En samling barnesanger

By , 29. november 2009 18:01

star

BLINKE, BLINKE, STJERNELILL

Blinke lille stjerne lill
undres hvor du holder til
Høyt der oppe i det blå
kikker ned på alle små

Blinke lille stjerne lill
undres hvor du holder til

Blinke blinke stjerne klar
for et vakkert lys du har
Varsler om en dag så god
Nå går alle barn til ro

Blinke blinke stjerne klar
for et vakkert lys du har

blamann-blamann-bukken-min

BLÅMANN, BLÅMANN, BUKKEN MIN

Blåmann, Blåmann, bukken min,
tenk på vesle guten din!
Bjørnen med sin lodne fell
kan deg taka seint i kveld.

Gamle Lykle, moder di,
seint kom heim med bjølla si.
Så ikring seg ho mund’ sjå
liksom der var fare på.

Det såg ut som der var naud,
kanskje no du ligger daud.
Tidt du dansa kringom meg,
mangt eg rødde då med deg.

Når eg låg som blind og dauv,
grov du på meg med di klauv;
ja, du ville vekkja meg
opp til leiken din med deg.

Du var sprek og glad og god,
all mi ros du vel forstod.
Tidt du veit eg sa til deg:
«Han veit meir enn mata seg.»

Blåmann, Blåmann, svar meg no,
mekra med ditt kjende ljod!
Ikkje enno, Blåmann min,
må du døy frå guten din.

BÆ BÆ LILLE LAM

Bæ bæ, lille lam, har du noe ull?
Ja, ja, kjære barn, jeg har kroppen full.
Søndagsklær til far og søndagsklær til mor,
og to små strømper til bittelillebror.

Bæ bæ, lille lam, har du noe ull?
Nei, nei,, kjære barn, jeg har ikke ull.
Bonden kom i går og klippet mine hår,
så nå får jeg ikke ull før til neste år.

BIND DEG EIN BLOMEKRANS

Bind deg ein blomekrans,
kom så til leik og dans,
fela ho læt no så
vakkert i lund.

Sit ikkje stur og tung,
syn at du óg er ung,
veks fri som fagre lyng,
dans no og syng.

da-klokka-klang

DA KLOKKA KLANG

Da klokka klang, så fort vi sprang,
og ingen sto igjen og hang.
Men glad og lett og rank og rett
vi var på plass med ett.

Vi sto som perler på en snor,
og ingen av oss sa et ord.
Og ingen lo, men stille sto
vi sammen, to og to.

buss

EN BUSSJÅFØR, EN BUSSJÅFØR

En bussjåfør en bussjåfør
det er en mann med godt humør
Og har han ikke godt humør
da er han ingen bussjåfør
En bussjåfør en bussjåfør
det er en mann med godt humør

En militær, en militær,
det er en mann med sure tær
Og har han ikke sure tær,
så er han ingen militær
En militær, en militær,
det er en mann med sure tær

En campingplass, en campingplass,
det er en plass med utedass
Og har den ingen utedass,
så er det ingen campingplass
En campingplass, en campingplass,
det er en plass med utedass

En utedo, en utedo,
det er en dass med plass til to
Og har den ikke plass til to,
så er det ingen utedo
En utedo, en utedo,
det er en dass med plass til to

En giftering, en giftering,
det er en ring med gift omkring
Og er det ikke gift omkring,
så er det ingen giftering
En giftering, en giftering,
det er en ring med gift omkring

En smultring, en smultring,
det er et hull med mat omkring
Og er det ikke mat omkring,
så er det ingen smultring
En smultring, en smultring,
det er et hull med mat omkring

EN ELEFANT KOM MARSJERENDE

En elefant kom marsjerende
bortover edderkoppens fine spinn
syntes veien var så int´ressant
at han ville ha med seg en annen elefant.

To elefanter kom marsjerende
bortover edderkoppens fine spinn
syntes veien var så int´ressant
at de ville ha med seg en annen elefant.

Tre elefanter kom marsjerende
bortover edderkoppens fine spinn
syntes veien var så int´ressant
at de ville ha med seg en annen elefant.

