Posts tagged: Familieliv

SoOoL

By , 11. april 2016 19:30

solEndelig er våren her for å bli! 

Håper jeg…

Amundsen har vært ute og syklet og hoppet på trampolina hver dag i det siste – det er tydelig at våren og mildværet får ungene ut av huset og i aktivitet. Tv-spill og nettbrett er byttet ut med sykler, fotballer og trampoliner, og ungene finner hverandre uten at vi foreldrene må arrangere noe for at de skal treffes. Sånt gjør godt for både liten og stor!

Forrige helg var vi en tur på Frosta og besøkte farmora og farfaren til Andreas. Det var så varmt i solveggen at vi kunne sitte i bare t-skjorta, og på skyggesiden var temperaturen helt opp i 14 grader.

En liten tur innom Tautra. Portaler der, serru… :p

20160403_120812

To blad Amund måler krefter.

20160403_124110_001

Pølsegrilling og kaffedrikking.

20160403_133947

Nå håper jeg bare at det holder seg sånn en stund!

smiley smileybunny1

Så var den jaggu over, denne langhelga her også…

By , 25. mai 2015 20:26
Dypt konsentrert gullunge med egen mobiltelefjong

Dypt konsentrert gullunge med egen mobiltelefjong

Ja, da var pinsehelga over for i år. 

Vi har brukt tiden til å være sammen og finne på trivelige aktiviteter. Det ble ikke mye brettspill, men vi oppdaget noe annet som fikk oss ut – til og med i pissværet! – nemlig Ingress.

Vi har faktisk funnet en konkurrent til geocaching. Eller… Konkurrent schmonkurrent. Det ene utelukker neppe det andre, og jeg spøkte litt i dag om at vi heretter blir å finne med TO mobiltelefoner hver når vi er ute på familietur.

smiley gigglesmile2

Vi må ha en til cachinga og en til ingress. Kjører vi begge programmene på én telefon går vi tom for strøm tvert. For ikke å snakke om at vi trenger dobbelt så mye mobildata. Eller ikke… Haha.

smiley rofl

Vi er litt sånn, vi, at når vi oppdager noe nytt, så går vi «all in» med en gang.

Det artige med dette (og det gjelder forsåvidt geocahinga også, selv om Amundsen ikke er like ivrig lenger) er at det fenger (nesten) alle i familien. Kjerstin er ikke akkurat imponert over hvordan vi bruker timene, tror jeg. Hun syns nok vi er litt sprø. Men, de to minste er helt i hundre. Spesielt Amundsen. Han fyker rundt med telefonen sin og hacker portaler.

*******

I går hadde vi besøk av AnnetteK med familie. Det var superkoselig, akkurat som det pleier å være. Etter å ha spist litt vafler, så gikk vi en liten tur rundt omkring på Ler med hver vår mobiltelefon og så sikkert mer eller mindre snodige ut. Og så fikk vi damene strikket litt, som seg hør og bør.

Jeg har ikke fått kommet så langt på Andrea sin Bøvertun som jeg hadde håpet disse dagene, men det gjør ikke noe. Den blir da ferdig sånn etterhvert. Jeg har den alltid med meg i sekken min, så det strikkes noen masker overalt.

Den kommer til å bli superfin!

20150525_144657

Jeg elsker fargene!

Utpå kvelden i går dukket Frank, broren min som bor i Oslo, opp. Han kom for å natte over på vei hjem. Jeg treffer ham bare en gang eller to i året, så det var veldig godt å se ham og snakke med ham igjen. Han er en fin fyr. Det er ikke noe godt å si hadet når man bare får noen timer sammen, men forhåpentligvis treffer vi ham igjen i løpet av sommeren.

*****

Det blir neppe noen sen kveld på meg i kveld. Jeg tåler så dårlig å gå i underskudd på søvn, og det har blitt alt for få timer på puta denne helga. Det kjennes på nervene – de ligger liksom utenpå huden og vrir seg… Egentlig blir det godt å komme igang med ei ny uke.

