En samling kjente og kjære julesanger

By , 29. november 2009 13:51

TENN LYS !

Tenn lys !
Et lys skal brenne for denne lille jord.
Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.
Må alle dele håpet så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.

Tenn lys !
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Tenn lys!
Tre lys skal flamme for alle som må sloss.
For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.
Må ingen miste motet før alle folk er ett.
Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

Tenn lys !
Nå stråler alle de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.
Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.

SANTA LUCIA

Svart senker natten seg i stall og stuer.
Solen har gått sin vei, skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys
Santa Lucia, Santa Lucia.

Natten er mørk og stum. Med ett det suser
I alle tyste rum som vinger bruser.
Se, på vår terskel står hvitkledd med lys i hår
Santa Lucia, Santa Lucia.

«Mørket skal flykte snart fra jordens daler.»
Slik hun et underfullt ord til oss taler.
Dagen skal atter ny stige av røde sky –
Santa Lucia, Santa Lucia.

MITT HJERTE ALLTID VANKER

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
jeg kan deg aldri glemme
velsignet julenatt!

Akk, kom jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

Jeg gjerne palemgrene
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn.

MUSEVISA

Når nettene blir lange og kulda setter inn
så sier vesle musemor til ungeflokken sin:
«Hvis ingen går i fella, men passer seg for den,
skal alle sammen snart få feire jul igjen!»
Heisan og Hopsan og fallerallera!
Om julekvelden da skal alle sammen være gla´.
Heisan og Hopsan og fallerallera!
Om julekvelden da skal alle sammen være gla´.

Ja musemor er flittig, hun tar et stykke kull
og sverter tak og vegger i sitt lille musehull
mens barna feier golvet og danser som en vind
og soper borti krokene med halen sin.»
Heisan og Hopsan og fallerallera!
Om julekvelden da skal alle sammen være gla´.
Heisan og Hopsan og fallerallera!
Om julekvelden da skal alle sammen være gla´.

Omsider kommer kvelden som alle venter på
og musefar han trekker fram en støvel uten tå,
den pynter de med spindelvev og småspiker og sånn,
og så putter de en flaskekork i hempa på´n.
Heisan og Hopsan og fallerallera!
Om julekvelden da skal alle sammen være gla´.
Heisan og Hopsan og fallerallera!
Om julekvelden da skal alle sammen være gla´.

Og musefaren sier, nå skal vi danne ring,
la støvel´n stå i midten så går vi rundt omkring.
Vi gir hverandre halen som vi kan leie i,
og en og to og tre, og så begynner vi!
Heisan og Hopsan og fallerallera!
Om julekvelden da skal alle sammen være gla´.
Heisan og Hopsan og fallerallera!
Om julekvelden da skal alle sammen være gla´.

Og julematen deres, det er ei lita nøtt,
og så et stykke dropspapir for dem som liker søtt.
Og musemor har stillet opp en fleskebit på skrå,
og den får alle sammen lov å lukte på.
Heisan og Hopsan og fallerallera!
Om julekvelden da skal alle sammen være gla´.
Heisan og Hopsan og fallerallera!
Om julekvelden da skal alle sammen være gla´.

Ja musebestemora er også kommet inn,
nå sitter hun og koser seg i gyngestolen sin.
Det æ´kke orntli gyngestol, dér no´som alle vet,
hun sitter der og gynger på en stor potet.
Heisan og Hopsan og fallerallera!
Om julekvelden da skal alle sammen være gla´.
Heisan og Hopsan og fallerallera!
Om julekvelden da skal alle sammen være gla´.

Å JUL MED DIN GLEDE

Å jul med din glede og barnlige lyst,
vi ønsker deg alle velkommen,
vi hilser deg alle med jublende røst
ti tusene ganger velkommen.

Vi klapper i hendene,
vi synger og vi ler,
så glad er vi, så glad er vi,
vi svinger oss i kretsen og neier,
og bukker.

I Østerlands vise, I tre stjernemenn,
vi vet nok hvorhen I skal drage,
for vi ville også så gjerne derhen
og eder på reisen ledsage.

Vi klapper i hendene,
vi synger og vi ler,
så glad er vi, så glad er vi,
vi svinger oss i kretsen og neier,
og bukker.

Så rekker jeg deg nå med glede min hånd,
kom, skynd deg og gi meg den annen.
Så knytter vi kjærlighets hellige bånd
og lover å elske hinannen.

Vi klapper i hendene,
vi synger og vi ler,
så glad er vi, så glad er vi,
vi svinger oss i kretsen og neier,
og bukker.

Om vinden den tuter og sneen den sner,
det kan oss jo slett ikke skade.
Ti julen og våren oss alltid er nær,
og vi ere fromme og glade.

Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler
så gladelig, så gladelig,
Vi svinger oss i kretsen og neier. (og bukker)

DEILIG ER DEN HIMMEL BLÅ

Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker,
|: oss fra jorden opp til seg :|

Det var midt i julenatt,
hver en stjerne glimtet matt;
da med ett der ble å skue
en så klar på himlens bue
|: som en liten stjernesol :|

Når den stjerne lys og blid
lot seg se ved midnatts tid,
var det varslet i Guds rike
at en konge uten like
|: skulle fødes på vår jord :|

Stjernen ledet vise menn
til den Herre Kristus hen.
Vi har og en ledestjerne,
og når vi den følger gjerne,
|: kommer vi til Jesus Krist :|

Denne stjerne lys og mild,
som kan aldri lede vill,
er hans guddomsord det klare,
som han lot oss åpenbare
|: for å lyse for vår fot :|

ET BARN ER FØDT I BETLEHEM

Et barn er født i Betlehem
Ti gleder seg, Jerusalem.

Halleluja, halleluja!

En fattig jomfu satt i lønn,
og fødte himlens kongesønn.

Halleluja, halleluja!

Han lagdes i et krybberom,
Guds engler sang med fryd derom.

Halleluja, halleluja!

Men okse der og asen stod
og så den Gud og Herre god.

Halleluja, halleluja!

Og Østens vise ofret der
gull, røkelse og myrra skjær.

Halleluja, halleluja!

Nå all vår nød og sorg er bøtt
oss er i dag en frelser født.

Halleluja, halleluja!

I kjåd og blod ble han oss lik
og gjør oss til Guds barn med seg.

Halleluja, halleluja!

Guds kjære barn vi ble påny
skal holde jul i himmelby.

Halleluja, halleluja!

På stjernetepper lyseblå
skal glade vi til kirke gå.

Halleluja, halleluja!

Guds engler der oss lærer bratt
å synge som de sang i natt.

Halleluja, halleluja!

Da bliver engler vi som de,
Guds milde åsyn skal vi se.

Halleluja, halleluja!

For frelser bold og broder blid
vi synger da til evig tid.

Lov takk og pris i evighet
den hellige treenighet.

Halleluja, halleluja!

GLADE JUL

Glade jul, hellige jul!
Engler daler ned i skjul.
Hit de flyver med paradisgrønt;
hvor de ser hva for Gud er skjønt,
|: lønnlig iblant oss de går :|

Julefryd, evige fryd,
hellig sang med himmelsk lyd!
Det er engler som hyrdene så
dengang Herren i krybben lå,
|: evig er englenes sang. :|

Salig fred, himmelsk fred
toner julenatt her ned.
Engler bringer til til store og små
bud om ham som i krybben lå.
|: Fryd deg hver sjel han har frelst! :|

DU GRØNNE GLITRENDE TRE

Du grønne, glitrende tre, god dag!
Velkommen, du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høyt i toppen den blanke stjerne!
Ja, den må skinne, for den skal minne
|: oss om vår Gud! :|

Den første jul i et fremmed land
sin store stjerne Vårherre tente;
den skulle vise vår jord at han
den lille Jesus til verden sendte.
I stjerneglansen gikk engledansen
|: om Betlehem :|

Om Jesusbarnet fortalte mor
så mang en aften vi satt her hjemme;
vi kan hans bud og hans milde ord,
vi vet at aldri vi dem må glemme.
Når stjernen skinner, om han oss minner
|: vårt juletre :|

JEG ER SÅ GLAD HVER JULEKVELD

Jeg er så glad hver julekveld,
for da ble Jesus født,
da lyste stjernen som en sol,
og engler sang så søtt.

Det lille barn i Betlehem,
han var en konge stor
som kom fra himlens høye slott
ned til vår arme jord.

Nå bor han i himmerik,
han er Guds egen Sønn,
men husker alltid på de små
og hører deres bønn.

Jeg er så glad hver julekveld,
da synger vi hans pris:
da åpner han for alle små
sitt søte paradis.

Da tenner moder alle lys,
så ingen krok er mørk;
hun sier stjernen lyste så
i hele verdens ørk.

Hun sier at den lyser enn
og slukkes aldri ut,
og hvis den skinner på min vei,
da kommer jeg til Gud.

Hun sier at de engler små,
de synger og i dag.
Om fred og fryd på jorderik
og om Guds velbehag.

Å, om jeg kunne synge så,
da ble vist Jesus glad;
ti jeg jo også ble Guds barn
engang i dåpens bad.

Jeg holder av vår julekveld
og av den Herre Krist,
og at han elsker meg igjen,
det vet jeg ganske visst.

PÅ LÅVEN SITTER NISSEN

På låven sitter nissen med sin julegrøt,
så god og søt, så god og søt.
Han nikker og han smiler og han er så glad,
for julegrøten vil han gjerne ha.
Men rundt omkring står alle de små rotter,
og de skotter, og de skotter.
De vil gjerne også ha litt julegodter
og de danser, danser rundt i ring.

Men nissefar, han er en liten hissigpropp,
og med sin kropp han gjør et hopp.
«Jeg henter katten hvis dere ikke holder opp!
Når katten kommer skal det nok bli stopp.»
Da løper alle rottene så bange,
ja så bange, ja så bange,
og de svinser og de svanser noen gange,
og i en, to, tre så er de vekk.