Fire elefanter osv.

(Forreste elefant velger bevegelsene,
og de andre gjør som den. Ved slutten
av verset velger den samme elefanten
en ny som stiller seg først.)

JEG ER GLAD FOR Å HA EN VENN

Fint at jeg traff deg, sikkert og visst,
deg har jeg tenkt på helt siden sist.
Jeg sier det gjerne igjen og igjen:
Jeg er glad for å ha en venn!
Jeg er glad for å ha en venn!

Hjertet mitt liker at du er nær,
da er det lyst og trivelig her.
Jeg sier det gjerne igjen og igjen:
Jeg er glad for å ha en venn!
Jeg er glad for å ha en venn!

Venner kan trøste, vennskap er smart,
krangler vi, blir det godt igjen snart.
Jeg sier det gjerne igjen og igjen:
Jeg er glad for å ha en venn!
Jeg er glad for å ha en venn!

Hvis du er borte savner jeg deg,
da blir det trøtt og ensomt for meg.
Jeg sier det gjerne igjen og igjen:
Jeg er glad for å ha en venn!
Jeg er glad for å ha en venn!

KVELDSSANG FOR LAFFEN

«Du mor, vil du vær´snill å høre på meg,
så skal jeg forklare det hele for deg,
den skramma i panna vil gro av seg selv,
det æ´kke så mye som det ser ut tel.
Det kom seg av det, jeg butta mot et tre
fordi jeg så ei blåveisstue like ved,
så lubne og små, som mamma skulle få,
men tenk, så har jeg rota bort dem etterpå!»

«Og flenga i jakka er skrekkelig trist,
men vil du så kan vi jo gjøre som sist,
at jeg passer tulla et par timers ti´
mens du tar og fikser på jakka mi.
Ja flenga er svær dér sikkert at´n er,
og så har jeg fått en spikerrift ved lomma her.
vi får kanskje si en fire timers ti´,
en dag som jeg har månedslov og leksefri.»

«At buksa var nyvaska, vet jeg jo selv,
men snubler´n i veikanten detter´n jo lell,
og havner´n i søla og farten er brå.
er´n nødt til å lande med buksa på.
Sånn måtte det gå, det må du da forstå,
og ingen vil vel ramle hvis de ikke må.
Og buksa var ren og nesten like pen
før jeg hadde plumpa neri grøfta me´n.»

«Jeg grudde meg litt før jeg skulle gå hjem,
det kunne jo tenkes, du syns jeg var slem,
men syns du´kke det, vil jeg svært gjerne få
en tolv støkker grovbrød med mysost på.
Nå har jeg fortalt det meste som er galt,
det er ikke så liketil å få med alt,
jeg glemte å si at vinterlua mi
den ligger på en grøftekant med blåveis i!»

LILLEBRORS VISE

Lillebror synes det er så trist,
fryktelig trist, sikkert og visst,
alle de andre har gått avsted, og uten at han fikk bli med!
og uten at han fikk bli med!
Men når de så kommer hjem igjen,
ja, hvem er det da som kan helt slippe skjenn?
Det kan bare Lillebror, og bare, bare han.
Det er det bare Lillebror, og ingen fler som kan.

Kari og Mari er svært så kry,
fryktelig kry, fordi de kan sy.
Men triller en snelle på golvet, da
er Lillebror nyttig og ha.
Vips under senga med veldig hast,
og uten at pompen blir sittende fast.
Det kan bare Lillebror, og bare, bare han.
Det er det bare Lillebror, og ingen fler som kan.

Pelle har lagd seg et hus av bar
inni et snar, fått lov av far.
Der møtes guttene klokka tolv
med klubbe og stor protokoll!
Taket er lavt, de må stå på kne,
nei, ingen av dem kan stå rett opp og ned.
Det kan bare Lillebror, og bare, bare han.
Det er det bare Lillebror, og ingen fler som kan.

