Posts tagged: vinter

Og DER kom vinter’n på ånkli’. Finally…

By , 25. januar 2016 08:34

12469361_10153396364031245_7405259462388020239_oEndelig kom vinteren!

Sånn på ordentlig, altså, med snø og moro.

Det hadde vi godt av alle sammen etter en lang periode med barfrost. 15-20 speik uten snø er ikke noe særlig; bekken fryser fra bunnen og opp, så vannet stiger og kommer faretruende høyt med tanke på huset.

Andreas måtte ut og hakke opp isen så den fløyt litt bedre, scaredsmileyog det endte med at han ramla uti med isvann til livet. Iiiik!

Ungene syns heller ikke det er noe særlig med snøfri vinter; hva skal de ta seg til utendørs i 20 minus, liksom? Bare stå ute i hagen og henge? Det blir så de sitter mye inne og spiller playstation eller ser tv.

Selv trosser jeg kulden og går på tur – det er det som er så fint med ingress; uansett vær og vind kommer man seg ut av huset. En morgen var jeg på Ranheim for å få flere upc’er, og det var fantastisk der.

20160105_095109

20160105_095254

20160105_095510

-13, men endene bryr seg ikke.

20160105_095457

20160105_095422

En annen morgen var jeg på Ladestien i samme ærend.

Ikke mindre vakkert der.

ladestien1

ladestien2

***

Forrige helg var Andreas på Hellsymposiene. Han var den eneste fra korpset til Amund som var der, og vi betalte på litt ekstra sånn at jeg fikk bo på hotellet og spise middag sammen med ham. Det var ei fantastisk helg! Nydelig mat og kjærestetid mellom foredragene.

Lørdagen var jeg på ingresstur i Nord-Trøndelag med to venninner, og det var en kald opplevelse. Det var 15 minusgrader, men nydelig vær, så vi hadde en utrolig fin tur. Det var faktisk litt mer snø der også!

Vi dro innom Levanger, Verdal og Steinkjer, og så svingte innom Stiklestad på veien.

***

Ingresstur med jentene. Levanger.

20160116_114836

Kakao på kafé mens bilen ladet.

20160116_122028

Stiklestad.

20160116_135757

20160116_135603

20160116_133638

Nydelig på Røra;

en fantastisk himmel, og tjukk frostrøyk som svevde lavt over vannet.

20160116_144035

20160116_144045

20160117_164545Så kom altså snøen, og det var ikke måte på heller. Det lavet ned – sikkert en halvmeter på et døgn.

Snø hindrer ikke en ingresser i å gå ut på jakt etter den hen trenger for å komme seg opp en level eller to, så Andreas og jeg tok en runde eller to den dagen også, vi. På Gløshaugen møtte vi faktisk studenter som gikk på ski over området. Tre studiner laget snømann av et noe tvilsomt kaliber; for å si det sånn, så var den rimelig godt utstyrt. Fnis…

skismileyAmundsen syns det var supergøy at snøen kom; endelig fikk han prøvd seg på ski igjen. Det var liksom bare to år siden sist.

Vi måtte inn i uteboden og lete litt for å finne et par som passet, og jaggu sto det både ski og staver der i riktig størrelse. Sånn er det når man er så heldig å ha unge onkler å arve utstyr etter!

Det eneste vi manglet var skisko, men det kjøpte vi brukt – men likevel så godt som ubrukt – av noen vi kjenner for en femtilapp.

2016-01-21 13.51.33

hjerte

Vel, da håper jeg dere koser dere utendørs hele gjengen – husk at det ikke er sikkert at det varer så lenge, for plussgradene er her allerede, og da holder ikke tvilsomme snømenn potensen særlig lenge.

Snowman Birds and Bees

Update fra galehuset

By , 22. mars 2014 20:36

OMG, jeg har jo helt glemt denne bloggen! panicsmiley

Her er alt som det pleier; katta mjauer, Amundsen spiller playstation, Nora spiller på mobilen, Andreas skriver bacheloroppgave, Kjerstin er på SU-seminar og mor sitter i go’stolen med beina høyt og strikker.