NÅ ER DET JUL IGJEN

Nå er det jul igjen, og nå er det jul igjen,
og jula varer helt til påske.
Nå er det jul igjen, og nå er det jul igjen,
og jula varer helt til påske.
Nei det er ikke sant, nei det er ikke sant,
for midt imellom kommer fasten.
Nei det er ikke sant, nei det er ikke sant,
for midt imellom kommer fasten.

HEI TOMTEGUBBER

Hei tomtegubber, ta i ring og la oss lystige være.
Hei tomtegubber, ta i ring og la oss lystige være.
En liten stund vi lever her
Med megen møye og stort besvær.
Hei tomtegubber, ta i ring og la oss lystige være

RUDOLF ER RØD PÅ NESEN

Det er ofte vi synger
om dyr som vi kjenner
om reven og bamsen
og bamsefars venner
Si meg hvem som kan
Rudolf reinsdyr, kjenner du ham?

Rudolf er rød på nesen
og når det er vind og sno
blir han så kald på nesen
så den lyser som en glo

Reinflokken ertet Rudolf
sa han var et snodig dyr
Hold deg på avstand Rudolf
husk på dette kan ta fyr

Men en vakker julekveld
kom nissefar og sa
Rudolf du er rein for to
for din nese lyser jo

Og fra den dagen Rudolf
julenissesleden drar
Rudolf er rød på nesen
viser vei for nissefar

JULEKVELDSVISE

Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved,
og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre.
Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund,
imens je rugge vogga, så bror din får en blund.

Dra krakken bortått glaset, så sett vi øss og ser,
og prøve finne leia der julestjerna er,
den blankeste ta alle, hu er så klar og stor
– du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.

Hu er så snill den stjerna, hu blonke, kan du sjå?
– og nå ska je fortælja og du ska høre på.
Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru
imilla seg og himmel’n og ei krubbe og ei ku.

I krubba låg en liten gutt så fresk og rein og go,
og mor hass dreiv og stelte’n og far hass sto og lo,
og gjetergutta deromkring dom kute tel og frå
og bar med seg små lam-onger som gutten skulle få.

Og tel og med tre vise menn – dom rei i flere da’r
og ingen visste vegen og itte hen det bar,
men stjerna sto og blonke på himmelhvelven blå
så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå.

Ja, det var fyste gongen at julestjerna brann,
men sea har a brønni i alle verdens land,
og såmmå å som hende er stjerna like stor
– du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.

ROMJULSDRØM

En skulle vøri fire år i romjul´n
og kjint ei jinte som var nesten fem,
og begge skulle kledd seg ut med masker
og kømmi julbokk tel et bæssmorhem.
Og klokka skulle vara midt på dagen
og vægen skulle vara lett å gå,
og æille bikkjer skulle vara inne,
og æille biler skulle bære stå.

Og hvis en møtte onger etter væga
som lo og sa dom ville vara med,
da sku en hatt en bror i femte klassen
som rødde væg så folk fekk gå i fred.
Og bæssmorhuset skulle mæssom såvå,
og bak gardina skulle ingen sjå –
før dom fekk stiltre seg på tå i gangen
og feste maska før dom knakke på.

Så sku dom klampe inn på tunge hæler
og kvinke julbokkmål «Gokvell, godkvell».
Og djupt i stolen sku a bæssmor svara:
«Så kom det julbokk åt en stakkar lell!»
En skulle vøri fire år i romjul´n
da julelysa brente dagen lang –
og væla var et hus med fire vegger,
og saligheta var et bæssmorfang.

DU OG JEG OG DOMPAPEN

Høgt oppi Lia der veit jeg et sted,
det snør og det snør og det snør nesten ned.
Det fins ikke veger, det snør og det snør,
og ingen har vært der i jula før.
Men nå kommer du og jeg og dompapen,
heisan og hopsan og trallalla.
Ja, nå kommer du og jeg og dompapen,
heisan og hopsan og trallalla.

Hu Kari har kaker og mjølk på et brett,
ved ruta der henger en strimmel med fett.
Men ingen har vært der og spist no’ ennå,
så det må vi se å få retta på.
Og nå kommer du og jeg og dompapen,
heisan og hopsan og trallalla.
Ja, nå kommer du og jeg og dompapen,
heisan og hopsan og trallalla.

Han Ola har satt opp et nek på ei stang,
og vil gjerne høre en lystelig sang.
Han liker både kvittkvitt og trallalla,
for nå vil han Ola bli veldig gla.
For nå kommer du og jeg og dompapen,
heisan og hopsan og trallalla.
Ja, nå kommer du og jeg og dompapen,
heisan og hopsan og trallalla.

2 Responses to “En samling kjente og kjære julesanger”

  1. maia sier:

    :biggrin: THANK YOU VERY MUCH!!!!

  2. amalie sier:

    Thank u <3 :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin: :biggrin:

Leave a Reply

This blog is kept spam free by WP-SpamFree.

Panorama Theme by Themocracy

This site is protected by WP-CopyRightPro