Kanskje får jeg trent litt mer enn jeg har fått til de siste ukene også?

Det hadde jo vært superflott!

Gymnastiek (5)

Påskeferie – yeeey!

By , 29. mars 2015 21:26

easter-Bunny-EGG-iconhappydancing

Weee! Påskeferie!

Det er så koselig å ha kjæresten sin og alle barna hjemme i TI hele dager.

I dag var til og med Andrea her en tur, og det var så godt å se henne. Savner henne så fælt innimellom, selv om jeg selvfølgelig skjønner at 19 år gamle jenter som ikke lenger bor hjemme har andre ting å ta seg til enn å sløve i sofaen sammen den gamle mora si…

smiley dramaqueensmil

I tillegg til våre egne barn er vi så heldige å få låne fine, artige Theo i hele påska. Han er en av mine åtte herlige tanteskatter, og er sønnen til Andreas’ søster Kissa. Han og Amund er like gamle, og selv om de ikke ser hverandre mer enn et par ganger i året, så er de skikkelig gode kompiser fra første sekund når de først møtes.  Vi lånte ham en uke i sommer også, og det var ei kjempefin uke!

Green_Dotted_Easter_Egg_with_Red_Bow_PNG_ClipartDet blir hjemmepåske i år også, men vi får en god del besøk, så stille og kjedelig blir det neppe.

Tirsdag kommer bestevenninna mi med family’n, onsdag kommer svigermor og Andreas’ lillesøster Ingrid, fredag kommer svigerfar og kona hit for overnatte på vei hjem, og en eller annen dag skal vi ut og spise middag med pappa & co for å feire min bonusmors femtiårsdag.

(Jeg har en plan for bursdagsgave, men jeg kommer aldri i livet til å ha den klar i løpet av påska…)

smiley naughty

I dag har jeg forresten laget en ny blogg – en blogg som ligger under denne – der jeg kommer til å poste bare håndarbeidsrelaterte greier. En hobbyblogg, faktisk!

smiley smileybunny1

Den heter Galskap i garnkurva, og dere finner den HER!

Da får dere ha ei fin påske, alle sammen!

happyeaster

Helgerapport!

By , 30. mars 2014 20:15

LahlumJa, da var helga straks over. Sukk.

Lahlum bryr seg ikke. Hun har helg hele uka. Dagene hennes går stort sett med til å luske rundt i hagen, sole seg i vinduskarmen, slaffe’n på sofa’n, ete seg feit, drite…. Et realt slaraffenliv. Hun er en slaraffenkatt med sansen for det gode (og svært bedagelige) liv.

Helga har vært fin. Andreas har vært arbeidsmaur ute i hagen i dag, mens Kjerstin og jeg har trimmet Netflix-musklene.

Noen må jo sørge for at abbonnementet er verdt pengene. smiley naughty

Men i går var vi ute på tur hele gjengen (Amundsen, Kjerstin, Andreas og jeg). Det var knallvær med sol fra blå himmel, og sånne dager sløser man ikke bort i sofaen.

Vi gikk langs elva ned til Kaldvellosen. Kjerstin og jeg tok ørtogfjørti bilder, mens Amundsen og Andreas kastet stein i vannet, studerte leirfivel og plukket søppel.

Her er noen av bildene jeg tok:

_DSC0151

_DSC0174

_DSC0187

_DSC0198

_DSC0226

_DSC0244

_DSC0266

_DSC0271

_DSC0288

_DSC0299

_DSC0305-1

_DSC0316

_DSC0326

_DSC0331

***********

Kjerstin sine bilder:

Amund Elias

Foto: Kjerstin Ryghaug Sundal

Amundsen og mamma

Foto: Kjerstin Ryghaug Sundal

Ut på tur

Foto: Kjerstin Ryghaug Sundal

Miljødetektiven

Foto: Kjerstin Ryghaug Sundal

Turpost

Foto: Kjerstin Ryghaug Sundal

Foto: Kjerstin Ryghaug Sundal

Foto: Kjerstin Ryghaug Sundal

Foto: Kjerstin Ryghaug Sundal

Håper dere der ute også har hatt ei fin helg.