Kjell han kan tegne så fint og flott,
fryktelig flott, hytter og slott,
busser og biler med lasteplan,
men vet du hva Lillebror kan?
Jo, han kan tegne en krusedull
og tydelig se det er sau som har ull!
Det kan bare Lillebror, og bare, bare han.
Det er det bare Lillebror, og ingen fler som kan.

Engang skal Lillebror selv bli stor!
Fryktelig stor! Større enn mor!
Da skal han lære hvert minste grann
av det som de kan alle mann,
lekser og leker av alle slag.
Men dette som Lillebror greier idag,
det kan bare Lillebror, og bare, bare han.
Det er det bare Lillebror, og ingen fler som kan.

LILLE PETTER EDDERKOPP

Lille Petter Edderkopp,
han klatret på min hatt.
Så b´ynte det å regne,
og Petter ned han datt.
Så kom solen og skinte på min hatt.
Da ble det liv i Petter-kopp
som klatret på min hatt.

NEDE PÅ STASJONEN

Nede på stasjonen tidlig en morgen
står alle togene så pent på rad.
mann´på lok´motivet sveiver på et håndtak
tøff, tøff, tøff, tøff, toget går!

PETTERSEN OG PAULSEN OG PALLESEN OG PIL

Pettersen og Paulsen og Pallesen og Pil
dro ut en deilig sommernatt i posemannens bil.

Bilen hadde ingen hjul og heller ikke ratt,
men det var det samme det for det var nemlig natt.

Skogen var en stakkars skog for der var ingen trær,
men det var det samme det, for det var ingen der.

RO, RO TIL FISKESKJÆR

Ro, ro til fiskeskjær!
Mange fisker får vi der!
En til far og en til mor,
en til søster og en til bror,
og en til den som fisken dro,
og det var lille…!

Ro, ro til fiskeskjær!
Hva slags fisker får vi der!
laksen fet og flyndra bred,
torsken grå og silda små,
og ålen stor og lang som så!
Og ålen stor og lang som så!

SPURVELURVEN

Jeg er en liten spurvelurv som heter Pippip-Ola.
Nå sitter jeg på taket ditt og titter ned på jorda.
Her er huset hvor du bor, der er hagen til fru Flor,
og på hennes tørkesnor sitter far og bestemor.

Familien vår er stor, jeg hadde engang femti tanter
og hundrógførti fettere som fløy til alle kanter.
Atten brødre hadde jeg, en av dem var veldig lei,
alltid skulle´n hakke meg, derfor fløy jeg hit til deg.

Det morsomste jeg vet det er å bade meg i søla –
men da blir mor så sint og sier jeg kan bli forkjøla.
Hakk og skjenn det skal jeg få. Fæl og skitten blir jeg òg.
Men det syns da ikke på meg som er så stygg og grå.

For jeg har ingen fine fjær og hale som kan vippe.
Og ikke kan jeg synge heller, jeg kan bare pippe.
Hver en trost og meis og stær er nok mere populær
når han ferierer her – enn en liten gråspurv er.

Men når jeg tenker på det, har jeg hvertfall denne trøsten
når sommeren er over og det lakker imot høsten
og de andre flyr sin veg langt avsted – da har du meg.
Hele vinter´n sitter jeg her på taket ditt hos deg.

DEN FYRSTE SONG

Den fyrste song eg høyra fekk
Var mor sin song ved vogga
Dei mjuke ord til hjarta gjekk
Og kunne gråten stogga

Dei sulla meg så underleg
Så stilt og mjukt te sova
Dei synte meg ein fager veg
Opp frå vår vesle stova

Den vegen ser eg enno tidt
Når eg fær auga kvila
Der stend ein engel, smiler blidt
Som berre ej kan smila

Og når eg sliten trøytnar av
I strid mot alt som veilar
Eg høyrer stilt frå mor si grav
Den song som allting heilar

BYSSAN LULL

Byssan lull, koka kittelen full,
där kommer tre vandringsmän på vägen,
Byssan lull, koka kittelen full,
där kommer tre vandringsmän på vägen,
den ene ack, så halt, den andra, o, så blind,
den tredje säger alls ingen ting.