Siden sist har jeg strikket ferdig disse to:

Sinnasaugenseren til Nora

sinnasau_nora

&

enda ei jakke til meiiii!

retrojakke

I vinterferien hadde vi besøk av gode venner fra Bamble i Telemark. Det var superkoselig, og vi savner dem allerede. Det var lite som vitnet om vinter den uka, men ferie var det med stor F! Jeg fylte 40 (Gulp!) den uka, og jeg var så heldig at jeg fikk både gavekort på garn og penger til garn fra folk både her og der. Garnet til den jakken på bildet over er kjøpt med gavekortet, og nå er jeg i gang med nok ei jakke i garn jeg har fått for bursdagspengene mine. Jeg strikker stort sett til barna mine og gubben, men nå har jeg bestemt meg for at det er min tur. (Dessuten ville det vært dumt å gi bort det jeg strikker for penger jeg fikk i bursdagsgave. Ikke sant??)

nasse nøffDet har ikke akkurat vært mye som har vitnet om vinter de siste månedene. Vi hadde ei uke med snø i starten på desember, men den forsvant med en gang. Så fikk vi litt snø denne uka, men nå er nesten alt borte igjen.

Skolen rakk å holde skidag på fredag, og godt var det at de greide å hive seg rundt å få det til på et par dager, for på mandag tror jeg det er for sent.

Det har vært vårstemning her siden før jul, men jeg klager ikke. Jeg må bare innrømme at det har vært deilig å kunne gå i joggesko og tynn jakke hele vinteren.

Benna. Drikkevannet i Melhus kommune. 1.mars 2014.

Benna, drikkevannet i Melhus kommune, 1.mars 2014.

Jeg er ikke noe glad i snø og kulde for å være helt ærlig. Men vakkert er det når hvite tepper legger seg over landskapet og lyser opp alt rundt seg. Kjerstin og jeg tok turen ut på torsdag, med speilrefleksene våre på slep. Vi måtte jo forevige den korte stunden vinteren var på visitt. Kjerstin er en mye dyktigere fotograf enn meg, men dere får bare bære over med meg. Jeg kan ikke bedre enn dette. Ennå.

_DSC0080

Nasse Nøff

_DSC0088

Vakkert, definitivt, men jeg er veldig klar for ei uke med mildvær og sol.

Konsekvensen av ei sånn uke er VÅR. Me like.

Adventstid med storm, strømbrudd, pepperkaker, håndball og gamle nisser.

By , 14. desember 2013 21:13

Da er vi langt inne i desember.
Vi fikk masse fin snø som la seg som tjukke tepper over Ler for et par uker siden, og Amundsen storkoste seg ute. Han dro med seg akematta på skolen og ville bare være ute og tumle rundt i snøen.

Det er rart med det; vi voksne forbanner snøen og all jobben den fører med seg, mens ungene hyler av fryd når de ser det laver ned.

Nå er snøen borte etter noen dager med mildvær og regn. Tro om den kommer tilbake til jul?

061213

Likevel; ser man bort fra snømåking, blaute sko og neglbitt, så er vinteren fantastisk vakker.

vinter081213

vinter2

Bildene over er tatt på vei hjem fra Klæbuhallen forrige helg, etter at laget til Amund hadde spilt sin aller første håndballcup. De var kjempeflinke, og Amundsen var råtøff. Han sto i mål på den siste kampen, og reddet to baller.

cup1

cup2cup3

Han fikk en flott medalje, og var veldig stolt!

hjerte (Det var selvfølgelig mamma’n også.)  hjerte

adventFørste desember sto Amund klar ved kalenderen straks han hadde hoppet ut av køya og oppi klærne.

Det har han gjort hver morgen siden da.

Han syns det er stor stas med de små pakkene, selv om han av og til kommer med et litt oppgitt sukk når han finner noe han syns er totalt uinteressant.

Som for eksempel en morgen her, da jeg spurte ham hva han fikk i kalenderen og han sukket:

– Neh. Ingenting. Det var bare en blyant og et vissent blad.

– Hæ…!? Et vissent blad, Hvor fikk du det fra?

-Neh. Blyanten lå i pakkekalenderen, mens det visne bladet fikk jeg på bildet i denne her!

Han og pekte på hallelujakalenderen han fikk fra farmora si. (Det er en bildekalender med bilde av julekrybba , hvor hver luke viser et nytt bilde; en sau, et lys, osv.) Så måtte jeg nå se på det der visne bladet, da, og hva fant jeg? En misteltein. Fnis. Han vet jo ikke hva en misteltein er. Ikke jeg heller, forsåvidt, bortsett fra at det er meningen man skal kysse når den henger og dingler over huet på en.

mistletoe

Jeg er så godt som ferdig med juleshoppinga. Iallfall på julegavefronten.

Jeg er nesten ferdig med julematen også, men var stygt redd en stund her for at jeg måtte kaste alt sammen og handle på nytt. Stormen Ivar bestemte seg for å mørklegge hele Ler idet han suste forbi her på torsdag. Og jaggu ble det mørkt. Og kaldt. Bortsett fra inni kjøleskapet. Fryseren står heldigvis i uteboden, så frysevarene ville greie seg litt lenger, men dersom  det hadde tatt flere døgn så spørs det .