Henger

Sitrap

By , 1. november 2013 09:53

høstarbeidDet er faktisk høst.

Ennå!

Litt fornøyd med det, altså, at vinteren har latt vente på seg.

Ikke noe snø i sikte.

Ennå… didisaythat

Andreas tok med seg ungene ut på søndag og ryddet hagen. De storkoste seg ute i timesvis!

Jeg vedder på at de fjernet et tonn med løv.

høstløv

tiur

Naboen fikk storfint besøk i hagen sin.

De var ikke hjemme så de fikk sett det.

Men det fikk vi! lykkelig

Jeg var litt pissed på meg selv for at jeg ikke hadde speilrefleksen klar, slik at jeg kunne fått tatt litt bedre bilder enn telefonen min greier på sju mils avstand…

Det var altså en tiur. Yeeey!

Ganske stilig, altså, å få se en så flott type spankulere rundt på visitt i nabolaget. Håper den ikke ender på noens middagsbord til neste år. Nå som vi endelig ble venner and all…

smiley teehee

Jaja.

Ellers så har jeg vært en smule produktiv i det siste. Det har gått i luer og halser til en forandring. Ingen store prosjekter…

Nora er modell.

skjerfoglue

De neste to luene er faktisk strikket i samme garn. Man kan kanskje si at fargene lyver litt?

hjertelue1

hjertelue2

Faktum er at ingen av fargene er korrekte.

******

Ja, og så heklet jeg en veske som min sønn falt for og har spankulert rundt med siden. Med mobiltelefonen og lekeflyet sitt oppi.

Lille snålingen min. hjerte

lappeveske

Det ble nok garn til en lue i samme slengen.

lue2

R E G N B U E H A L S

regnbueskjerf

Nå holder jeg på med en ny hals. Eller… To, faktisk. Samtidig. Høhø.

 hals

prosjekt

Parallellstrikking; tro om jeg er dobbelt så produktiv hvis jeg strikker to på en gang…?

Egentlig burde jeg strikket ferdig den genseren jeg begynte på rett før jeg reiste til syden. Det sitter bare så laaaangt inne! Urkh. Og så har jeg lovt Kjerstin islender. Det sitter også et godt stykke inne må jeg innrømme. Men har man lovt så har man lovt.

Da får dere ha en flotteliflotters dag der ute!

GOD HELG!

Veien videre

By , 19. september 2013 12:25

Livet er ikke alltid så enkelt, men det blir endelig noen fine måneder fremover, tror jeg.

Light-in-the-endJeg har håp for og tro på at den fine familien min – både Andreas, jeg og de nydelige barna våre – kommer til å få det godt en stund nå. Det har vært så mye smerte å forholde seg til opp gjennom livet mitt. Oppveksten min og barndommen min har bestått av noen fine stunder, men også alt for mange vonde. Voksenlivet mitt har vært preget av alt det vanskelige jeg har opplevd, og et uendelig hav av episoder, øyeblikk, perioder og opplevelser har gjort ubotelig skade. Mennesker man skulle kunnet gå til når man var liten og redd har sviktet, skremt og lagt til rette for urettferdighet, smerte og frykt. Mennesker som burde leget sjelelige sår har vridd kniven om og pøst på med salt. Mennesker som burde holde om og trøste har snudd ryggen til og såret. Enkelte sår gror aldri.

Heldigvis fins det noen som evner å forandre seg til det bedre. Noen som ønsker en ny start, og som er ydmyke nok til å innrømme at det ikke er et barns skyld at det blir utsatt for ting det aldri burde opplevd. Noen som er villige til innse at de heller ikke er helt uten skyld når dem de skal ta vare på har det vondt. Det er godt å kjenne at man har evne til å tilgi og legge ting bak seg. Da er det rom for å bli kjent med hverandre på nytt, slik at man oppdager nye sider ved seg selv og hverandre.

