Hvordan har du det? Jotakk, bare rævva…

By , 30. oktober 2009 09:02

Lolipop

Inspirert av Murmeluppa fikk jeg lyst til å skrive et lite innlegg om dette med å bære masker.

Min omgang med andre mennesker består ofte i å kjempe for å bevare masken; skjule mine egentlige følelser og skåne dem rundt meg for all dritten jeg bærer rundt på alene.

Jeg føler meg av og til som ei søppelbøtte som stadig fylles til randen med mitt eget søppel og andres dritt og lort. Og jeg er svært lite flink til knyte sekken og tømme bøtta. Når noen spør meg hvordan jeg har det, så smiler jeg mitt strålende smil og svarer at jeg har det veldig bra. Jeg prater med alle om alt og intet, og sprudler over av falsk energi. Alle ser at jeg ler, men ingen ser tårene bak smilet. Alle hører at jeg skravler ivei, men ingen forstår at min konstante munndiaré er et resultat av all angsten og uroen som fyller kroppen og sjelen min hver gang jeg snakker med andre mennesker enn familien min. De syns nok jeg er litt rar, men antar vel at jeg bare er eksentrisk og snål, og skjønner ikke helt hvorfor. Noen har til og med prestert å si at det umulig å være sur sammen med meg, fordi jeg er så flink å dele av min positive energi. Yeah right…

Noen dager er litt bedre enn andre. Man blir flink til å late som etterhvert. Si at alt er fint når man egentlig har lyst til å hyle ut at det ikke er det. Tenk om man møtte en bekjent på gata som spør «Ja, hvordan er det med deg da…?» og man svarte «Nei, vet du, jeg har det helt for jævlig! Jeg har bare lyst til å grine meg gjennom dagen og natten, og alt er tungt, og jeg er bare sliten og deppa…» – tro hvordan vedkommende hadde reagert? DET har JEG tenkt mye på! Hvorfor spør egentlig folk man ikke har sett på mange år hvordan det går med en? De vil jo EGENTLIG ikke vite hvordan det står til..? Jeg kunne sagt «Ja, du spurte jo hvordan jeg har det, så nå vet du det.» Men man spiller et spill for galleriet. Akkurat som den andre gjør. Man skal ikke snakke om vanskelige følelser med andre. Så man setter på seg masker. Prøver så godt man kan å skjule overfor fremmede og halvbekjente man ikke vil blottlegge seg for, og overfor de kjente og nære man ikke vil belaste.

Det hadde vært sinnsykt deilig å bare være seg selv. Bare for EN DAG! Skrike ut til verden at livet kan være hardt og grusomt for en sliten bipolar husmor med 3 etasjer rothus, 4 unger og hund, og at om man ikke vil vite hvordan jeg har det; nei, så drit i spørre!!! Og å kunne hyle ut i frustrasjon at det er faktisk mulig å ha det sånn uten at det har hendt noe dramatisk i livet mitt den siste tiden. Det «bare er sånn» akkurat nå…

12 Responses to “Hvordan har du det? Jotakk, bare rævva…”

  1. Tone sier:

    Enig med deg der . Jeg og skulle ønske jeg bare kunne slippe masken, liker din åpenhet. Det gjør det enklere. Og det du skriver i et annet innlegg om partyangst kjenner jeg meg så godt igjen i. Jeg har aldri hørt noen andre beskrive det sånn og det med at det er værre når du kjenner noen er jo så riktig. Takk for at du og flere deler :biggrin:

  2. minna sier:

    DETTE VAR UTROLIG GODT Å LESE. JEG KJENNER MEG SÅ GODT IGJEN I DET Å VÆRE SUPER MENNESKE SOM SKAL VÆRE BLID OG IKKE SI NEI TIL NOEN TING……JEG SIER SOM REGEL JE, OG BEGYNNER Å SKJØNNE AT DET NYTTER IKKE. fIKK AKKUTAT DIAGNOSEN BIPOLAR MED HYPOMANI OG PTS OG PANIKKANGST!!!! FOLK KOMMER TIL Å TRO JEG ER SPINN GAL, MEN DET ER JEG JO IKKE. dRIVER MITT EGET LILLE STRIKKE FIRMA OG GÅR PÅ RHABILITERING:)
    TAKK FOR UTROLIG BRA INNLEGG, FORTSETT MED DET. MINNA

  3. superjanne sier:

    så mange like tanker vi har…

  4. Ida sier:

    Fikk frysninger da jeg leste dette innlegget, for jeg vet akkurat hvordan du har det! Bor selv i en familie som sliter med sykdommer, både den ene og den andre, og har få nære venner jeg kan være meg selv sammen med. Takk for at du deler, og skriker ut det vi andre går og bærer på (dag og natt)!