Det var egentlig ganske koselig her torsdag kveld. Stappmørkt i hele huset, levende lys overalt og full fyr i peisen. Og brettspill. Vi måtte ut for å hente jentene en etter en. Først Kjerstin, som sto fast på Melhus med en buss som ikke fikk lov til å kjøre videre i uværet, så Andrea senere på kvelden. Hun sto fast på Flatåsen, der søppelbøttene fløy rundt, veiskiltene bøyde seg og containerne veltet i den sterke vinden. Bussene sto over hele byen, og alle broene var stengt. Men vi måtte jo få henne hjem. Strømmen var gått på Melhus også, så hun ble med hjem til oss. Det er tross alt bedre å sitte i skinnet fra en trillion levende lys foran vedovnen sammen med familien sin enn å sitte i stappmørket alene på en liten hybel.

131213-amundsenhosandreaHeldigvis var strømmen tilbake på Melhus neste morgen, mens her på Ler ble den borte i 34 timer.

Vi orket ikke sitte her i mørket i går kveld. Det ble så vanskelig for Andreas å få lest til eksamen, så vi tilbragte kvelden hos Andrea, med taco, brettspill og snop.

Sjekk gullungen som koser seg under dyna på sofaen sammen med klassens apekatt Alfred, med potetgull og Netflix på pc’n. —>

Amundsen sov over hos Andrea, mens Andreas, Kjerstin og jeg dro hjem og la oss.

Da vi våknet i morges var alt heldigvis i orden igjen.

**********

 

 

Andreas føler at det er viktig med kaffe og hårbalsam når han leser til eksamen.

131213-andreaslesertileksamen

Amundsen er som vanlig full av gullkorn. Noen av dem er mindre passende enn andre, men likevel så morsomme at han må tilgis. Torsdag kveld, mens stormen herjet som verst, så la mamma’n til kameraten hans ut en status på facebook om at taket på låven deres var blåst av. Så jeg sier til Amundsen (som sitter helt i sin egen verden og spiller på Kurioen sin, og meget mulig ikke fikk helt med seg essensen i det jeg sa): «Amund, taket på låven til Anders har blåst av!» Så ser han litt spørrende på meg og svarer: «Ja…? Å ka ska Æ gjør med DET, da?» Haha. Not so much, kanskje. Godt poeng.

Men jeg syns kanskje det manglet litt medfølelse der, da, og siden han vanligvis er en empatisk og omsorgsfull liten gutt, så tror jeg egentlig ikke at han registrerte hva jeg sa. Han ble litt mer sjokkert når jeg gjentok det, og syns det var litt skummelt og ganske så leit for kompisen.

**********

carcassonneI dag har Kjerstin og jeg spilt Carcassonne, og så har jeg vært flink husmor og bakt kolakaker. Det blir ikke jul uten kolakaker. Ikke uten pepperkaker heller, men det bakte vi tidligere her en dag.

pepperkaker

 Nå har jeg bare igjen fem sorter! Neida. Jeg driter i de sju. Det blir sikkert jul selv om jeg skipper sjakkrutene et år. Eller…?

Joda. Det blir jul uansett. Jeg har jo pyntet så fint her!

nissenetilmormorNissene til mormor har klatret ned fra loftet, og henger/sitter lett henslengt på stolen ute i entréen. Jeg vil ikke påstå at de sitter så pent, men pyntelig kan jeg muligens gå med på. Den største er litt tungt i ræva og har omtrent samme kroppsholdning som krompen og Mette-Marit. Han siiiiger liksom ned på setet, og nekter plent å rette seg opp. En sta gubbe.

Ellers så har musa på Flatåsen spist opp halvparten av alle nissene Andrea og Kjerstin har laget til meg oppigjennom de spede barneår. Det var en sorgens dag da jeg oppdaget det, for det var minner ment for å vare livet ut. Nå lå det bar rester av doruller og vatt igjen i eska, sammen med en drøy neve ris.

Heldigvis var ikke alt ødelagt. Det var noen igjen, og de står nå i vinduskarmen og fyller stua med magisk julestemning.

Men nå skal jeg nyte resten av lørdagskvelden, så får dere kose dere der ute i den store, vide verden!

toyline

Mandag og ny uke

By , 21. oktober 2013 10:53

Ny uke!

lørdagsgodtDenne helga var Kjerstin på seminar med SU, så jeg antar hun hadde ei fin og morsom helg.