Andre forandrer seg aldri. Det fins dem som er for selvopptatte, egoistiske og sta til å innrømme at de har sviktet. Som rettferdiggjør at de sårer, overkjører og tråkker på dem rundt seg med at de har levd lenge nok til at de ikke trenger å bry seg om andre menneskers ve og vel lenger. Som mener at man etter å ha passert femti har rett til å si og gjøre som man vil mot dem rundt seg, samme hvor mye det smerter dem det går utover. Som er gavmilde og sjenerøse når det passer dem, slik at de kan fremstå som snille og omsorgsfulle overfor dem som ikke er vitne til hånordene og løgnene de slenger ut når de tror ingen andre ser eller hører. Det fins faktisk mennesker som er så hevnlystne når de blir motsagt og holdt ansvarlig for sine overtramp over sine nærmestes grenser, at de til og med er villige til å lyve grovt om sine barn for å skade dem og ødelegge forholdene deres til både ektefelle og barn. Og som er så sjalu på sine stebarn og deres barn at de baksnakker dem og svartmaler dem til andre familiemedlemmer, kun for å rettferdiggjøre at de ikke vil la sin mann være glad i barna og ha et normalt forhold til dem.

Det fins så mange slags dårlige mennesker. Noen tapper deg fullstendig og gir ingenting tilbake. Andre tapper deg og fyller deg til randen med syre og gift. Men jeg har oppdaget noe for en god stund siden: Man trenger ikke omgi seg med slike mennesker! Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har silt vekk etter at jeg skjønte dette. Problemet har bare vært at jeg ikke har greid å gjøre det med dem som har gjort størst skade. Jeg trodde man var nødt til å like dem man delte mer enn et visst antall gener med, at man var forpliktet til å finne en eller annen måte å elske dem på. Jeg tok feil. Man må faktisk ikke det. Hver og en av oss må gjøre oss fortjent til andres kjærlighet, omsorg og respekt, hvis ikke kan man like greit kutte navlestrengen for godt. Uansett om man er familie eller ikke.

Ja, det er hver og en sitt valg hvordan man vil oppføre seg mot andre. Det er helt greit å velge å ikke ta hensyn til andre enn seg selv, til å skrike ut at «Det er MIN tur nå!» gang på gang, i år etter år, hele livet igjennom, uten å noengang la andre i køen få slippe til om så bare for en eneste kort, liten tur. Men da må en forstå at det er de andres valg hvorvidt de ønsker å fortsette å stå i den køen og vente forgjeves på å få lov til mene, håpe, tro på og oppleve noe som helst. At det er de andres valg om de ønsker å forholde seg til en når en setter seg selv høyere enn alle andre og bare bestemmer seg for at verden skal kretse kun om en selv.

Det er noe befriende i å oppdage at man ikke trenger å forholde seg til slike mennesker lenger, og at man bare kan velge dem helt bort. Det er som å amputere en fot det har gått koldbrann i; det krever mye mot og styrke (og dessverre ofte alt for mye tid til å forberede seg) for å greie å ta det valget å kvitte seg med den råtne delen av seg selv. Å innse at så lenge man har andre å støtte seg på og leve godt sammen med, så trenger man ikke den foten. Den var jo aldri til noen nytte likevel. Med den hengende fast på kroppen, så var man fortsatt avhengig av krykker og noe å støtte seg til for å gå fremover. Man måtte faktisk i tillegg forholde seg til så mye mer smerte, søvnløshet og ubehag enn om man bare fjernet den.

