo ikke frem med det . Flott dikt som noek de fleste vil kjenne på.F

  7. Birgit sier:

    Hei!
    Fant siden din tilfeldig fordi jeg søkte på ungdomsrom… J :whistle: eg jobber selv som sykepleier (av og til) i psykiatrien, og opplever mange bipolare personer der, men som regel da i en depresiv periode. Fantastisk flott å lese på siden din. Virker som om du er en av de som (av og til…?) greier å bruke dine maniske perioder til noe positivt. Jeg så nettopp 2 programmer på nrk2 om den britiske artisten og tusenkunstneren Steven Fry, hvor han forsøker å gå inn på og forklare samt avdramatisere (og dramatisere) noen av sidene ved det å være bipolar. Fantastiske programmer – noen av de med bipolar lidelse kan sikkert kjenne seg igjen, og for meg var det ihvertfall en interessant måte å få innsikt i lidelsen på!
    Stå på! Jeg titter nok innom igjen. :) B

  8. nina sier:

    Hei. likte diktet ditt. jeg tar videreutdanning i psykisk helsearbeid og holder akkurat på å skrive en oppgave om bipolar lidelse. kunne tenke meg å ta det med i oppgaven avslutningsvis. vil du gi meg tillatelse til det? Hilsen Nina fra Bergen

  9. Lene Pene sier:

    Du må gjerne ta det med. :smile: Bare det kommer frem at det er jeg som har skrevet det… Lykke til med oppgaven! Hilsen Lene.

  10. nina sier:

    Tusen hjertelig takk Lene Pene. Skal selvfølgelig skrive at jeg har funnet det på din bloggside og at jeg har fått tillatelse av deg til å bruke det. Vi må alltid skrive skilder hvor vi har funnet stoffet fra,så jeg henviser til den.
    Takk for at du er så åpen og forteller om din lidelse,tror nok det vil hjelpe andre til å ta skrittet til åpenhet,men som du selv sa er dette fortsatt litt tabu. Men fortsett slik du gjør, og lykke til videre. N

  11. Linda R sier:

    Lene så ærlig og rett fram. Du er flink;) Klem fra Linda Reitan

  12. Heihei,

    Jeg ville egentlig bare titte innom; fant deg via noen andre blogger og litt sånn… og så blei jeg liksom bare værende, heh.

    Jeg skal (forhåpentligvis) utredes for bipolar2 selv, så jeg synes det er interessant å lese blogger / møte andre som har diagnosen.

    :)

  13. Vigdis sier:

    Hei Lene :smile: . Du er ei kjempeflott jente som deler masse, ville bare si at du er ett lyspunkt :smile: .

  14. Lene Pene sier:

    Takk for de koselige ordene, Vigdis! :smile: Det er godt å høre at man blir satt pris på. :smile:

  15. anne berit engesveen sier:

    Hei <3
    utrolig bra at du har skrevet dette..
    har og fått diagnosen bipolar lidelse,etter mange år..
    fryktelig tung md selvmordstanker depresjoner osv..
    Har 3 barn fra 22,20 og 11 og 2 barnebarn på 3 og 10 mnd..
    vanskelig og holde masken,men kjemper hver dag,er mine barn som holder mg oppe..
    Har gått på mange forskjellige medesiner,anti dep,stemningsleie medesiner…
    Men altfor mange bivirkninger,vektøkning,følte mg som zombie..
    Så går uten medesiner,har jo en kjæreste men lite forståelse fra han.drar mg ned..han vil ikke være md til min psykolog,familierådgiver…så tenker på å gå fra han,siden han drar mg mere ned i kjelleren for å si dt sånn..attføring og dårlig økonomi som påvirker psyken min,,ikke lett nei..
    tungt å leve,men sloss for min kjære barn og barnebarn:)
    utrolig bra dt du har gjort å dele dt for andre:)du burde være stolt av dg selv:)))hilsen anne berit<3

Leave a Reply

This blog is kept spam free by WP-SpamFree.

Panorama Theme by Themocracy

This site is protected by WP-CopyRightPro