Fredag var resten av oss på middag hos Andrea. Det var kjempekoselig! Når det var på tide å dra hjem, så ble Amundsen igjen for å overnatte. Det hadde de gledet seg til lenge, og jeg fikk bilde utpå kvelden av en stykk fornøyd seksåring liggende i senga med ei stor skål godteri, masse potetgull og Pelle Politibil på skjermen. Nora fikk være litt enebarn for en gangs skyld. Det tror jeg ikke har skjedd siden Amundsen ble født, og det virket som hun syns det var litt godt. Vi kjøpte inn julebrus og masse smågodt, og spadde frem opptil flere opptak av gamle Ylvis-sendinger.

Lørdag hentet vi Thea, Noras bestevenninne fra Kattem. Hun overnattet her helt til i dag, og de tok toget sammen med Andreas til Heimdal i morges. Derfra er det gangavstand til skolen. Jentene var kjempeflinke til å la Amundsen være sammen med dem, og jeg må si jeg ble temmelig imponert over hvor overbærende de var med ham innimellom!

minecraftJeg tror de har kost seg sammen, da, selv om minstemann nok satte tålmodigheten til de to eldste på prøve mer enn en gang. Det gikk mye i Kurio, både film på Netflix og spilling. De er litt småhekta på Minecraft for tida, og spiller både hver for seg og mot hverandre.

lommelyktAndreas og jeg tok turen oppi gata til Fremo leir.

Der hadde de utsalg av diverse militært utstyr, og vi fant mye fint til en rimelig penge.

Vi kom hjem med ei feltjakke, hansker/votter og lue til Andreas, en kikkert til Amundsen, ei sjarmerende lommelykt til meg, og en diger samekniv.

Lommelykta var min favoritt. Den fant jeg innerst i lokalet, i ei svær kasse full av sånne. Slitte, gamle, og prisløse. De var nok ikke ment for salg sånn opprinnelig.

De hadde splitter nye, i originalemballasje, til 20 kroner. Militærgrønne. Men jeg falt jo pladask for dette sjarmerende eksemplaret! Den prikk lik den jeg pleide å leke med hos mormor da jeg var lita; samme farge, like slitt og småbulkete.

Jeg fikk den for en tier. heart-pink-icon

Andreas ler litt av meg når jeg går rundt i huset og lyser i mørket med den, men Amundsen har full forståelse for min kjærlighet til den gamle lykta. Han syns den er veldig fin, og låner den gjerne.

Søndag var det Tv-aksjonen som sto på agendaen.

blimed

Vi hadde meldt oss til å gå med bøsse i nabolaget, og tok like gjerne med oss alle tre kidsa på turen.

Det var bare blide fjes som møtte oss i døråpningene, og det var gledelig å se hvor mange rause, omtenksomme mennesker som fins der ute.

Vi fikk endel kommentarer på at vi kom så mannsterke. «Ja, det er fra Tv-aksjonen, ja! Jeg har ventet på dere. Og så mange dere er!» Hehe. Joda. Vi tok det som en søndagstur, vi. En søndagstur med mening.

snøengelEllers så må man vel med litt mixed feelings innse at vinteren kommer snikende nå.

Jeg har registrert at snøen har dalt i enkelte deler av bartebyen, men her på Ler er det heldigvis ikke noe sånt å bekyme seg over ennå. bryn

Men kaldt begynner det å bli. Og ikke bør jeg vel være for kjepphøy. Det er vel ikke lenge til vi må frem med snøskuffa her også. Heldigvis har vi ikke store eiendommen å måke. Blir det for mye, så ansetter jeg bare en snøengel.

 smiley teehee

Jaja. Nå er vi i gang med ny uke, og den har jeg ikke mye planer for, gitt. Bare litt trening, strikking og sløving foran peisovnen. Har endel prosjekter å bli ferdig med på håndarbeidsfronten, så det er vel bare å henge i om jeg skal få det ferdig i god tid før jul.

Dere får ha en fin dag der ute!

En ny dag truer…

By , 26. februar 2013 09:27

God morgen, godtfolk!

Klare for en ny dag?  :w00t:

Jeg vet ikke helt om jeg er det, altså… Det kjennes ut som jeg er påkjørt av toget eller noe.

morgengymnastikkOm det kommer av at jeg ikke har vært utendørs på evigheter, at jeg ikke har fått trent regelmessig på who-knows-how-long, at jeg har en kronisk infeksjon som gir meg dårlig nattesøvn for tida, at jeg på grunn av den hersens infeksjonen må spise antibiotika og andre ekle piller i en liten evighet fremover, eller om det er psyken som har bestemt seg for å trekke litt ekstra i nervene mine for tiden, det vites ikke.