Jeg tror faktisk jeg endelig er klar for å gå videre i livet mitt. Krykker eller ikke; den veien jeg går nå fører meg iallfall i riktig retning! Og når jeg snubler og faller, eller mørket faller på, så vet jeg at de menneskene jeg omgir meg med er mennesker som er der for meg når jeg trenger dem, og ikke bare når det passer dem å fremstå i et positivt lys for vennelista på fjesboka.

hurtTakk til alle dere som har vært der for meg gjennom over tredve år. Takk til dere som kjenner meg og ikke lar dere manipulere til å tro på alle løgnene enkelte lirer utav seg bare for å få oppmerksomhet. Til dere som vet og ser hvordan alt henger sammen, og som gir meg styrke til å tro på meg selv, og som når jeg begynner å grave for å finne ut hva jeg gjorde galt for å fortjene en sånn behandling både som barn og voksen forsikrer meg om at det er årsaker utenfor min rekkevidde som gjør at livet ble som det ble.

Jeg er så utrolig glad i dere alle sammen!

Vinterferie på østlandet

By , 22. februar 2012 20:31

Denne vinterferien var jaggu etterlengtet! :w00t:

Andreas, Kjerstin, Amund Elias og jeg er nemlig på rundtur for å besøke familie og venner som vi savner og ikke har sett på lange tider.

Vi sto opp klokka halv fire natt til lørdag 18., og kjørte litt før halv fem. Turen gikk kjempefint, og vi var vel fremme hos mamma i Oslo ved ellevetiden.

Jeg hadde bursdag på søndag 19.;

   HURRA FOR MEG!!! 

38 år… O skrekk! :sick:

Oraine (tantebarnet mitt) fylte 15 år mandag 20., så vi slo sammen dagene og feiret dobbelbursdag med kalkunmiddag og kaker på lørdag.

Det var utrolig koselig å se igjen broren min, svigerinna mi og alle de nydelige gullungene deres.

Fine gaver fikk jeg også; strikkepinnesett av Andreas, bok av Kjerstin, dyre sko av mamma og flott baderomssett av broren min & co.

Og så verdens fineste brev og tegning fra Amund Elias.

:wub:

Søndag var vi på Veitvet og akte oss. Jada. Jeg også.

Andreas filmet seansen, og det var vel ikke direkte elegant om jeg får innrømme det selv.

Mamma’n min og Amundsen min. :heart:

Litt trøtt etter den lange bilturen. Amundsen var snill og lånte bort kaninen.

Amundsen setter utfor!

************

Mandag var vi innom hovedkontoret til SU og hilste på. Kjerstin har fått verdens kuleste arbeidsuke; hun skal være fire dager på SU-kontoret og en dag på Stortinget. Der får hun visst være med på spørretimen også!

Og når vi dro derfra kjørte vi til Bamble for å besøke et vennepar og deres to skjønne små gutter på ett og fire år. Her er vi ennå, og koser oss med god mat, deilig vin, trivelig selskap, wordfeud (fnis) og Trivial Pursuit.

Fredag setter vi snuten mot Stokke i Vestfold, hvor vi skal bo hos faren til Andreas i helga. Jeg gleder meg til å se både dem og søstra hans med familie. Jeg håper hun har tid til å klippe oss litt også; det begynner å bli en stund siden jeg fikk av meg noen kilo hår.

Og Amundsen ser ikke lenger. Bare se her:

***************

Da håper jeg dere har ei fin uke der ute!

So long!

4.juledag

By , 28. desember 2011 13:11

Fjerde dags jul = Torbjørn har bursdag!

Torbjørn er broren min, og i år fyller han

17 år! Hurra!

Bare ett år igjen, så er han voksen.

VOKSEN…!!?

OMG! 

Tradisjonen tro, så drar vi dit på kaker og diverse småmat litt sånn utpå dagen. Det blir koselig.

Det blir sene morgener i jula. I dag kom lilleprinsen opp sånn utpå morgenkvisten, men han la seg bare oppi senga vår og sluknet som et lys igjen.

Vi sov vel til klokka var nesten ti, tror jeg.