  5. Eva sier:

    Kjenner til dette veldig godt. Hvorfor spør folk om hvordan du har det egentlig, når de egentlig ikke har tid til å høre svaret? Koselig at folk «bryr seg» men, de vil jo ikke høre sannheten. Synd at det er slik! Kjenner meg igjen veldig i det med å være «overblid», jeg blir alltid kalt solstråle, men det stemmer ikke!

  6. anja gjerstad sier:

    Takk og lov for at du fins!!!!
    Kjenner meg så igjen,enda de har tatt barna(5stk)fra oss.Må hele tida bevise at vi er bedre enn andre,men er aldri god nok uanz.Nå begynner de å få probl,bipolaritet etc.Men,dette er visst vår skyld det også.

  7. hespetreet sier:

    Hei jeg ramla inn til deg da jeg googla etter ett rim- jeg leste først litt, og kjente meg selv igjen i mye av det du har skrevet :smile: Så fant jeg denne dagboka di(digger den) har bipolar lidelse 2 og har vært igjennom mye av det samme som du har. Når jeg leste dette måtte jeg le :lol: jeg har faktisk begynt å svare at nei det går ikke særlig bra.. Det som er så morsomt er at så fort jeg har sagt setningen sier så godt som alle «det går sikkert over» og bytter emne eller får det litt travelt hehe :biggrin: Siden jeg ønsker å «skåne» folk for dette så har jeg gjort det til en vane å dra hjemmefra omentrent på det tidspunktet jeg skulle ha møtt f.eks hos legen, dps og andre slike steder- Da sykler jeg som oftest og møter jeg noen på veien som vil at jeg skal stoppe så kan jeg rope at jeg ikke har tid uten å lyve. Forøvrig så gjør jeg som deg- skravler , smiler og ler og jeg får også høre at jeg har så mye positiv energi slik at folk blir glade av å være sammen med meg. Vel,vel det overrasker meg at jeg skriver her, og faktisk føler at jeg kunne ha skrevet myyye mer : )Artig.. Kommer nok til å besøke siden din igjen snart : )God klem i natten :heart:

  8. Stine sier:

    Jeg har funnet mitt standardsvar på det evinnelige «hvordan har du det?» spørsmålet (som regel er jo folks standardsvar; jo takk, bare bra! Som selvfølgelig er «maskesvaret», men det har jeg klart å venne meg av med… :wink: ) Mitt svar er som regel: «Opp og ned» og det er jo egentlig ganske dekkende for bipolare… :tongue:

  9. Stine sier:

    Kjempebra blogg btw, morsom! Og veldig deilig å se at man ikke er helt alene :smile:

  10. Lene Pene sier:

    Ja, «opp og ned» er et dekkende begrep. :tongue:

    Takk for de gode ordene. Det er fint å vite at noen har glede av mine skriblerier…

  11. Therese sier:

    For en herlig side, rett fra leveren :)

    Jeg svarer «ok minus»,»ok», eller «ok pluss». Det vittige er at de aller fleste ler av de svarene, enda de ikke vet at det ligger noe bipolart bak det ;)

    Vi nordmenn er noen rare dyr, vi spør for å være hyggelig, men tør jammen med ikke følge opp svaret..

  12. Lene Pene sier:

    Ja, er det ikke en snodig skikk det der…? Vi spør om noe så vesentlig som hvordan folk har det. Og når de svarer ærlig blir vi overrasket av å få noe mer enn svada tilbake.

    Takk for koselig kommentar. :biggrin:

Leave a Reply

This blog is kept spam free by WP-SpamFree.

Panorama Theme by Themocracy

This site is protected by WP-CopyRightPro