Mest sannsynlig er det vel en kombinasjon. Sukk…

Vi får se om det lar seg fikse. Kanskje en god kopp te, et hjemmebakt rundstykke med brunost og verdens beste Amund Elias i armkroken gjør susen…?

Hvis ikke får jeg sette på litt fet musikk og danse Zumba på stuebordet. bryn

Egentlig burde jeg finne på noe å gjøre. Kalenderen er altfor tom denne uka. Det er en smule uvant. Jeg pleier å ha mengder med aktiviteter på planen som holder hodet mitt opptatt nok til å «glemme» å fucke med nervene mine. Nå er jeg stuck in here. Jeg venter bare på våren, så jeg kan være litt out there også. Om så bare ute i hagen for en stakket stund. Men det er håp i hengende snøre; det regner ute, og som vi lærte i barnehagen, så er det sånn at regn smelter snø. Weee!

Torsdag skal Amundsen i barnehagen igjen. Med mindre stingene og ruren faller av tidligere, og han kan være med på utedager i lavvo med barnehagen. I så fall skal han få gå dit allerede i morgen. Han gleder seg til å dra dit igjen. Det er nok ikke mindre kjipt for ham å være stuck i heimen enn det er for meg. Selv om vi koser oss veldig sammen, altså. :heart:

Jaja. Kanskje blir jeg frisk snart, kanskje venter sol og varme dager med turer i skog og mark, kanskje finner jeg tid til å trene snart, og kanskje bestemmer huet mitt seg for å la nervene mine ligge i fred snart. Vi får håpe det. I mellomtiden får vi klistre på oss solfjeset og skinne gjennom skyene.

Det kan jo hende dagen blir bedre enn man tror…? :wassat:

 

Updates fra galehuset

By , 3. november 2012 11:24

Ja, her har det vært liv i heimen den siste tiden. Ikke akkurat noe jeg føler for å legge ut på nett til alles beskuelse, men for å si det sånn: jeg har vært temmelig sliten, redd, lei meg og frustrert. Nå ser det derimot ut til at ting kan løse seg etterhvert. Noe er iallfall godt på vei.

Nå må ingen tro at det har noe med meg og Andreas å gjøre, altså. Han er min klippe, min helt og min aller beste venn. Han står støtt gjennom alle stormer, og elsker meg og alle ungene våre på en måte som tillater oss å prøve, feile og tryne så hardt som bare denne gjengen kan…

Nok om det.

Plutselig kom vinteren til Trøndelag. I sin fulle prakt. Noen ganger kan vinteren være utrolig vakker; spesielt når hagen min ser slik ut:

Men vinteren kan også være farlig… :cwy:

Her om dagen greide undertegnede, ubetvilsomt verdens største klossmajor, å skli på isen og lande på bakhodet så det smalt. Jepp. Det smalt. Så høyt at de bak kommenterte det. «Oi! Den hørte vi! Det SMALT når hodet ditt traff bakken!» Jotakk. Jeg kjente da det… Det var tross alt MITT hode. :wassat:

Men ikke nok med at jeg falt, jeg måtte selvfølgelig gjenta hele stuntet en gang til. Kun fem timer etterpå. Enda jeg hadde byttet til bedre sko med bedre såler og allting. På vei til bussen for å gå på medlemsmøte i Trondheim SV greide jeg å skli som i en Donaldfilm, lande på bakhodet og bli liggende en stakket stund. Jeg trodde huet mitt skulle eksplodere, vettu! Men jeg kom meg på bena igjen, og med huet i fatle under armen entret jeg bussen med Kjerstin som støttekontakt.

Jeg sjanglet meg avgårde  på møtet, en smule redusert. Flere av mine kamerater sa at om de ikke hadde visst bedre, ville de trodd jeg var fullstendig drita. Og de oppfordret på det sterkeste å ta turen innom legevakta på vei hjem. Det var jeg altså bare IKKE særlig interessert i!

Men etter å ha ankommet heimen igjen, og det gikk fullstendig rundt, det kjentes som om hjernen skulle tyte ut ører og nese, og kvalmen begynte for alvor å melde sin ankomst, så dro Andreas meg med til legevakta likevel.

Det var ikke noe alvorlig galt med meg, men jeg hadde fått en hjernerystelse, og fikk beskjed om å holde meg i ro en ukes tid. Fantastisk. Holde seg i ro… Med fire unger i huset og syforening på gang to dager etterpå…? Neh. Tro’kke det. Det er fysisk umulig for et menneske som meg å holde meg helt i ro.