DET var digg, det!

Far og sønn hadde ikke før satt beina utfor sengekanten, så var Lego Star Wars i full gang på PS3-maskina.

Amundsen kjøpte spillet igår for et gavekort han fikk til jul, og er helt i hundre.

Han har Lego Batman fra før, men det er jo kjekt å ha noe å bytte med.

Ikke minst for pappa’n sin skyld, som må spille sammen med knotten, og som sikkert nok er litt lei av å spille det samme hver gang.

Det spørs om han ønsker seg Star Wars lego også nå, da. Han er glad i legoklosser, og hittil har det gått i Batman-fly og Batmanbiler. Vi får se om nerden i ham dukker opp, og det neste nå blir Star Wars.

Snart er julen over, og vi vender tilbake til normal rytme igjen. Amundsen skal i barnehagen og resten skal på skolen.

Jeg tror ikke det frister så mye. De er rimelig i feriemodus hele gjengen. Amund Elias spør hver dag om han kan få fri idag også. Hehe..

Men det blir litt godt også. Jeg gleder meg mest til å hive ut julestæsjet. Det er koselig med julepynt, men vi bor liksom trangt nok fra før. Juletreet står jo bare i veien!

Jaja. Dere får ha ei fortsatt trivelig jul der ute. :heart:

Huhei, hvor det går!

By , 14. oktober 2011 10:23

God morgen! :w00t:

En fantastisk himmel åpenbarte seg over hustaket til AnnetteK imorges. Det var det min fire år gamle sønn som gjorde meg oppmerksom på. Han ser sånt, han. Ingen kunst, ikke en blomst, ikke et høstløv, (ikke engang et sett med englevinger fra Lindex!) passerer ham ubemerket forbi.

Fine lille Amund Eliasen min. :wub:

Her inne har det ikke skjedd mye i det siste. Det er blitt strikket en genser eller to, og til og med en liten kjole… Men utenom det har det vært rimelig stille.

Det betyr ikke at det ikke har skjedd noe der ute. Tvert imot! Der har det skjedd litt av hvert, serru. Det er dette som kalles å ha et liv.

«IRL«, som fjortizzzzzene kaller det.

Jeg har for eksempel vært i Tigerstaden. Yup! Det har jeg. Sammen med Kjerstin. Vi var nemlig på jentetur, og det var på høy tid! Andrea og jeg var på jentetur da hun var rundt ni, og så skulle jeg ta med Kjerstin en tur litt senere.

Litt senere, faktisk. Det gikk bare sju år. :whistle: *shameonme*

Når hun nå endelig skulle få denne turen, så fikk hun velge selv hvor hun ville reise, og da ble det Oslotur for å besøke mormor og bestefar. Så vi bodde der. Hos min mor og stefar, altså. Tror det var koselig for mamma også, for hun ser oss ikke så ofte.Vi reiste ned med fly på fredag, og opp igjen på tirsdag. Andreas var hjemme med resten av gjengen.

Kjerstin vil gjerne godkjenne bilder av henne før jeg legger dem ut, så bildene av den vakreste av blomstene i Oslobuketten får vente til hun våkner.  Imellomtiden får dere nyte bildene av disse to ugressene. (Og bær i minnet at det fins vakkert ugress også!)

Shit au! Jeg legger ut et bilde av blomsten og meg også. Hun står så langt i bakgrunnen at hun praktisk talt ikke er der.

Geocaching på Stovner! Vi fikk faktisk logga TI cacher i Oslo fra torsdag til mandag. :w00t:

Formen kunne nok vært bedre på jentetur, men man får ikke gjort noe med det. Så da får man trosse hostekuler, såre halser og febertokter, og heller kose seg som best man kan. Vi er gode på det, Kjerstin og jeg!

Lørdag var vi på Chat Noir med mamma og min svigerinne Natalee. Vi så Hege Schøyen i det fantastisk morsomme stykket «Nattens umusikalske dronning«.