Byssan lull, koka kittelen full,
på himmelen vandra tre sjärnor,
Byssan lull, koka kittelen full,
på himmelen vandra tre sjärnor,
den ene är så hvit, den andra är så röd,
den tredje det är månen den gula.

Byssan lull, koka kittelen full,
där blåser tre vindar på haven,
Byssan lull, koka kittelen full,
där blåser tre vindar på haven,
på Stora ocean, på lilla Skagerak
og långt, långt opp i Bottniska viken.

Byssan lull, koka kittelen full,
där segla tre skutor på vågen,
Byssan lull, koka kittelen full,
där segla tre skutor på vågen,
den första är en bark, den andra är en brigg,
den tredje har så trasiga segel.

Byssan lull, koka kittelen full,
sjökistan har trenne figurer,
Byssan lull, koka kittelen full,
sjökistan har trenne figurer,
den första är vår tro, den andra är vårt hopp,
den tredje är kärleken den röda.

NÅ I RO SLUMRE INN

Nå i ro slumre inn,
lille hjertevenn’ min.
Når du legger deg ned,
vil til drømmenes sted
dine tanker fly hen
til du vekkes igjen,
dine tanker fly hen,
til du vekkes igjen.

Visst en engel du ser,
når i drømme du ler,
som i lysende prakt
ved din seng står på vakt,
og med kyss på din munn
vugger ømt deg i blund.
og med kyss på din munn
vugger ømt deg i blund.

OM KVELDEN

Om kvelden når det mørkner og alle går til ro,
da stenger jeg for stall og for låve.
Og spurvene de netter seg i hvert sitt lille bo,
da går vel også du til din kove.
Men siden vet jeg ikke å få tiden til å gå,
for i de lange netter da lenges jeg så.
Da har jeg ikke sinne til å sove.

Nu står du foran speilet og kjemmer ditt hår,
så sort og så alvorlig er ditt øye.
Da banker vel ditt hjerte, men hvorfor det slår,
det vet du ennu ikke så nøye,
for ennu har vel ingen fått komme deg nær.
Men over stolen henger dine fattige klær,
ditt skjørt og dine strømper og din trøye.

Det mørkner over veien og høsten stunder til,
og tåken den tetner over enge.
På stiene i skogen har mangen en gått vill,
og stjernene de stiger så strenge.
Men kan du ikke komme i aften lille venn,
så send et bud og si meg, når kommer du igjen?
Jeg har ikke sett deg på så lenge.

SULLA MEG LITT

Sulla meg litt, du mamma mi,
skal du få snorer på trøya di.
Vil du ha gule? Vil du ha blå?
Vil du ha blanke, skal du det få
på trøya di, du mamma mi.

SO RO LILLEMANN

So ro Lillemann, nå er dagen over.
Alle mus i alle land ligger nå og sover.
So og ro og tipp på tå, sov min vesle pode.
Reven sover også nå med halen under hodet.

So ro Lillemann, nå er dagen over.
Alle barn i alle land ligger nå og sover.
So og ro og tipp på tå, sov min vesle pode.
Reven sover også nå med halen under hodet.

TROLLMORS VOGGESANG

Når trollmor har lagt sine elleve små troll
og bundet dem fast i svansen,
da synger hun sakte for elleve små troll
de vakreste ord hun kjenner:
Ho aj aj aj aj buff, ho aj aj aj aj buff,
ho aj aj aj aj buff buff! Ho aj aj aj aj buff.

2 Responses to “En samling barnesanger”

  1. Leikny Skivik Moltu sier:

    Fant denne fine teksten på bloggen din «Jeg er glad for å ha en venn». Har veldig lyst til å lære barna mine i barnehagen den – vi jobber med å bygge vennskap nå.
    Hvilken melodi bruker du til den?
    Blir veldig glad hvis du svarer meg på dette.
    Hilsen Leikny

  2. Lene Pene sier:

    Den har en egen melodi, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Ungene mine lærte den på skolen. :)

Leave a Reply

This blog is kept spam free by WP-SpamFree.

Panorama Theme by Themocracy

This site is protected by WP-CopyRightPro