Nå går alt så meget bedre.

Jeg svimer nå rundt her med lett hodepine og en verden som snurrer litt mer enn den bør, men i morgen er uka gått, så da forventer jeg at ubehaget fordufter med et trylleslag.

Simsalabim!  :blink:

Ellers så er jeg ferdig med noen strikkeprosjekter siden sist.

Islenderen til Andreas, for eksempel! :w00t:

Den satt jaggu langt inne, men den ble omsider ferdig.

Og det var verdt alt styret, for den lykkelige eier har brukt den hver dag siden den ble ferdig.

Ja, jeg overdriver ikke, altså; han har faktisk ikke latt den ligge en eneste dag (!) siden den ble ferdig den 29.september!

   :heart:    Fineste raddismannen min    :heart:

Nå trenger han iallfall ikke å fryse seg blå på skolen. Og da var målet nådd.

Ellers så har jeg strikket kjole til Noras lillesøster, Amalie, som fyller ett år om en uke. Det var opprinnelig en bestilling fra hennes mor, men jeg tenkte det heller fikk bli bursdagsgaven fra oss.

Den ble kjempesøt. Fargene er overhode ikke som på bildene under, for mobilkamera, dårlig lys og håpløs fotograf er en dårlig kombinasjon. Kjolen er mer gammelrosa/babyrosa, og er stikket i DROPS baby merino. Den heter Little sister’s dress, og du finner mønsteret her.

Amund Elias har også fått ny genser.

Den tredje ullgenseren for sesongen.

Først strikket jeg en islender. Den KLØR! *sukk*

Faktisk klødde det så fælt at han kjente det på magen, GJENNOM to lag med bomull!

Så strikket jeg Osloanorakken. Ikke like ille som islenderen, men fortsatt: den KLØR! *dobbeltsukk*

En dag ringte barnehagen og sa at han satt i en krok i gangen og gråt store, våte tårer, mens han koste med kanutten. ulykkelig var han. De fant frem en tynn fleecegenser fra skapet hans, og da gikk det bedre.

Så startet jeg altså opp på prosjekt kløfri genser. Valget falt på denne, og jeg brukte DROPS Merino Extra Fine.

Han har ikke kommet med en eneste klage. Den klør altså IKKE. *oh joy*

For noen dager siden startet jeg opp med kjole til meg selv.

I brun Nepal.

Jeg er snart ferdig med den, og jeg er spent på om den kommer til å passe. Tidligere har jeg måttet strikke i str XXL for å få på meg klærne, men nå strikker jeg i L. Jeg orker ikke strikke en hel kjole, med flettemønster hele veien (!), for så å se at den blir for stor om noen måneder, når jeg har gått ned alt jeg har planer om.

Hvilken størrelse jeg bruker i dag er uvisst. Jeg har gått ned 19,2 kilo, og er veldig fornøyd. Men det er fortsatt 9 kilo igjen til jeg har nådd målet mitt. Hvilket er en maksimumsvekt med tanke på at jeg ønsker meg en bukplastikkoperasjon.

Men nå veier jeg 83,3 kilo, og det er mange smørpakker siden jeg var feit. Nå er jeg «bare» overvektig, med en bmi på 27,84.

Sånn er altså ståa per idag. I går var vi på skolepolitisk debatt mellom Venstres leder Trine Skei Grande og vår egen kjære Snorre Valen. En debatt jeg syns Snorre vant med god margin. Det var driiiitgøy!

Ungene var spredt for alle vinder, foruten Kjerstinsnuppa mi, som ikke uventet var på debatten. Andrea var på bursdagsfest, Nora hos oldemor Nora, og Amund Elias koste seg hos morfar og bestemor. Det hadde han gledet seg til! Spesielt siden onkel Steinar (14) og onkel Torbjørn (17) er de store heltene.

Nå er det vel på tide å hente dem, og så kanskje nyte det fine været. MED BRODDER!!! :blush:

tungsinn

By , 26. oktober 2012 09:23

snø

tung våt snø

faller som store

ustanselige

byrder fra himmelen

 

like overraskende hver gang

 

legger seg

som tunge tunge tepper

og dekker alt

farger

varme

lys

meg

 

snø kan flyttes

jeg koster den vekk fra trammen min

før den stenger meg inne

noen ganger må den skuffes vekk

med tunge tak

 

ryddes bort

legges til side

 

den kommer alltid tilbake

 

vinteren er her

 

med jevne mellomrom

fyller den meg

og tar over hele meg

 

vissheten om at

en sommer er på vei

langt der borte

i enden av smerten

holder meg i live

 

du finner meg under snøteppene

jeg er her fortsatt

 

såvidt

 

(Lene Noteng, 2012)

 

Oh, such madness!