Vi holdt på å le oss ihjel!

*****

Ellers så har AnnetteK og jeg startet ei syforening.

Jeg har jo ei syforvirring fra før, men som begrepet sier, så blir det bare virrvarr dersom noen drar opp sysakene der. Så da bestemte Annetteog jeg oss for å starte ei syforening for oss som faktisk driver med håndarbeid!

Vi har allerede hatt to treff, og det var kjempekoselig. En suksess, kan man vel si. Foreløpig er vi åtte medlemmer, selv om bare fem av oss har hatt mulighet til å delta hittil.

Dette var neppe så spennende nyheter, men det er i det minste nok et tegn på at jeg har et liv. IRL. Ikke bare på pc’n.

Livet mitt er kanskje ikke særlig spennende, men det er rikt. Rikt på kjærlighet, hverdagslykke, omsorg og humor. Og en porsjon drama. En god slump, faktisk. Men det begynner å bli en stund siden sist noe tok helt av nå, da… Hvis man ser bort fra et par nabokjerringer som liker å sitte i hagene sine og slenge med leppa om andre mennesker, og ikke tenker over at ofrene for deres baksnakking og deres andre naboer kanskje hører godt gjennom åpne soveromsvinduer.

Vi har nemlig et par sånne her. To kjerringer og en kaill.

Den andres mann er rett så hyggelig. Han skal ha cred for å holde ut. *fnis* Jeg vet ikke helt hva jeg syns er frekkest; den ene som er overhyggelig og later som hun er så god nabo, eller de to som demonstrativt ikke svarer på et hei engang. Jeg heller mot sistnevnte, for der i gården lar de det til og med gå utover Amundsen. Noe av det siste hun gjorde før hun demonstrativt satte nesa i været og sluttet å åpne kjeften sin var å fortelle meg og Amund Elias hvor artig hennes lille datter hadde hatt det dagen før, da hun og de andre barna hun leker med i barnehagen hver dag (alle utenom Amund Elias, for han var den eneste som ikke ble bedt) hadde hatt bursdagsselskap. Stakkars Amundsen… Han forsto ikke helt hvorfor han ikke fikk komme, når de andre lekekameratene deres fikk.

Vi parerte med å smilende invitere hennes datter i hans bursdag. Og de kom da. Mora også. Og det var siste gang hun hadde anstendighet nok til å hilse tilbake. Hun må ha hatt det temmelig grusomt på den burdagen… :sick:

Men jeg driter i dem. Slarvete nabokjerringer fins overalt.  De er ikke verdt å bry seg om. Men jeg må innrømme at det sårer at de lar det gå utover ungen min. Han kan jo ikke noe for at de har fått en fiks idé om at mora hans er så slitsom og fæl… Nei, vi får prøve å overse dem. Jeg har begynt å overse dem jeg også. Det er jo sånn de vil ha det. Dessuten gidder jeg ikke ha noe med folk som slenger dritt om meg å gjøre.

Nok om det. :biggrin:

Nå er det høstferie, og Amundsen har fri fra barnehagen.

Vi har Per Mikael her også. Lillebroren til Nelle. Mamma’n hans har vært på nattevakt, så vi passer på ham litt mens hun sover.

Det er så koselig med baby i huset! :heart: Spesielt en man kan låne litt, kose seg med, og så levere tilbake igjen etter en liten stund. Det er beste sorten babyer når man begynner å bli så gammel og grå som meg.

Ute var det speik da vi sto opp, så det frister lite å gå ut. Selv om jeg ut og handle iløpet av dagen. Jeg har tent opp i ovnen, satt på tevannet og funnet frem strikketøyet; Amundsen spiser cornflakes og ser barnetv; Per Mikael sover dupp i vogna si. Jeg tenkte vi skulle slå til med å bake en brownies iløpet av dagen. Brownies og is. Det er jo tross alt freddah!