By , 26. februar 2012 23:03

Wendy, I’m home! 

Vi er tilbake i Barteby.

Weheey!

:w00t:

Nå er det jo ikke så sikkert at det er så mye å hoppe i taket over.

Jeg mener; hva venter oss i den kalde, skumle og litt sånn passe kjipe hverdagen? Som er bedre enn det vi dro fra?

La meg se…

BORTEBY: familie og venner man «aldri» ser, sol, vår (*elsk!*), varme, fri, kosevin, sushilag, cacheturer, bekymringsløse dager…

BARTEBY: vinter, snø, mer snø, enda mer snø, husarbeid, klesvask, mer klesvask, enda mer klesvask, ikke mer sushi og vin midt i uka, stress og bekymringsfulle dager…

Ja, bekymringsfulle dager. Det var det jeg sa, ja.

 

Det er faktisk nok å bekymre seg over om dagen! Ting går ikke helt etter planen hverken på hjemmebane eller bortebane, serru.

For det første så greide en bondemann med traktor å rive innerskjermene av bilen da han skulle trekke oss opp fra et jorde vi hadde sklidd uti fordi han hadde skrapa veien sin men ikke strødd den. Dustebondemann!

Så greide «noen» å knekke oljepeileren så den ene biten datt nedi oljetanken på bilen… Nei, det var IKKE meg.

Amundsen ble syk midt i ferieuka; han fikk influensa, med hodepine og muskelsmerter, samt over 40 i feber i fire døgn.

Han hostet faktisk så mye at han begynte å spy. Mye. Inni bilen. Urk! Det luktet død og grønne smådjevler inni selv etter at Andreas hadde vasket opp, men svigerfar  hadde noe rensegreier, og de fikk ut lukta etter mye styr og en natts lufting. Oh, joy!

Og så ble serveren vår hacket midt i uka, sånn at stakkars Andrea (som var hjemme alene hele uka) mistet nettilgangen. Og det er litt krise når man er 16 år og avhengig av facebook og sånt. Nemlig!

Men nå er vi hjemme. Og det er nå vi skal begynne å rydde opp i dritten.

Fikse serveren. – og skifte passord…

Bruke penger vi ikke har på nye skjermer og ny peilepinne til bilen; penger vi iallfall ikke har nå som det lå avslag på bostøttesøknaden vår i posten og ventet på oss; avslag fordi de tok utgangspunkt i hva Andreas tjente i full jobb i forfjor, og ikke det han faktisk har nå som han studerer på heltid. DUSTEKONTOR! Grrr…

Pleie gullungen som ikke lenger har feber, men som ikke «får te å lokt eiller nåkka» fordi nesa er potte tett, og «ikke rækk å drikk å spis nåkka» fordi han bare hoster og brekker seg.

I tillegg så har vi alt ståheiet rundt Lysbakken og Jenteforsvaret som fyller media. Det er liksom ikke måte på hvor mye de blåser det opp, hvor mye opposisjonen utnytter det og hvor mange pessimister det er der ute som mener ditt og mener datt.

Det begynner å bli irriterende. JA, det er gjort en tabbe. JA, det var idiotisk å gjøre det på den måten. Men Lysbakken er ikke noen kjeltring. Han tar det hele og fulle ansvaret for det som har skjedd. Han har bedt om unnskyldning. Og han har tydelig vist at han er oppriktig lei for det. Det er ikke noen SVÆR sak! Ingen stor skandale, slik media og opposisjonen prøver å blåse det opp til å bli. Drive på sånn… Ønske ham ut av departementet…? Hæ? Han gjør jo en fantastisk bra jobb! Jeg vet ikke om noen som kan fylle skoene hans.

Jeg er fortsatt ikke i tvil om at det er riktig å velge ham som leder av SV, og jeg er stolt av å ha ham til å representere det partiet jeg er så glad i og er en del av. Han kommer til å være en verdig arvtaker etter Kristin. Nemlig!

 

 Men ELLERS er alt bare allers!

Jeg er hekta på Wordfeud (som ca 90% av folka på facebook og twitter).

Det er dødsgøy! Weee!

Jeg elsker Scrabble, jeg elsker min fiiiine Samsung Galaxy S2, og jeg elsker å være sosial. Og nå kan jeg kaste alt det der oppi en bolle blande det. Hoho!

Det var en luring som fortalte meg at det gikk an å spille i en liga. (Han er forresten helt umulig å slå, han!) Jeg googlet litt og fant ut av det. Tror jeg.

Så meldte jeg meg på. :wassat:

Tro om det var så lurt…? Nå må den stakkars luringen (og omtrent ørtogfjørti andre) lide for det. Jeg må nemlig trene. Hardt. Det har jeg hørt er lurt foran turneringer.

Kan jo ikke risikere å bli støl. :whistle:

Dessuten er jeg ikke særlig god, og jeg vil jo ikke drite meg helt ut når turneringen starter.

DET VILLE VEL IKKE DERE HELLER!? ELLER…!!!!??? :pinch:

Det var alt jeg hadde på hjertet. Hadet.

Eller, forresten… Jeg legger ut noen flere bilder fra ferien.

Advent…?

By , 30. november 2011 11:41

I dag er den siste dagen i november.

I morgen er det desember, og hagen min ser slik ut:

GRØNN! :blink:

*****

Den fine kjæresten min som Amundsen og Kjerstin hjalp meg å bygge, han er det ikke mye igjen av, gitt.

Ikke mye attitude og engasjement å spore hos ham idag,  får’n si… :wassat:

*****

Dette blir ei rar adventstid. Uten snø og greier. Nora og Amund Elias kommer til å gå bananas snart; de har ventet en evighet på all den fine snøen som skulle gi dem så mange fine akebakker, snømenn, snølykter og skiturer.

Nå må jeg innrømme at jeg syns det er deilig med plussgrader og bar asfalt, for jeg er ikke noen fan av kulde, sørpe og glattis. Det ville vært deilig med en kort vinter til en forandring.

Bare ikke skjebnen kommer og biter oss i ræva og gir oss snø langt inn i juli! *grøss*

Men noe må jo være rav ruskende galt. Slike klimaendringer kan ikke være tilfeldige.

Den tanken legger en solid demper på min umiddelbare glede over å slippe snømåking, skrensing i rundkjøringer og tjukke ullvotter så lenge som mulig. Det er nemlig ikke normalt! Det hjelper ikke lenger at noen retter pekefingre, det hjelper ikke at andre stikkerhodet i sanden, og det hjelper ikke å benekte at vi er iferd med å ødelegge planeten vår. Det hjelper ikke å krangle; noe må gjøres! Snart!

Og vi bør kanskje begynne med oss selv. Se på hva vi kan gjøre. Her i landet. Og løsningen ligger IKKE i å gå tilbake på klimaløfter vi har gitt, selv om det er både dyrt, ressurskrevende og krever nytenking. Vi har både penger, ressurser og hjerner nok til å greie å kutte klimagassutslippene med det som er nødvendig. Grådighet, naivitet og feighet ødelegger våre barns fremtid, og det burde da være grunn nok til å ta klimaproblematikken på alvor…?

Og trenger du flere bevis…!!? Se ut vinduet ditt, menneske! Gå deg en tur og kjenn på den varme mangelen av adventstemning!

O skrekk. Det er snart november…

By , 26. oktober 2011 09:30

 God MÅÅÅÅÅÅÅÅÅR’N!!!

************

God morgen, alle sammen!

God morgen, far og mor.

God morgen, lille søster.

God morgen, storebror.

God morgen, trær og blomster,

og alle fugler små.

God morgen, kjære, lyse sol

på himmelen klar og blå.

Hei hå!

Ja, for nå er det jo så mye blomster i våkning der ute… Juhuuu!!! – not.

Men himmelen er iallfall vakker i morgentimene nå på høsten. En fattig trøst når man vet at snøen, isen og slapset er rett rundt hjørnet, men likevel en trøst.

*******************

Idag skal jeg passe Per Mikael, babyen til ei venninne, mens hun er i et møte.

Det blir koooooselig! :heart:

Og så skal jeg strikke mer på genseren min!

Jeg er ferdig med bolen opp til armhulene, og så er jeg  igang med den ene armen, og halvveis på den andre.

Weee!  :w00t:

Kanskje er det håp for at jeg kan møte snøen, isen og slapset godt forberedt i år…?

*****************

Den blir iallfall deilig, myk og varm.

Spørsmålet er vel heller om den passer… Jeg bruker normalt str XL, men siden jeg strikker så tett som jeg gjør, og siden jeg liker dem litt lange både i bole og ermer, så strikker jeg den i XXL. Det bare bli bra, det.

Jaja, folkens. Da får dere ha en fin høstdag der ute. Og pass dere så ikke snøen kommer og tar dere!

Panorama Theme by Themocracy

This site is protected by WP-CopyRightPro