Og så har kjæresten min reist til Harstad for å jobbe i helga. Det burde forsvare litt trøstekakebaking. Det syns iallfall jeg. Det var jo et underlig kaos da vi våkna i morges. Flyet hans gikk 06:50, så vi hadde satt vekkerklokka på 04:40. Jeg skulle kjøre ham til flybussen klokka fem.

Da jeg våkna – helt av meg selv! – var klokka *trommevirvel* SEKS!!!

Alt for sent til at jeg kunne kjøre ham noe sted. Per Mikael skulle jo komme klokka sju, og vi var waaay beyond flybuss! Her måtte det kastes i bilen og kjøres straka vegen til flyplassen, og jeg hadde ikke en sjanse i havet til å påta meg den oppgaven. Så da var det bare å ringe sjefen og spørre pent om skyss. Takk og lov for snille sjefer!

Fra loppekassa til 20.000 fot på 50 minutter. Ikke verst?

Nå er han vel å finne et sted oppi gokk. Langt ute i havgapet. Der ingen mann har satt sin fot. :blink:

Neh. Så ille er det vel ikke. Det bor jo folk der. Det er jo ikke sikkert det er noe havgap der engang… De har jo en fabrikk der! En fabrikk med pcer inni som min mann kan jobbe med. *fnis*

Hva skal en gammel gressenke finne på ei hel helg alene hjemme med tre unger, da? Ut på cachetur må hun iallfall. Må jo finne dagens. Og så hører jeg rykter om at den ene nabofruen skal være hjemme alene i helga. Det spørs om hun må inviteres på brownies sånn etterhvert. AnnetteK er glad i brownies, tror jeg. Og is.

Og søndag kommer kjæresten min hjem igjen. Oh joy!   :wub:   Og neste uke kommer forhåpentligvis skattepengene, om jeg er heldig…? Jeg trenger dem. Jeg trenger ved. Jeg fryser!

Heldigvis har den snille nabofruen lånt meg en sekk, så jeg ikke speiker helt iløpet av helga. Tenk så slitsomt det ville være for ham å komme hjem til ei frossen kjerring. Ikke sikkert han har overskudd til å begynne med opptining av blåspeika kjerring etter å flakset hele veien fra Rødskjær og hjem…

Men nå skal jeg starte dagen her. Sånn på ordentlig. Så får dere kose dere der ute. Dagens stalltips: Ta på votter! Så blir dere ikke forkjøla.

Den som sover synder ikke… Ikke Amaranthe heller.

By , 10. april 2011 16:56

Weee!!!

Den aller første skiva til

Amaranthe

er kommet i butikkene! :w00t:

Så imorgen skal jeg iiile bort på City Syd og kjøpe den. Oh joy!

Jeg har vært fan siden jeg hørte dem varme opp for Kamelot på Sentrum Scene i Oslo ifjor, og gleder meg som en unge til vi skal tilbake dit 14.mai.

Etter at det ble klart at Roy Khan ikke skulle synge med Kamelot på konserten (snufs!), ble Amaranthe den nye hovedattraksjonen for min del.

Bare hør på denne låta fra denne aller første skiva deres:

 

Jentene skal være med på konserten, og det gleder jeg meg til. For de har aldri vært på konsert før. Dvs; Andrea var på Ne-Yo ifjor, men det teller ikke.

Det er jo ikke musikk. :whistle:

Amundsen skal være hos mormoren sin mens vi er på konserten. Det blir nok koselig. Han er jo ikke så vanskelig å ha med å gjøre. Dessuten trenger de litt kvalitetstid sammen. De ser jo ikke hverandre så ofte; stort sett bare når vi er i Oslo…

Hvem ville vel ikke vært superhæppi over å få denne lille tassen på besøk…? :heart:

Amund Elias var visst litt trøtt. Han er fryktelig søt når han sover.

Lille lortpanken min. Med lange, vakre vippene… :heart:

Panorama Theme by Themocracy

This site is protected by WP-CopyRightPro